Stortingsvalget 1912
Stortingsvalget 1912 ble avholdt i Norge i 1912 som direkte valg til det 62, 63., og 64. ordentlige Storting.
20. oktober 1912 - 10. februar 1913 | |||
---|---|---|---|
123 mandater på valg, 62 trengs for flertall | |||
Valgdeltakelse | 64,45 % av 827 274 stemmeberettigede | ||
Forgrunnsfigur | Gunnar Knudsen | Jens Bratlie | Christopher Hornsrud |
Parti | V | H | Ap |
Stemmer | 37,1 %
|
30,8 %
|
24,4 %
|
Mandater | |||
Forgrunnsfigur | Johan Castberg | Bernhard Hanssen | |
Parti | Arbeiderdemokratene | FV | |
Stemmer | 4,9 %
|
||
Mandater | |||
Sittende regjering | Bratlie | ||
Ny regjering | Knudsen II | ||
Valgordning
redigerValget ble holdt 21. oktober 1912, med unntak av Kristiansund, der valget ble holdt 20. oktober. Valget var et flertallsvalg i enmannskretser, et valgsystem som ble endret ved valget i 1921, da forholdstallsvalg ble innført. 123 representanter ble valgt inn på Stortinget. I valgkretsene der ingen hadde oppnådd flertall av stemmene ble det holdt omvalg Det var alminnelig stemmerett for alle menn over 25 år, mens kvinnenes stemmerett var begrenset til dem som hadde egen inntekt av en viss størrelse.
60 representanter ble oppnevnt ved første valg: 42 fra landkretsene og 18 fra kjøpstedene. De øvrige 63 ble oppnevnt ved omvalg 11. november 1912. Valget i Tune ble forkastet. Der ble det holdt omvalg 10. februar 1913. Det 62. ordentlige storting ble åpnet 23. januar 1913.[1]
Politikk
redigerValgets store vinner var Venstre som økte sin oppslutning med nesten 10 % og fikk 76 representanter på Stortinget, inkludert Arbeiderdemokratene. Johan Castberg ble valgt både fra Søndre Gudbrandsdalen krets og fra Toten. Hans vara møtte for Toten valgkrets.
Jens Bratlies regjering (H/FV) ble i januar 1913 avløst av Gunnar Knudsens andre regjering (V).
Valgprogram
rediger- Hvad Arbeiderpartiet vil. xx#: Det norske arbeiderparti. 1912.
Parti | Stemmer | % | Mandater | +/– | |
---|---|---|---|---|---|
Venstre | 195 526 | 39.99 | 70 | +24 | |
Arbeiderdemokratene | 6 | +4 | |||
Høyre | 162 074 | 33.15 | 20 | –21 | |
Frisinnede Venstre | 4 | –19 | |||
Arbeiderpartiet | 128 455 | 26.27 | 23 | +12 | |
Riksmålspartiet | 1 033 | 0.21 | 0 | New | |
Avholdspartiet | 884 | 0.18 | 0 | 0 | |
Uavhengige venstre | 528 | 0.11 | 0 | 0 | |
Kirkepartiet | 367 | 0.08 | 0 | 0 | |
Wild votes | 36 | 0.01 | – | – | |
Totalt | 488 903 | 100.00 | 123 | 0 | |
Gyldige stemmer | 488 903 | 98.74 | |||
Ugyldige/blanke stemmer | 6 254 | 1.26 | |||
Totalt antall stemmer | 495 157 | 100.00 | |||
Stemmeberettigede/valgdeltagelse | 809 582 | 61.16 | |||
Kilde: Nohlen & Stöver |
Parti | Prosent av stemmene (%) | Endring i forhold til 1909 | Mandat | Endring i forhold til 1909 |
---|---|---|---|---|
Høyre og Frisinnede Venstre | 33,0 | -8,4 | 24 | -40 |
Arbeiderpartiet | 26,2 | +4,7 | 23 | +12 |
Venstre | 40,2 | +9,5 | 76 | +30 |
Arbeiderdemokratene | 0 | -3,6 | 0 | -2 |
Riksmålspartiet | 0,2 | +0,2 | 0 | 0 |
Avholdspartiet | 0,2 | -0,8 | 0 | 0 |
Uavhengige venstre | 0,1 | -0,3 | 0 | 0 |
Kirkepartiet | 0,1 | -0,7 | 0 | 0 |
Total | 100 | 0 | 123 | 0 |
Det finnes ulike anslag over oppslutning fordelt på parti. Kandidatenes partitilhørighet er antatt.[4]
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. 1915. s. 689.
- ^ «Stortingsvalg. Godkjente stemmer etter parti/valgliste». Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Stortingsvalg. Valgte representanter, etter parti. 1906-2001». Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 76.