Sveits i Eurovision Song Contest
Sveits debuterte i Eurovision i 1956 og har deltatt 64 ganger. Sveits har vært borte fra konkurransen ved fire anledninger: 1995, 1999, 2001 og 2003. Landet har vunnet Eurovision Song Contest tre ganger: på hjemmebane i 1956 med Lys Assia, i 1988 med Celine Dion og i 2024 med Nemo. Sveits har kommet sist hele ni ganger og har fått null poeng fire ganger – like mange som Norge og Østerrike.[1]
Sveits i Eurovision Song Contest | |||
---|---|---|---|
Kringkaster | SRG SSR | ||
Nasjonal finale | Intern utvelgelse (2018–) Die grosse Entscheidungsshow (2011–18) Concours Eurovision (1956–2004) | ||
Deltakelse | |||
Deltatt | 64 ganger (53 finaler) per 2024 | ||
Første år | 1956 | ||
Beste resultat | Førsteplass (1956, 1988, 2024) | ||
Dårligste resultat | Sisteplass (1964, 1967, 1974, 1998, 2011) Sist i semifinale (2004, 2010, 2015, 2016) |
Etter innføringen av semifinaler i 2004, har Sveits kvalifisert seg til finalen ved 8 av 19 anledninger. I 2019 klarte landet å kvalifisere seg til finalen for første gang siden 2014, og fikk sin beste plassering på 26 år med en fjerdeplass. Siden fulgte tre nye år med finaleplasser, blant annet en tredjeplass i 2021 – landets beste plassering på 28 år.
Historikk
redigerSveits er på flere måter Eurovision Song Contests hjemland. I kjølvannet av andre verdenskrig ønsket Den europeiske kringkastingsunion, som for øvrig har hovedkvarter i Sveits, å skape et samlende, felleseuropeisk tv-program som kunne promotere organisasjonen. Etter forslag fra den sveitsiske fjernsynsmannen Marcel Bezençon falt til slutt valget på en internasjonal sangkonkurranse, inspirert av den italienske Sanremo-festivalen. Den første finalen gikk av stabelen i Lugano i Sveits 24. mai 1956, med syv deltakende land. Ikke bare var Sveits vert, landet vant også konkurransen med Lys Assia og sangen «Refrain».[2] Lys Assia representerte også Sveits i 1957 og 1958, og hun ble Eurovision Song Contest grande dame frem til sin død i 2018.[3]
Seieren «glapp» etter norsk tabbe
redigerEtter seieren fulgte flere gode resultater for Sveits, og landet kom på topp ti hvert år frem til 1964. I 1958 var Lys Assia igjen nær ved å vinne, da hun ble nummer to bak Frankrikes André Claveau og «Dors, mon amour». I 1961 kom Sveits på en tredjeplass, og i 1963 så Sveits ut til å vinne sin andre seier med Esther Ofarim og «T'en va pas». Da alle land hadde avgitt poeng, lå Sveits to poeng foran Danmark. Den norske juryen hadde imidlertid avgitt feil poeng, og Norge måtte avgi stemmene sine på nytt helt på slutten av avstemningen. Da de nye norske stemmene var tatt med, gikk Danmark forbi Sveits og vant med to poeng.[4] Norge ble i ettertid beskyldt for å hjelpe et naboland til seier, men feilen skyldtes at den norske juryen ikke var ferdig med å telle poengene da den ble kalt opp. I kaoset leste derfor en stresset Roald Øyen opp de midlertidige resultatene, og i feil rekkefølge.[5][6]
Svingende resultater
redigerI 1964 kom Sveits på sisteplass for første gang, og en ny sisteplass fulgte i 1967. Begge gangene var også uten poeng. Utover i 1970- og 1980-årane svingte resultatene. Flere ganger havnet Sveits langt ned på listen, men i årene 1975–1982 kom Sveits på topp ti hvert eneste år. I Bergen i 1986 ble Sveits nummer to, og i 1988 vant landet sin andre seier med den da ukjente fransk-kanadiske artisten Céline Dion og låten «Ne partez pas sans moi». Dette er langt fra eneste gang Sveits har importert en artist til å representere seg, blant dem var Esther Ofarim (1963) israelsk, Annie Cotton (1993) kanadisk, mens bandet Vanilla Ninja (2005) er estiske. Det er ingen regler som sier at artist eller låtskriver må være fra landet hen skal representere. Også Norge har vært representert av utlendinger, blant annet svenske Benny Borg (1972) og deler av gruppen Secret Garden (1995).
