Tømmerrenne

En tømmerrenne (også kalt fløterrenne) er en anlagt innretning av treverk, metall eller mur, i form av en vannførende kanal eller renne, som var bygget for å gi transportere tømmerstokker forbi elve- og bekkestrekninger med dårlige fløtningsforhold. Slike forhold var gjerne vanskelige stryk og fosser, men det kunne også være grunne elvepartier, krokete vannløp eller oppdemte elver der det meste av vannet ble brukt til vannkraftproduksjon. Det var heller ikke uvanlig å la den siste delen av fløtningsstrekningen gå i tømmerrenne rett inn på sagbrukets område.

Tømmerrenne

Unntaksvis forekom tømmerrenner i form av akvedukter, hengebruer eller tunneler for å forkorte strekningen omgå hindringer i terrenget, eller endog for å bidra til transport av tømmeret mellom forskjellige vassdrag. En av Norges best bevarte tømmerfløtningstunneler er 3.170 meter lang, og finnes mellom Vestvannet og Visterflo i Sarpsborg kommune. Idag fløtes ikke lenger tømmer langs vannveiene, og mange tømmerrenner er i forfall.

En forutsetning for at en tømmerrenne skulle virke, var jevn og stabil tilgang av vann i fløtningsperioden. Det ble derfor ofte anlagt fløtningsdammer på et egnet sted ovenfor der tømmerrenna startet. En annen forutsetning var at det måtte være tilstrekkelig fall i rennen slik at tømmer ikke skulle stoppe opp. Engebret Soot var en ekspert på bygging av kanaler, sluser og tømmerrenner, og på strekninger av hans tømmerrenner var fallet på mindre enn 1% (1 meters fall over 100 meter strekning).

På Notodden i Telemark ligger en av Nord-Europas lengste eksisterende tømmerrenner. Denne strekker seg fra Cloumannsjøen, forbi Svelgfoss, Lienfos og Tinnfos. Den er 4193 meter lang.

I Vennesla ligger Steinsfoss Tømmerrenne på nærmere 5 km langs Otra mellom demningen Beihølen dam og Steinsfoss kraftverk. Dette er en av de best bevarte tømmerrennene og den har blitt populær blant turgåere. En stiftelse jobber for bevaring og restaurering av denne. Steinsfoss tømmerrenne går paralellt med Setesdalsbanen i hele sin lengde, det er god sikt fra renna til banen og motsatt. En populær rundtur sommerstid er å gå tømmerenna fra Steinsfoss til Paulen gård, Kringsjå eller Beihølen Dam og ta museumstoget tilbake.

Isrenner

Enkelte steder langs Oslofjorden og ned mot Sørlandet fantes en variant som ble brukt i forbindelse med skjæring og eksport av is (se isdrift). Disse rennene ble brukt for å forenkle transport av isblokker, fra vann der isen ble skåret, og ned til lagerhus der isen ble lagret, og gjerne videre til utskipningskai. Det har forekommet anlegg hvor rennen ble brukt både til is om vinteren og tømmer om sommeren.

Forlystelse

I dag er tømmerrenner i ferd med å få en ny betydning, ettersom stadig flere fornøyelsesparker tilbyr en kombinasjon av båtkanaltur og berg-og-dal-bane. Båtene, ofte formgitt som uthulede tømmerstokker, trekkes maskinelt opp atskillige meter fra startstedet, og turen gjennom rennen avsluttes med et tilsvarende utforkjøring, ofte med 12–15 meters høydeforskjell.

Slike tømmerrenner kan oppleves i Dyreparken i Kristiansand, på Tusenfryd, og i Kongeparken.

Bilder

• 
  Den gamle tømmerrenna er fortsatt synlig i Hvervselva
• 
  Den nedlagte tømmerrenna i Vennesla. Fra 2000-tallet er den et populært turmål
• 
  Renna er støttet godt opp mot ujevnt terreng slik at den får en jevn helning
• 
  Fra innsiden av Steinsfoss Tømmerrenne

Eksterne lenker

• «Med tømmer fra hei til hav, Siste fløtning i Arendalsvassdraget». Nidarå fellesfløtning, 1970 / Kviteseid Historielag. Om tømmerrenner, se spesielt fra 8:55 og utover
• PDF-fil hos www.telemark-fk.no med bilder

Autoritetsdata