Suzanne Curchod
Suzanne Curchod (født 2. juni 1737 i Crassier i kanton Vaud i Sveits, død 6. mai 1794) var en fransk (opprinnelig sveitsisk) salongvertinne og forfatterinne, gift med Jacques Necker. Hennes salong var en av de mest berømte før den franske revolusjon.
| Suzanne Curchod | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Suzanne Curchod 2. juni 1737[1]  Crassier | ||
| Død | 15. mai 1794[2][1] (56 år) Beaulieu Castle (Lausanne) | ||
| Beskjeftigelse | Skribent, salongvertinne, sosietetsperson | ||
| Ektefelle | Jacques Necker (1764–) | ||
| Barn | Germaine de Staël | ||
| Nasjonalitet | Sveits Frankrike | ||
| Gravlagt | Coppet Castle (mausoleum)[3] | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerSuzanne Curchod var datter til den fattige pastoren i landsbyen Crassier i kantonen Vaud i Sveits og fikk en fin utdannelse i hjemmet. I 1757 møtte hun historikeren Edward Gibbon, som forelsket seg i henne, og senere beskrev henne som lærd uten pedanteri, livlig i konversasjon, ren av sentiment, elegant i manerer.[4] Han ville gifte seg med henne, men foreldrenes misbilligelse på begge sider og Gibbons egen vakling, og Suzannes uvilje til å forlate Sveits og flytte til England, kullkastet dette prosjektet.[4][5] Gibbon brøt forlovelsen i 1762, mellom hennes foreldres død i henholdsvis 1760 og 1763.[4]
Hun giftet seg så i 1764 med den sveitsiske finansmannen Jacques Necker og ble mor til Germaine de Staël. I 1776 ble hennes ektemann Frankrikes finansminister, selv om han var protestant og utlending, noe som i stor grad er blitt ansett for å bero på hennes salong.
Salongvertinne
redigerSuzanne Curchod holdt en salong med kunst og litteratur som tema som samlet Paris-sosietetens mest innflytelserike medlemmer, og regnet Jean-François Marmontel, Jean-François de La Harpe, Georges-Louis Leclerc de Buffon, Melchior Grimm, Gabriel Bonnot de Mably, Bernardin de Saint-Pierre, Diderot og d'Alembert blant sine jevnlige besøkere; også salongkolleger som Marie Thérèse Geoffrin og Marie Anne du Deffand besøkte hennes salong i egenskap av eksil-sveitsere.
Det var under en av Madame Neckers middager at en gruppe litterater først drøftet finansieringen av en statue av Voltaire som kunne utføres av skulptøren Jean-Baptiste Pigalle. Hans statue av en naken Voltaire ble ferdig i 1776, og er nå i Louvre.[4] Madame Necker hadde også brevkorrespondanse med Grimm, Buffon, Thomas, Marmontel og andre litterater særlig mens de var borte fra Paris.
Da Jacques Necker ble avskjediget i 1790, vendte hun med ham tilbake til Sveits.
Hennes aktive selskapsliv og hennes ektemakes misbilligelse av kvinnelige forfattere gjorde at hennes publiserte skrifter er få; hun utgav Mémoire sur l'Etablissement des hospices (1786) og Réflexions sur le divorce (1794).
Suzanne Curchod grunnla barnesykehuset Necker-Enfants Malades Hospital i Paris i 1784.
Verker
rediger- Mémoire sur l'établissement des hospices
- Des inhumations précipitées, 1790
- Réflexions sur le divorce, Lausanne 1794
- Mélanges (1798–1801)
Litteratur
rediger- Gabriel Paul Othenin de Cléron d'Haussonville: Le Salon de Madame Necker. 2 bind. – Paris: Calmann-Lévy, 1882
- (de) Valérie Cossy: «Necker [-Curchod], Suzanne» i Historisches Lexikon der Schweiz
Referanser
rediger- ^ a b Autorités BnF, BNF-ID 13510778h, besøkt 10. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ FemBio-Datenbank, FemBio-ID 20536, besøkt 5. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.tombes-sepultures.com[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c d de Cléron, Gabriel Paul Othenin (Comte d'Haussonville). The Salon of Madame Necker. Trans. Henry M. Trollope. London: Chapman and Hall, 1882.
- ^ "Suzanne Necker". Encylopedia Britannica. Accessed Nov. 8, 2015.