Liten suksess 2000–2018
redigerI 1993 sang Annie Cotton s Sveits til en tredjeplass. Etter dette har landet hatt liten suksess i konkurransen og måtte stå over Eurovision Song Contest i både 1995, 1999, 2001 og 2003. Etter at EBU innførte semifinaler i 2004 og frem til 2018, klarte Sveits å kvalifisere seg til finalen på 4 av 15 forsøk. I tillegg kom Sveits sist i semifinalen fire ganger – mer enn noe annet land.
Suksess fra 2019
redigerI 2019 lyktes Luca Hänni og «She Got Me» å kvalifisere seg til finalen; dette var Sveits' første finaleplass på fem. I finalen kom han på fjerdeplass, noe som var landets beste plassering på 28 år. I 2021 toppet Gjon's Tears og «Tout l'Univers» den sterke fjerdeplassen med en tredjeplass, noe som var en tangering av Annie Cottons tredjeplass i 1993. I 2022 kvalifiserte Sveits seg til finalen for tredje gang på rad. Dette var første gang landet klarte å kvalifisere seg til flere finaler på rad, etter at EBU innførte systemet med to semifinaler i 2008. I 2023 lyktes landet å nå sin fjerde finale på rad, med Remo Forrer.
Språk
redigerSom et flerspråklig land har Sveits hatt fordelen av å synge på flere språk: fransk, tysk, italiensk og retoromansk. Av landets 64 bidrag har 24 vært på fransk, 17 på engelsk, 12 på tysk, 10 på italiensk og 1 på retoromansk. Sveits har hatt størst suksess med sine franskspråklige bidrag: Av ti topp tre-bidrag har ni vært på fransk – inkludert de to første vinnerne.
Deltakere
redigerUnder er en liste over Sveits' deltakere, plasseringer og poeng i konkurransen siden debuten.[1] I 1956 stilte de syv deltakerlandene med to bidrag hver. Bare vinneren ble offentliggjort, de andre plasseringene er ikke kjent.[7]
- Fargekoder
År | Artist | Tittel | Norsk oversettelse | Finale | Poeng | Semi | Poeng |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1956 | Lys Assia | «Das alte Karussell» | Den gamle karusellen | Ukjent | Ingen semifinaler | ||
«Refrain» | Refreng | 1 | Ukjent | ||||
1957 | «L'enfant que j'étais» | Barnet som jeg var | 8 | 5 | |||
1958 | «Giorgio» | Georg | 2 | 24 | |||
1959 | Christa Williams | «Irgendwoher» | Fra et sted | 4 | 14 | ||
1960 | Anita Traversi | «Cielo e terra» | Himmel og jord | 8 | 5 | ||
1961 | Franca Di Rienzo | «Nous aurons demain» | Vi har morgendagen | 3 | 16 | ||
1962 | Jean Philippe | «Le retour» | Tilbakekomsten | 10 | 2 | ||
1963 | Esther Ofarim | «T'en va pas» | Ikke dra | 2 | 40 | ||
1964 | Anita Traversi | «I miei pensieri» | Tankene mine | 13 | 0 | ||
1965 | Yovanna | «Non, à jamais sans toi» | Nei, for evig uten deg | 8 | 8 | ||
1966 | Madeleine Pascal | «Ne vois-tu pas?» | Ser du ikke? | 6 | 12 | ||
1967 | Géraldine | «Quel cœur vas-tu briser?» | Hvilket hjerte skal du knuse? | 17 | 0 | ||
1968 | Gianni Mascolo | «Guardando il sole» | Ser på solen | 13 | 2 | ||
1969 | Paola del Medico | «Bonjour, bonjour» | God dag, god dag | 5 | 13 | ||
1970 | Henri Dès | «Retour» | Tilbakekomst | 4 | 8 | ||
1971 | Peter, Sue og Marc | «Les illusions de nos vingt ans» | Illusjonene av tyveårene våre | 12 | 78 | ||
1972 | Véronique Müller | «C'est la chanson de mon amour» | Det er sangen om min kjærlighet | 8 | 88 | ||
1973 | Patrick Juvet | «Je vais me marier, Marie» | Jeg skal gifte meg, Marie | 12 | 79 | ||
1974 | Piera Martell | «Mein Ruf nach Dir» | Mitt rop etter deg | 14 | 3 | ||
