Støl

Se også: Stølhet

Hovedartikkel: Setring

En støl var en melkeplass i utmarka som lå nær nok til gården til at budeia kunne gå frem og tilbake. Prosessen kalles «støling», i motsetning til «setring». Det var derfor ingen bygninger for melkestell på en slik støl, men det var vanlig at kyrne ble satt inn i et sommerfjøs om natta. Ofte lå dette sommerfjøset i gjerdet rundt innmarka.

Gammel støl i Seljord.

Var beitet eller melkeplassen så langt fra gården at det ikke var mulig å gå fram og tilbake hver gang det skulle melkes, ble melkeplassen en seter. Det var da oppført hus slik at budeia kunne overnatte.

Dette var typisk drift av ei seter som ikke lå alt for langt unna gården: Budeia gikk til setra om ettermiddagen, utførte kveldsmelkinga, overnattet, tok morgenmelkinga og gikk deretter hjem med melka i et melkespann. Så deltok hun i arbeidet hjemme på garden før hun igjen gikk til setra.

Stedvis ble betegnelsen «støl» brukt synonymt med «seter», og artikkelens illustrasjon henviser til en slik lokalitet.

«Støl» kommer av norrønt stǫðull som har samme rot som standa i betydningen «der kyrne står under melking». Ordet finnes i ulike dialektvarianter som «støl», «støyl», «stule», «stil» og «staule». I Sunnhordland brukes ordet som verb - dyrene «støler seg» når de samler seg for å drikke eller melkes. På Vestlandet, i Valdres, i øvre Hallingdal og Telemark brukes «støl» synonymt med «seter», også om såkalte fullsetre der det både er fast bosetting om sommeren, og melken foredles på stedet til ost og smør. I Gudbrandsdalen og i Hedmark brukes til dels «stil» eller «stule» om selve setervollen.