Thérèse Raquin

Thérèse Raquin er en roman fra 1867 av den franske forfatteren Émile Zola, det var forfatterens debut, og hans gjennombrudd. Romanen ble først publisert som føljetong i tidsskriftet L'Artiste, og utkom i bokform i desember samme år. Forfatteren dramatiserte selv romanen i 1873.

Thérèse Raquin
Forfatter(e)		Émile Zola
Språk		Fransk
Sjanger		Psykologisk fiksjon
Utgitt		1869
Thérèse Raquin på Commons

Romanen er en naturalistisk skildring av begjær, utroskap, mord, kjærlighet og hat. Den livslystne Thérèse blir gift med sin sykelige fetter Camille, og fungerer som hans sykepleierske. Da Camilles kraftige arbeidskamerat Laurent flytter inn hos familien, innleder Thérèse og Laurent et forhold. De dreper Camille ved å drukne ham, men blir forfulgt av skyldfølelse; «de ser alltid mannens lik mellom seg i sengen – og det slutter med at de tømmer giftbegeret sammen.»

Romanen er filmatisert mer enn ti ganger. Det er også grunnlag for to operaer (Lars Gunnar Werle 1964 og Tobias Picker 2001) og musikalen Thou Shalt Not (2001) av David Thompson og Harry Connick, Jr..

I 2012 ble den utgitt på lydbok, fortalt av den britiske skuespillerinnen Kate Winslet.

Handlingsreferat

Thérèse Raquin er datter av en fransk kaptein, og en algerisk mor. Etter morens død tar faren henne med til en tante, Madame Raquin, og Camille: hennes sønn. Men sønnen hennes er hypokonder, og Madame Raquin skjemmer ham bort - og han oppfører seg veldig egoistisk. Camille og Thérèse vokser opp side om side, og Madame Raquin gifter dem med hverandre når Thérèse er 21 år gammel. Kort tid senere bestemmer Camille at hele familien burde flytte til Paris, slik at han kan satse på en bedre karriere.

Thérèse og Madame Raquin etablerer seg snart i Passage du Pont Neuf, for å støtte Camille når han søker etter en passende jobb. Etter hvert begynner han å arbeide for Orléans Railway Company, hvor han møter Laurent - en gammel barndomsvenn. Laurent besøker Raquin-familien og, samtidig som han maler et portrett av Camille, tenker han på en affære med den ensomme Thérèse - mest fordi han ikke har råd til å betale for prostituerte lenger. Dette utvikler seg snart et brennende kjærlighetsforhold. De møtes regelmessig, og i all hemmelighet, på rommet til Thérèse. Men tter en tid tillater ikke Laurents sjef ham å reise fra jobb tidlig, så de to elskerne må tenke nytt.

Thérèse kommer på ideen om å drepe Camille, og de liker ideen om å kunne være sammen permanent hvis de gifter seg. Det ser ut til at Camille er den eneste hindringen for dette. De drukner ham til slutt på en båt. Men når Camille forsvarer seg, biter han Laurent i nakken. Madame Raquin havner deretter i sjokk, etter å ha hørt om sønnens forsvinning. Alle tror at drukningen var en ulykke, og at Thérèse og Laurent faktisk prøvde å redde Camille. Men Laurent er fremdeles veldig usikker på om Camille virkelig er død, og besøker ofte likhuset - og oppdager til slutt den døde kroppen hans der.

Thérèse blir etter hvert langt mer nervøs og får mareritt. Den tidligere så rolige Laurent blir også mer nervøs. Følelsene deres overfor hverandre er i stor endring, men de planlegger fremdeles å gifte seg uten å vekke mistanker. Thérèse opptrer veldig dempet rundt familie og andre bekjente, og Laurent viser offentlig stor bekymring og omsorg for henne. Så Michaud, en av familiens faste besøkende, tror at Thérèse burde gifte seg på nytt - og at hennes ideelle ektemann er Laurent. De gifter seg til slutt, men de blir fremdeles hjemsøkt av minner om drapet på Camille. Laurents arr hvor han ble bitt, fungerer som en konstant påminnelse for dem begge. De har hallusinasjoner av den døde Camille i sengen hver kveld, noe som hindrer dem i å ta på hverandre - og gjør dem raskt enda mer sprø.

Paret vakler mellom å forsøke desperat å gjenopplive lidenskapen sin ovenfor hverandre og bli kvitt alle hallusinasjonene, eller å fullstendig forakte hverandre. Laurent, tidligere en talentløs kunstner, blir plutselig slått av overraskende kunstnerisk talent og dyktighet. Men han kan ikke lenger male et portrett (selv et landskap) som ikke på noen måte ligner den døde Camille. Dette fører snart til at han gir opp hele kunsten. De må også ta seg av Madame Raquin, som utviklet et hjerneslag etter Camilles død. Hun får senere et nytt slag og blir fullstendig lam (bortsett fra øynene) hvoretter Thérèse og Laurent ved et uhell avslører drapet på Camille i hennes nærvær - under en av deres mange krangler.

Madame Raquin, tidligere lykkelig, blir nå fylt med raseri, avsky og redsel. Thérèse og Laurent synes livet sammen har bltt utålelig. Laurent har begynt å bruke vold mot Thérèse, noe hun bevisst provoserer frem for å distrahere seg selv fra tanker om Camillle. Thérèse har overbevist seg selv om at Madame Raquin har tilgitt henne, og bruker timevis på å kysse henne og be ved den funksjonshemmede kvinnens føtter. Paret krangler nesten konstant om Camille og hvem som var mest ansvarlig for hans død. De blir også drevet til planer om å myrde hverandre.