1975 | Simone Drexel | «Mikado» | Mikado (pinnespill) | 6 | 77 | ||
1976 | Peter, Sue og Marc | «Djambo, Djambo» | – | 4 | 91 | ||
1977 | Pepe Lienhard Band | «Swiss Lady» | Sveitserdame | 6 | 71 | ||
1978 | Carole Vinci | «Vivre» | Å leve | 9 | 65 | ||
1979 | Peter, Sue og Marc + Pfuri, Gorps og Kniri | «Trödler und Co» | Skraphandler og kompani | 10 | 60 | ||
1980 | Paola | «Cinéma» | Kino | 4 | 104 | ||
1981 | Peter, Sue og Marc | «Io senza te» | Meg uten deg | 4 | 121 | ||
1982 | Arlette Zola | «Amour on t'aime» | Kjærlighet, vi elsker deg | 3 | 97 | ||
1983 | Mariella Farré | «Io così non ci sto» | Jeg liker det ikke på denne måten | 15 | 28 | ||
1984 | Rainy Day | «Welche Farbe hat der Sonnenschein?» | Hvilken farge har solskinnet? | 16 | 30 | ||
1985 | Mariella Farré og Pino Gasparini | «Piano, piano» | Rolig, rolig | 12 | 39 | ||
1986 | Daniela Simmons | «Pas pour moi» | Ikke for meg | 2 | 140 | ||
1987 | Carol Rich | «Moitié, moitié» | Halvt om halvt | 17 | 26 | ||
1988 | Céline Dion | «Ne partez pas sans moi» | Ikke dra uten meg | 1 | 137 | ||
1989 | Furbaz | «Viver senza tei» | Å leve uten deg | 13 | 47 | ||
1990 | Egon Egemann | «Musik klingt in die Welt hinaus» | Musikk høres over hele verden | 11 | 51 | ||
1991 | Sandra Simó | «Canzone per te» | En sang for deg | 5 | 118 | ||
1992 | Daisy Auvray | «Mister Music Man» | Herr Musikkmann | 15 | 32 | ||
1993 | Annie Cotton | «Moi, tout simplement» | Meg, helt enkelt | 3 | 148 | Direktekvalifisert | |
1994 | Duilio | «Sto pregando» | Jeg ber | 19 | 15 | Ingen semifinaler | |
1995 | Deltok ikke | ||||||
1996 | Kathy Leander | «Mon cœur l'aime» | Hjertet mitt elsker ham | 16 | 22 | 8 | 67 |
1997 | Barbara Berta | «Dentro di me» | Inni meg | 23 | 5 | Ingen semifinaler | |
1998 | Gunvor | «Lass ihn» | La ham | 25 | 0 | ||
1999 | Deltok ikke | ||||||
2000 | Jane Bogaert | «La vita cos'è?» | Livet, hva er det? | 20 | 14 | ||
2001 | Deltok ikke | ||||||
2002 | Francine Jordi | «Dans le jardin de mon âme» | I min sjels hage | 22 | 15 | ||
2003 | Deltok ikke | ||||||
2004 | Piero og the MusicStars | «Celebrate» | Feir | Ikke kvalifisert | 22 | 0 | |
2005 | Vanilla Ninja | «Cool Vibes» | Kjølige vibber | 8 | 128 | 8 | 114 |
2006 | six4one | «If We All Give a Little» | Om vi alle gir litt | 16 | 30 | Direktekvalifisert | |
2007 | DJ BoBo | «Vampires Are Alive» | Vampyrene lever | Ikke kvalifisert | 20 | 40 | |
2008 | Paolo Meneguzzi | «Era stupendo» | Det var fantastisk | 13 | 47 | ||
2009 | Lovebugs | «The Highest Heights» | De høyeste høyder | 14 | 15 | ||
2010 | Michael von der Heide | «Il pleut de l'or» | Det regner gull | 17 | 2 | ||
2011 | Anna Rossinelli | «In Love For a While» | Forelsket for en stund | 25 | 19 | 10 | 55 |
2012 | Sinplus | «Unbreakable» | Uknuselig | Ikke kvalifisert | 11 | 45 | |
2013 | Takasa | «You and Me» | Deg og meg | 13 | 41 | ||
2014 | Sebalter | «Hunter of Stars» | Stjernejegeren | 13 | 64 | 4 | 92 |
2015 | Mélanie René | «Time to Shine» | Tid for å skinne | Ikke kvalifisert | 17 | 4 | |
2016 | Rykka | «The Last of Our Kind» | Det siste av vårt slag | 18 | 28 | ||
2017 | Timebelle | «Apollo» | – | 12 | 97 | ||
2018 | Zibbz | «Stones» | Steiner | 13 | 86 | ||
2019 | Luca Hänni | «She Got Me» | Hun fikk meg | 4 | 364 | 4 | 232 |
