Wikipedia

Sumpsypress

planteart
(Omdirigert fra «Sumpsypresslekten»)

Sumpsypress (Taxodium distichum) er et bartre i sypressfamilien som vokser i Nord-Amerika. Antall arter i slekta Taxodium varierer mellom én og tre i ulike oversikter. Det er ikke mulig å påvise genetiske forskjeller mellom de tre formene, og i denne artikkelen betraktes de som varieteter av samme art.

Sumpsypress
Sumpsypress (var. distichum)
med spansk mose i Texas
Nomenklatur
Taxodium distichum
L. Rich.
Populærnavn
sumpsypress
Klassifikasjon
Rikeplanter
Divisjonkarplanter
Klassenakenfrøede planter
Ordenbartrær
Familiesypressfamilien
Økologi
Habitat: våte steder
Utbredelse:
Utbredelsen til var. distichum
Utbredelsen til var. mexicanum

Trærne kan bli opptil 50 meter høye og ha en stammediameter på flere meter. Det er som regel én rett stamme som er fortykket nederst. Krona er kjegleformet på unge trær, men flatere eller uregelmessig på eldre. På voksesteder som regelmessig oversvømmes, utvikles ånderøtter, «knær», som stikker opp over marka og tilfører oksygen til rotsystemet.[1][2]

Nålene er flate og sitter spredt, ofte i to rekker. Lengst mot nord felles nålene om vinteren, men lenger sør er trærne eviggrønne, eller halvt eviggrønne. Trærne er sambu med adskilte hann- og hunnblomster på samme tre. De kulerunde konglene er 1,5–4 cm i diameter. De modnes og sprekker opp i løpet av en vekstsesong.[1][2]

Varieteter

rediger

I eldre systematikk ble tre arter anerkjent i slekta Taxodium: T. distichum, T. ascendens og T. mucronatum. Utbredelsen til T. ascendens ligger i sin helhet innenfor utbredelsen til T. distichum, og det finnes mellomformer som ikke lar seg sikkert bestemme. I nyere systematikk er det derfor vanlig å betrakte T. ascendens som T. distichum var. imbricarium. Det er ingen genetiske forskjeller mellom de tre formene, og Denny og Arnold (2007) og Adams et al. (2012) mener at T. mucronatum skal benevnes T. distichum var. mexicanum. I Farjon (2013) og Tiwari et al. (2012) opprettholdes likevel T. mucronatum som en egen art.[3][4][5][6][7]

var. distichum

rediger

Trærne blir opptil 50 m høye med en stammediameter på 4 m. Barken er trevlete, rødbrun til lysebrun med mange grunne furer. De 5–17 mm lange nålene sitter i to rekker. Nålene faller av om vinteren i tempererte strøk, men sitter på ett år eller lenger i subtropisk klima.[8][9]

Varieteten vokser langs elver i flatt landskap på steder som regelmessig oversvømmes. Jorda er mettet med vann og må ikke ha lavere pH enn 5,5. Omtrent 90 prosent av alle naturlige trær vokser lavere enn 30 moh. I Mississippi-dalen finnes den opptil 150 moh., og på Edwardsplatået i Texas finnes noen isolerte bestander 300–450 moh. På den atlantiske kystsletta utvikler var. distichum seg best langs «røde» elver, som transporterer næringsstoffer fra høyereliggende områder. Den finnes også ved elvemunninger, men tåler lite salt.[10]

Sumpsypress i snever betydning (var. distichum) vokser sammen med trær som Nyssa biflora, rødlønn, Magnolia virginiana, oksemagnolia, ambratre, eik, ask og furu. De fleste trær i Sørstatene er dekket av epifytten spansk mose, som tilhører ananasfamilien. I undervegetasjonen finnes blant annet oksidentkulebusk, giftsumak, bred dunkjevle, kristtorn, korsved, Lyonia, starr, gras og bregner.[10]

Frøene etes av villkalkun, ekorn, gulbrynkjernebiter og brudeand. De var også viktige for den utdødde carolinaparakitten. Store, gamle trær er et unikt habitat. Hvithodehavørn og fiskeørn bygger reir i tretoppene. Gulstrupeparula leter etter føde i den spanske mosen. Plommeparula bygger reir i hulrom på ånderøttene. Maller gyter i hule sypresstokker som ligger under vann.[10]

Utbredelsen omfatter kystslettene fra sørlige Delaware til sørlige Florida og videre langs golfkysten til sørøstlige Texas. Den vokser nordover i Mississippi-dalen til sørøstlige Oklahoma, sørøstlige Missouri, sørlige Illinois og sørlige Indiana.[10]

var. imbricarium

rediger

Trærne blir opptil 40 m høye med en stammediameter på 2 m. Barken er brun til lysegrå, og den er tykkere og har dypere furer enn hos de andre varietetene. De 3–10 mm lange nålene har en opprett vekst og sitter ikke i to rekker.[11][9]

