Svenska Dagbladets gullmedalje
Svenska Dagbladets gullmedalje er en pris «för årets främsta svenska idrottsbragd [och] belöning för utomordentligt förtjänstfull tävlingsprestation». Den har blitt delt ut av avisen Svenska Dagbladet siden 1925. Medaljen, som også kalles Bragdguldet, kan gis til et lag eller en individuell utøver. Enkeltutøvere kan ikke motta medaljen mer enn to ganger i løpet av karrieren.
| Svenska Dagbladets gullmedalje | |||
|---|---|---|---|
| Utdeler | Svenska Dagbladet | ||
| Innstiftet | 1925 | ||
| Land | Sverige | ||
Det svenske Riksidrottsmuseet sier at «Bragdmedaljen är utan tvivel den förnämsta utmärkelsen en svensk idrottsprofil kan få».
Prisen ble introdusert i Sverige etter forbilde av en fransk pris. Prisen ble de tre første årene utdelt etter leseravstemninger, men utdeles nå av en jury. Prisjuryen består av inntil 14 medlemmer. Avisens sjefredaktør leder juryen, og dens sportsredaktør er jurysekretær. De øvrige medlemmene oppnevnes av avisen etter forslag fra juryen, og sitter fram til de fyller 67 år. Jurymedlemmene omfatter blant annet tidligere prismottakere, andre svenske idrettsutøvere og representanter fra svenske idrettsforbund. Medaljen utdeles i hvert år i november–desember.
Prisens statutter definerer en «bragd» slik:
Med bragd förstås i detta sammanhang ett avgörande av hög rang, vunnet genom ett exceptionellt uppbåd av tekniskt och taktiskt kunnande, segervilja och energi i förening med idrottslig ambition. Bragdens värde skall anses förhöjt i ett fall där avgörandet skett i ett svårt och vanskligt läge. En serie bragder innebär ytterligare kvalificering för utmärkelsen.
I 2002 ble det introdusert en bestemmelse om at utøvere som er eller har vært utestengt på grunn av doping ikke er aktuelle som prismottagere.
Vinnere av Svenska Dagbladets gullmedalje
rediger
Bilde fra VM i ishockey 2005
- 1925 – Sten Pettersson, friidrett[1]
- 1926 – Arne Borg, svømming og Edvin Wide, friidrett
- 1927 – Sven Salén, seiling
- 1928 – Per-Erik Hedlund, langrenn
- 1929 – Gillis Grafström, kunstløp og Sven Utterström, langrenn
- 1930 – Johan Richthoff, bryting
- 1931 – Sven Rydell, fotball
- 1932 – Ivar Johansson, bryting
- 1933 – Sven «Sleven» Säfwenberg, bandy
- 1934 – Harald Andersson, friidrett
- 1935 – Hans Drakenberg, fekting
- 1936 – Erik Larsson, langrenn
- 1937 – Torsten Ullman, skyting
- 1938 – Björn Borg, svømming
- 1939 – Sven Selånger, langrenn
- 1940 – Henry Kälarne, friidrett og Håkan Lidman, friidrett
- 1941 – Alfred Dahlqvist, langrenn
- 1942 – Gunder Hägg, friidrett
- 1943 – Arne Andersson, friidrett
- 1944 – Nils «Mora-Nisse» Karlsson, langrenn
- 1945 – Claes Egnell, moderne femkamp
- 1946 – Arvid Andersson, vektløfting
- 1947 – Gösta Frändfors, bryting
- 1948 – William Grut, moderne femkamp
- 1949 – Gert Fredriksson, padling
- 1950 – Lennart Bergelin, tennis
- 1951 – Rune Larsson, friidrett
- 1952 – Valter Nyström, friidrett
- 1953 – Bertil Antonsson, bryting
- 1954 – Bengt Nilsson, friidrett
- 1955 – Sigge Ericsson, hurtigløp på skøyter
- 1956 – Lars Hall, moderne femkamp og Sixten Jernberg, langrenn
- 1957 – Dan Waern, friidrett
- 1958 – Richard Dahl, friidrett
- 1959 – Agne Simonsson, fotball
- 1960 – Jane Cederqvist, svømming
- 1961 – Ove Fundin, speedway og Sten Lundin, motocross
