Teskjekjerringa
Teskjekjerringa er hovedpersonen i en serie barnebøker skrevet av Alf Prøysen; utgitt i Sverige fra 1956 og i Norge fra 1957.[2][3]
Opprinnelsen
redigerDe første fortellingene om Teskjekjerringa ble publisert i bladet Kooperatøren. Det var et medlemsblad for Samvirkelagene. Prøysen hadde en fast barneside i dette bladet 1950–60: Klimpre-klonken. Her skrev og illustrerte Alf Prøysen de første historiene om Teskjekjerringa. Så dukker hun opp i Barnetimen for de minste i 1955.[2]
I 1955 sendte Prøysen også inn manus til en bildebokkonkurranse hos det svenske forlaget Rabén & Sjögren, uten å vinne.[2][4] Forlaget, hvor Astrid Lindgren var barnebokredaktør på denne tiden, fulgte imidlertid opp manuset fra Prøysen, og i 1956 kom Gumman som blev så liten som en tesked ut i Sverige. Året etter kom boka på norsk som Kjerringa som ble så lita som ei teskje. Det er ellers ikke samsvar mellom de svenske og norske utgavene av bøkene.
De fleste bøkene består av korte, avsluttede episoder, men Teskjekjerringa på camping er en sammenhengende fortelling.
Innhold og tema
rediger
Det var en gang ei kjerring som la seg og sovna om kvelden, slik som kjerringer pleier å gjøre, og dagen etter vakna hu, slik som kjerringer pleier å gjøre, men da var kjerringa blitt så lita som ei teskje, og det pleier ingen kjerringer å bli.
'Ja nå er jeg blitt så lita som ei teskje, så får jeg leve deretter,' sa kjerringa til seg sjøl, for hu hadde ingen å snakke med. Mannen hennes var på jordet, og alle ungene var voksne.
åpningslinjene i den første boka om Teskjekjerringa
Teskjekjerringa lever i et lite hus i skogkanten i ei jordbruksbygd, sammen med ektemannen. Han beskrives som mutt og gretten, mens hun er omgjengelig, varmhjertet og løsningsorientert. Familien befinner seg sosialt «midt på treet»; det fortelles både om rikere og fattigere mennesker i bøkene.[5] Miljøet kan minne om Prøysens oppvekstmiljø i Ringsaker, og historiene utspilles «noe tilbake i tid», med gammeldags landhandleri, klesvask i bekken og tradisjonell kvinnerolle.[5]
Kjerringa blir som regel lita akkurat mens hun holder på med noe som haster veldig. Hun møter magien med «kløkt og klokskap»[2], og finner vanligvis umiddelbar forståelse hos barn hun møter. Ektemannen framstår som en negativ kontrastfigur; han oppfatter forvandlingen som pinlig, ubekvem og sosialt avvikende.[2]
Fortellingene kan «kategoriseres som eventyrfortellinger eller som moralske fabler, og Teskjekjerringa selv er en eventyrfigur eller en utopi. Fortellingene tok opp i seg ulike trekk fra Prøysens litterære univers - og fra folkediktninga: tommeliten-motivet, omskaping som gir evne til å tolke dyrenes tale, og mundus inversus-motivet.»[2] Moralen i fortellingene handler om omsorg for små og vergeløse, enten de er dyr eller barn. Snobbete fruer gjøres det narr av.[5] «Det geniale ved teskjekjerringbøkene er selve ideen til kjerringa som blir lita. Det er en fantasieggende forvandling som både barn og voksne fristes til å være med på. Men ut over det truer handlingen stadig med å bli kjedelig i flere av episodene. Her mangler den spensten og spenningen som finnes i mange av novellene for voksne.»[5]
Ut i verden
redigerI Sverige ble det utgitt 8 bøker om Teskedgumman fra 1956 til 1972. På norsk utkom det 4 bøker om teskjekjerringa fra 1957 til 1967, illustrert av Borghild Rud. Senere laget den svenske illustratøren Björn Berg fire nye bildebøker 1989-92; disse fire bøkene er basert på kapitler fra de to første bøkene om Teskjekjerringa.
Teskjekjerringas vei ut i verden gikk via Sverige og England. Den første boka utkom på engelsk allerede i 1959, «og Mrs Pepperpot er i dag et begrep på engelsk».[6] Mens Borghild Rud utførte illustrasjonene i de norske utgavene av bøkene, har Bergs tegninger blitt brukt i Sverige og de fleste andre land. Bøkene er oversatt til 23 språk.[6]
Gumman som blev liten som en tesked var julekalender i svensk tv i 1967, en serie som er svært populær i Sverige.[7][8] På 80-tallet ble det laget en japansk tegnefilmserie for TV på 130 episoder. Serien het på originalspråket Supūn Obasan ("スプーンおばさん"; «Tante skje») og ble første gang vist av den japanske almenkringkasteren NHK i 1983-84.[9] I Norge ble serien utgitt dubbet på video, og ble også vist på NRK.[10]
Annine Qvale nyillusterte fortellingene i Den store Teskjekjerringboka (2010).[11][12] Barneoperaen Teskjekjerringa som prinsesse Pompadur hadde premiere i 2011, med libretto av Trond Brænne og musikk av Per Arne Glorvigen og Lage Robak.
I 2014 ble det utgitt to frimerker til Prøysens 100-årsjubileum: et portrett, og et frimerke med en av Borghild Ruds tegninger av Teskjekjerringa.[13]
Bokutgivelser
rediger
|
|
Referanser
rediger- ^ Teskedsgumman - en stor liten succé fyller 40 år! Arkivert 23. februar 2014 hos Wayback Machine., tidningenkulturen, 19. oktober 2013
- ^ a b c d e f Birkeland, Risa, Vold. Norsk barnelitteraturhistorie. 2. utg. Samlaget, 2005 ISBN 82-521-5933-8
- ^ ebok av samleutgaven Fortellingene om teskjekjerringa hos bokhylla.no
- ^ Alf Prøysen «Sagan om sagan om Gumman». I: Prøysenårbok 2008. Først trykt i det svenske bladet Lyckoslanten nr 4, 1967
- ^ a b c d Knut Imerslund. «Alf Prøysens diktning for barn». I: Alf Prøysen - idylliker eller opprører? : artikler om Alf Prøysens forfatterskap. 1995. ISBN 82-7518-053-8 (ebok fra bokhylla.no)
- ^ a b Nettutstillingen «Teskjekjerringa» Arkivert 1. februar 2016 hos Wayback Machine. hos Norsk barnebokinstitutt viser ulike illustratørers versjoner av Teskjekjerringa.
- ^ Per Kristian Guntvedt. «Regissøren til 'Julekalenderen' fra 1967»: I: PrøysenVennen nr. 2; 2007. (pdf)
- ^ «Gumman som blev liten som en tesked» (på engelsk). Internet Movie Database.
- ^ «Supûn obâsan» (på engelsk). Internet Movie Database.
- ^ «Teskjekjerringa». www.filmfront.no. Besøkt 5. juni 2018.
- ^ Den store Teskjekjerringboka Arkivert 25. mars 2014 hos Wayback Machine. hos gyldendal.no
- ^ Bildegalleri Arkivert 25. mars 2014 hos Wayback Machine. hos annineqvale.no
- ^ 13. juni 2014 - Alf Prøysen 100 år; posten.no
- ^ Kajsa Willemark. Från New York till Lönnaberga, en bok om Björn Berg. Bokförlaget Langenskiöld, 2011. ISBN 978-91-9766-809-5. Kapitlet «Alf, Alf, Astrid och alla de andra»; side 171–206