2020 | Gjon's Tears | «Répondez-moi» | Svar meg | Konkurransen avlyst | |||
2021 | «Tout l’Univers» | Hele universet | 3 | 432 | 1 | 291 | |
2022 | Marius Bear | «Boys Do Cry» | Gutter gråter | 17 | 78 | 9 | 118 |
2023 | Remo Forrer | «Watergun» | Vannpistol | 20 | 92 | 7 | 97 |
2024 | Nemo | «The Code» | Koden | 1 | 591 | 4 | 132 |
Stemmehistorikk
redigerOversikt over poeng til og fra Sveits i finaler siden debuten. Tallene er hentet fra nettstedet ESC Database. Ved like mange poeng, rangeres landene etter hvor mange prosent de har gitt av høyeste mulige oppnåelige totalscore.[8]
Poeng fra Sveits
redigerPoeng fra Sveits i finaler 1957–2023 | ||
---|---|---|
Rang | Land | Poeng |
1 | Italia | 241 |
2 | Storbritannia | 218 |
3 | Frankrike | 204 |
4 | Tyskland | 193 |
5 | Sverige | 192 |
Poeng til Sveits
redigerPoeng til Sveits i finaler 1957–2023 | ||
---|---|---|
Rang | Land | Poeng |
1 | Storbritannia | 179 |
2 | Nederland | 174 |
3 | Østerrike | 168 |
4 | Finland | 150 |
5 | Belgia | 145 |
Tallene i tabellene omfatter bare poeng i finaler. Poeng som Sveits har gitt og fått i semifinaler, er ikke inkludert.
Galleri
rediger-
Jean Philippe i Luxembourg i 1962
Eurovision Song Contest i Sveits
redigerÅr | Sted | Arena | Programledere |
---|---|---|---|
1956 | Lugano | Teatro Kursaal | Lohengrin Filipello |
1989 | Lausanne | Palais de Beaulieu | Jacques Deshenaux og Lolita Morena |
Kommentatorer og poengopplesere
redigerSveits har flere statlige tv-kanaler, én for hvert av de offisielle språkene: tysk (SRF), fransk (RTS) og italiensk (RSI).
År | Tysk kommentator | Fransk kommentator | Italiensk kommentator | Poengoppleser | Sidekommentator (tysk) | Sidekommentator (fransk) | Sidekommentator (italiensk) |
---|---|---|---|---|---|---|---|
1956 | Ikke sendt | Georges Hardy | Ikke sendt | Ingen poengoppleser | Ingen sidekommentator | Ingen sidekommentator | Ingen sidekommentator |
1957 | Kommentar via franske RTF mellom 1957 og 1961 | Mäni Weber | |||||
1958 | Theodor Haller[9] | ||||||
1959 | Boris Acquadro | ||||||
1960 | |||||||
1961 | |||||||
1962 | Georges Hardy | Kommentar via italienske RAI mellom 1962 og 1965 | Alexandre Burger | ||||
1963 | |||||||
1964 | |||||||
1965 | |||||||
1966 | Giovanni Bertini | ||||||
1967 | |||||||
1968 | |||||||
1969 | |||||||
1970 | |||||||
1971 | Ingen poengoppleser | ||||||
1972 | |||||||
1973 | |||||||
1974 | Michel Stocker | ||||||
1975 | |||||||
1976 | |||||||
1977 | |||||||
1978 | |||||||
1979 | |||||||
1980 | |||||||
1981 | |||||||
1982 | |||||||
1983 | |||||||
1984 | Bernard Thurnheer[9] | Serge Moisson | Ezio Guidi | ||||
1985 | |||||||
1986 | |||||||
1987 | |||||||
1988 | |||||||
1989 | Thierry Masselot | ||||||
1990 | Emanuela Gaggini | ||||||
1991 | Lolita Morena | ||||||
1992 | Mariano Tschuor | Ivan Frésard | |||||
1993 | Bernard Thurnheer | Jean-Marc Richard | |||||
1994 | Wilma Gilardi | Sandra Studer | |||||
1995 | Heinz Margot | Joanne Holder | Sveits deltok ikke | ||||
1996 | Sandra Studer | Pierre Grandjean | Yves Ménestrier | ||||
1997 | Heinz Margot | Jonathan Tedesco | Sandy Altermatt | Roman Kilchsperger | |||
1998 | Jean-Marc Richard | Regula Elsener | |||||
1999 | Sandra Studer | Sveits deltok ikke | Ingen sidekommentator | ||||
2000 | Astrid Von Stockar | ||||||
2001 | Phil Mundwiller | Sveits deltok ikke | |||||