- 1962 – Assar Rönnlund, langrenn
- 1963 – Jonny Nilsson, hurtigløp på skøyter
- 1964 – Rolf Peterson, padling
- 1965 – Kjell Johansson, bordtennis
- 1966 – Kurt Johansson, skyting
- 1967 – Brødrene «Fåglum» ( Erik Pettersson, Gösta Pettersson, Sture Pettersson og Tomas Pettersson), sykling
- 1968 – Toini Gustafsson-Rönnlund, langrenn
- 1969 – Ove Kindvall, fotball
- 1970 – Gunnar Larsson, svømming
- 1971 – Stellan Bengtsson, bordtennis
- 1972 – Ulrika Knape, stuping
- 1973 – Rolf Edling, fekting
- 1974 – Björn Borg, tennis
- 1975 – Ingemar Stenmark, alpint
- 1976 – Anders Gärderud, friidrett og Bernt Johansson, sykling
- 1977 – Frank Andersson, bryting
- 1978 – Björn Borg, tennis og Ingemar Stenmark, alpint
- 1979 – Malmö FF, fotball
- 1980 – Thomas Wassberg, langrenn
- 1981 – Annichen Kringstad, orientering
- 1982 – Mats Wilander, tennis
- 1983 – Håkan Carlqvist, motocross
- 1984 – Gunde Svan, langrenn
- 1985 – Patrik Sjöberg, friidrett
- 1986 – Tomas Johansson, bryting
- 1987 – Sveriges herrelandslag, ishockey og Marie-Helene Westin, langrenn
- 1988 – Tomas Gustafson, hurtigløp på skøyter
- 1989 – Sveriges bordtennislandslag, bordtennis
- 1990 – Stefan Edberg, tennis
- 1991 – Pernilla Wiberg, alpint
- 1992 – Jan-Ove Waldner, bordtennis
- 1993 – Torgny Mogren, langrenn
- 1994 - Sveriges herrelandslag, fotball
- 1995 – Annika Sörenstam, golf
- 1996 – Agneta Andersson og Susanne Gunnarsson, padling
- 1997 – Ludmila Engquist, friidrett
- 1998 – Sveriges herrelandslag, håndball
- 1999 – Tony Rickardsson, speedway
- 2000 – Lars Frölander, svømming
- 2001 – Per Elofsson, langrenn
- 2002 – Susanne Ljungskog, sykling
- 2003 – Carolina Klüft, friidrett
- 2004 – Stefan Holm, friidrett
- 2005 – Kajsa Bergqvist, friidrett
- 2006 – Anja Pärson, alpint
- 2007 – Anja Pärson, alpint
- 2008 – Jonas Jacobsson, handikapidrett
- 2009 – Helena Jonsson, skiskyting
- 2010 – Sveriges stafettlag (Marcus Hellner, Johan Olsson, Daniel Rickardsson, Anders Södergren), langrenn
- 2011 – Therese Alshammar, svømming[2]
- 2012 – Lisa Nordén, triatlon, sølv under Sommer-OL 2012
- 2013 – Johan Olsson, langrenn
- 2014 – Sveriges stafettlag (Ida Ingemarsdotter, Emma Wikén, Anna Haag, Charlotte Kalla), langrenn[3]
- 2015 – Sarah Sjöström, svømming
- 2016 – Henrik Stenson, golf
- 2017 – Sarah Sjöström, svømming[4]
- 2018 – Hanna Öberg, skiskyting
- 2019 – Tove Alexandersson, orientering, skiorientering og skyrunning
- 2020 – Armand Duplantis, friidrett[5]
- 2021 – Sveriges landslag (Malin Baryard-Johnsson, Henrik von Eckermann og Peder Fredricson), Sprangridning
- 2022 – Nils van der Poel, hurtigløp på skøyter[6]
- 2023 – Daniel Ståhl, friidrett
- 2024 – Armand Duplantis, friidrett
Referanser
rediger- ^ SvD. «Bragdmedaljörer genom tiderna». SvD.se. Besøkt 23. januar 2016.
- ^ Alshammar: Det känns fantastiskt (Lest 6. desember 2011)
- ^ «Damstafettlaget får årets Bragdguld». Svenska Dagbladet. Besøkt 2. desember 2014.
- ^ Svenska dagladet 5. desember 2017 - Här är Sarah Sjöströms bragd-VM – dag för dag
- ^ «Duplantis fick Bragdguldet». SVT Sport (på svensk). 1. desember 2020. Besøkt 1. desember 2020.
- ^ NRK (16. januar 2023). «Van der Poel med storeslem på den svenske idrettsgallaen». NRK. Besøkt 1. mars 2023.
Eksterne lenker
rediger