Varieteten forekommer nesten alltid lavere enn 30 moh. Den vokser i grunne dammer og langs «svarte» elver, som har surt vann med høyt innhold av oppløste tanniner. Den vokser i motsetning til var. distichum sjelden ute i elver. Jorda er næringsfattig og må ikke ha høyere pH enn 6,8. Den vokser som regel sammen med Nyssa biflora. På de tørreste stedene kommer furu, rødlønn, Magnolia virginiana og Gordonia lasianthus inn. I busksjiktet vokser blant annet oksidentkulebusk, Cyrilla racemiflora, kristtorn, korsved, Forestiera acuminata og Morella cerifera. Utbredelsen strekker seg fra sørøstlige Virginia sørover til sørlige Florida og vestover til sørøstlige Louisiana.[10]

var. mexicanum

rediger

De høyeste trærne er 35–40 m høye. Det hevdes at Árbol del Tule i delstaten Oaxaca er det treet i verden som har størst stammediameter. Ulike utregninger angir en diameter på 11,62 eller 9,38 m. Varieteten er svært lik var. distichum. De viktigste forskjellene er at konglene er mindre, at den sjelden utvikler ånderøtter, at nålene har like mange spalteåpninger på begge sider og at den ikke tåler frost. Den er ikke helt eviggrønn og kan miste nålene i lange tørkeperioder.[12]

Den skiller seg økologisk fra var. distichum ved at den også kan vokse på steder der jorda ikke er mettet med vann. Den har et ganske dypt rotsystem som når ned til grunnvannet. Varieteten er vanlig i kantskog langs elver der den kan vokse i rene bestander, eller sammen med trær som Platanus, Populus, Salix og Ficus. Den vokser opptil 2700 moh. Utbredelsen omfatter store deler av Mexico, og den finnes også i Guatemala og i Texas ved bredden av Rio Grande.[6]

Økonomisk og kulturell betydning

rediger

Trevirket er svært motstandsdyktig mot råte og brukes blant annet til bygningstømmer, gjerder, båter, påler i elveforbygninger, møbler og takspon. I tømmerhandel skilles det ikke mellom var. distichum og var. imbricarium. Plantede eksemplarer av sumpsypress vokser fint også på steder der jorda ikke er mettet av vann, og var. distichum overlever vinteren i områder i nordøstlige USA og sørlige Canada der temperaturen synker under −30 °C.[10]

Det uvanlige utseendet gjør at sumpsypress plantes som prydtre mange steder i verden, og i Kina blir alle tre varietetene også plantet som tømmertrær. Både i Sverige og Danmark finnes det opptil 20 m høye trær som tilhører var. distichum. Den er ikke vanlig i Norge, men kan dyrkes i kyststrøkene i Sør-Norge (herdighetssone 3). Den mindre hardføre var. imbricarium kan bare dyrkes nordover til sørlige og vestlige England. Den sistnevnte varieteten har en kultivar, 'Nutans', med hengende skudd.[13][14][15]

Navnet til var. mexicanum i nahuatl er ahuehuete, «den gamle vannmannen». Aztekerne og kanskje andre folkeslag plantet treslaget i grunne innsjøer. Deretter fylte de jord mellom stammene og omformet slik innsjøene til dyrket mark. Tenochtitlan, i sin tid en av de største byene i verden, ble på denne måten anlagt i Texcocosjøen.[12]

Overordnet systematikk

rediger

Sumpsypress ble tidligere regnet til sumpsypressfamilien (Taxodiaceae), men genetiske og morfologiske studier viser at denne familien ikke er en naturlig gruppe. Sumpsypress og alle andre arter i sumpsypressfamilien, unntatt skjermtre (Sciadopitys), er derfor flyttet til sypressfamilien (Cupressaceae). De nærmeste slektningene til sumpsypress er Cryptomeria og Glyptostrobus.[1][16]

Fossiler

rediger

Slekta hadde en mye større utbredelse fra kritt til pleistocen og vokste da i Europa, Øst-Asia og andre steder i Nord-Amerika. Det er også funnet rester etter Taxodium i lag fra paleogen på Svalbard.[3][17][18]

Det er vanskelig å skille mellom pollen fra Taxodium og Glyptostrobus, og i palynologiske studier fra Europa blir slikt pollen ofte bare kalt «Taxodium-type» uten at en tar stilling til hvilken slekt det dreier seg om. Begge slektene er kjent fra makrofossiler fra miocen funnet i Europa, men Biltekin et al. (2015) antar at yngre pollen stort sett er Glyptostrobus. Fossil Taxodium-ved med en alder på 514 000 år er likevel funnet ved Roma.[19][20] I Georgia er de yngste funnene av Taxodium-pollen fra karangatian mot slutten av midtre pleistocen.[21]