2002 | Diana Jörg | Claudio Lazzarino | |||||
2003 | Roman Kilchsperger | Jean-Marc Richard | Daniele Rauseo | Sveits deltok ikke | Alain Morisod | ||
2004 | Marco Fritsche | Daniela Tami | Emel Aykanat | ||||
2005 | Sandra Studer | Cécile Bähler | Marie-Thérèse Porchet | ||||
2006 | Sandy Altermatt | Jubaira Bachmann | Alain Morisod | ||||
2007 | Bernard Thurnheer | Sven Epiney | Henri Dès (finalen) og Nicolas Tanner (semifinalen) | ||||
2008 | Sven Epiney | Cécile Bähler | Nicolas Tanner | Ingen sidekommentator | |||
2009 | |||||||
2010 | Christa Rigozzi | ||||||
2011 | Jonathan Tedesco | Cécile Bähler | |||||
2012 | Clarissa Tami | Sara Hildebrand | Paolo Meneguzzi | ||||
2013 | Alessandro Bertoglio | Mélanie Freymond | Ingen sidekommentator | ||||
2014 | Kurt Aeschbacher | Sandy Altermatt | |||||
2015 | Clarissa Tami | Laetitia Guarino | Paolo Meneguzzi | ||||
2016 | Sebalter | Peter Schneider + Gabriel Vetter (finalen) | Michele Carobbio | ||||
2017 | Luca Hänni | Sebalter | |||||
2018 | Laetitia Carvalho | Ingen sidekommentator | |||||
2019 | Sinplus | Nicolas Tanner – samt Bastian Baker i finalen | |||||
2021 | Angélique Beldner[10] | Nicolas Tanner – samt Joseph Gorgoni i finalen | |||||
2022 | Julie Berthollet[11] | Nicolas Tanner (semifinalene), Gjon's Tears (finalen) | Boris Piffaretti, Francesca Margiotta (finalen) | ||||
2023 | Ellis Cavallini | Chiara Dubey[12] | Nicolas Tanner og Priscilla Formaz | Gian-Andrea Costa |
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ a b «Switzerland – Eurovision Song Contest». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 26. desember 2016.
- ^ Den europeiske kringkastingsunion. «The Origins of Eurovision». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023.
- ^ «Meet the Golden Girl of Eurovision – Lys Assia!». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. 11. oktober 2016. Besøkt 1. juni 2023.
- ^ «Eurovision Song Contest 1963». eurovision.tv. Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 1. juni 2023.
- ^ «Sveitsisk TV protesterer». Verdens Gang. – via Nasjonalbiblioteket. 26. mars 1963. s. 1.
- ^ Eriksen, Espen (25. mars 1963). «Norsk Grand Prix-bommert sendte Danmark til topps». Verdens Gang. – via Nasjonalbiblioteket. s. 22.
- ^ «Eurovision Song Contest – Lugano 1956». Den europeiske kringkastingsunion. Besøkt 16. juni 2019.
- ^ «Eurovision Song Contest Database». eschome.net. ESC Database. mai 2023. Besøkt 1. juni 2023. Gå til seksjonen «Voting», og nest siste linje: «Total number of...» Velg «all final points», velg «Switzerland» og deretter ønsket tidsperiode. Trykk deretter på pilen for å få opp liste over poengene.
- ^ a b «Grand Prix d'Eurovision: Sonnenschein für Rainy Day?». Bieler Tagblatt (på tysk). e-newspaperarchives.ch. 5. mai 1984. s. 31. Besøkt 29. januar 2023.
- ^ Granger, Anthony (27. april 2021). «🇨🇭 Switzerland: Angélique Beldner Revealed as Spokesperson For Eurovision 2021». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 21. mai 2021.
- ^ Granger, Anthony (7. mai 2022). «🇨🇭 Switzerland: Julie Berthollet Spokesperson for Eurovision 2022». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 11. mai 2022.
- ^ Farren, Neil (26. april 2023). «🇨🇭 Switzerland: Chiara Dubey Revealed as Eurovision 2023 Spokesperson». Eurovoix (på engelsk). Besøkt 27. april 2023.