Galleri

rediger
  •  
    Bark var. distichum
  •  
    Bark var. imbricarium
  •  
    Nåler var. distichum
  •  
    Nåler var. imbricarium
  •  
    Ånderøtter var. distichum lengst sør i Illinois
  •  
    Kongler var. distichum
  •  
    Var. mexicanum i Nuevo León
  •  
    Fossil av Taxodium dubium fra miocen i Tyskland

Referanser

rediger
  1. ^ a b c «Taxodium». The Gymnosperm Database. Besøkt 23. mai 2018. 
  2. ^ a b «Taxodium». Flora of North America. Besøkt 23. mai 2018. 
  3. ^ a b Y. Tsumura m.fl. (1999). «Genetic diversity and differentiation of Taxodium in the south-eastern United States using cleaved amplified polymorphic sequences». Heredity (83): 229–238. ISSN 0018-067X. doi:10.1038/sj.hdy.6885810. 
  4. ^ G.C. Denny og M.A. Arnold (2007). «Taxonomy and nomenclature of baldcypress, pondcypress, and montezuma cypress: one, two, or three species?». HortTechnology. 17 (1): 125–127. ISSN 1943-7714. 
  5. ^ R.P. Adams m.fl. (2012). «Taxodium (Cupressaceae): one, two or three species? Evidence from DNA sequences and terpenoids» (PDF). Phytologia. 94 (2): 159–168. ISSN 0031-9430. 
  6. ^ a b A. Farjon (2013). «Taxodium mucronatum». The IUCN Red List of Threatened Species. doi:10.2305/IUCN.UK.2013-1.RLTS.T34029A2840943.en. 
  7. ^ S.P. Tiwari m.fl. (2012). «Comparative palynology and wood anatomy of Taxodium distichum (L.) Rich. and Taxodium mucronatum Ten.». Plant Systematics and Evolution. 298 (4): 723–730. ISSN 2199-6881. doi:10.1007/s00606-011-0582-4. 
  8. ^ «Taxodium distichum var. distichum». Flora of North America. Besøkt 23. mai 2018. 
  9. ^ a b «Taxodium distichum». The Gymnosperm Database. Besøkt 23. mai 2018. 
  10. ^ a b c d e f L.P. Wilhite og J.R. Toliver. «Baldcypress». Silvics of North America. Besøkt 23. mai 2018. 
  11. ^ «Taxodium distichum var. imbricarium». Flora of North America. Besøkt 23. mai 2018. 
  12. ^ a b «Taxodium mucronatum». The Gymnosperm Database. Besøkt 23. mai 2018. 
  13. ^ «Taxodium». Flora of China. Besøkt 23. mai 2018. 
  14. ^ A. Mitchell (1977). Trær i skog og hage. Oversatt av I. Gjærevoll. Tiden. s. 94. ISBN 82-10-01282-7. 
  15. ^ Det Norske hageselskap (1998). Hageselskapets sortsliste (9 utg.). Oslo: Grøndahl Dreyer. s. 22–23. ISBN 82-504-2454-9. 
  16. ^ K. Mao m.fl. (2012). «Distribution of living Cupressaceae reflects the breakup of Pangea». Proceedings of the National Academy, USA. 109 (20): 7793–7798. ISSN 1091-6490. PMC 3356613  . PMID 10898782. doi:10.1073/pnas.1114319109. 
  17. ^ L. Kunzmann m.fl. (2009). «The genus Taxodium (Cupressaceae) in the Palaeogene and Neogene of Central Europe». Review of Palaeobotany and Palynology. 153 (1–2): 153–183. ISSN 0034-6667. doi:10.1016/j.revpalbo.2008.08.003. 
  18. ^ D. Uhl m.fl. (2007). «Fossil leaves as palaeoclimate proxies in the Palaeogene of Spitsbergen (Svalbard)». Acta Palaeobotanica. 47 (1): 89–107. ISSN 0001-6594. 
  19. ^ D. Biltekin m.fl. (2015). «Anatolia: a long-time plant refuge area documented by pollen records over the last 23 Million years» (PDF). Review of Palaeobotany and Palynology. 215: 1–22. ISSN 0034-6667. doi:10.1016/j.revpalbo.2014.12.004. 
  20. ^ D. Magri m.fl. (2017). «Quaternary disappearance of tree taxa from Southern Europe: timing and trends». Quaternary Science Reviews. 163 (1): 23–55. ISSN 1095-8339. doi:10.1016/j.quascirev.2017.02.014. 
  21. ^ I. Shatilova m.fl. (2011). The history of the flora and vegetation of Georgia (South Caucasus) (PDF). Tbilisi: Georgian National Museum: Institute of Paleobiology. ISBN 978-9941-9105-3-1. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Sumpsypress&oldid=23176343»
  NODES
Intern 1
os 29