Thirteenth Amendment

The Thirteenth Amendment (Endring XIII) til USAs grunnlov avskaffet slaveriet og ufrivillig slaveri, bortsett fra som straff for en forbrytelse. Den ble vedtatt i Senatet 8. april 1864 og i Kongressen 31. januar 1865. Endringen ble ratifisert av det nødvendige antallet stater 6. desember 1865. 18. desember 1865 proklamerte utenriksminister William H. Seward sin approbasjon. Det var den første av de tre endringer vedtatt etter den amerikanske borgerkrigen.

Abolisjonistiske bilder fokusert på overgrep mot slaver (1863 bilde av Gordon).

Endring XIII i National Archives, bærer signaturen til Abraham Lincoln.

Etter den amerikanske revolusjon hadde stater vært delt i stater som tillot og stater som forbød slaveri. Slaveriet hadde stilltiende vært nedfelt i den opprinnelige grunnloven gjennom bestemmelser som var kjent som det «tre femtedels-kompromiss», som detaljerte hvordan hver slavestats slaver var fordelt i den totale befolkningen, i den hensikt å fordele plasser i Representantenes hus og skattlegging av statene. Selv om mange slaver som hadde blitt erklært fri ved president Abraham Lincolns Emansipasjonserklæring i 1863. Den 8. april 1864 vedtok Senatet en lovendring for å avskaffe slaveriet. Etter en negativ avstemning og omfattende lovverk manøvrerte Lincoln-administrasjon forslaget. Representantenes Hus fulgte etter 31. januar 1865. Loven ble raskt ratifisert av nesten alle de nordlige statene, sammen med et tilstrekkelig antall av grense- og «rekonstruerte», sørstater for å få den vedtatt innen utgangen av året.

Selv om endringen formelt avskaffet slaveriet i USA var det faktorer som «svarte koder», hvit rasistisk vold, og selektiv praktisering av loven, måtte noen svarte amerikanere fortsette i ufrivillig arbeid, spesielt i Sør.

Tekst

Section 1.Neither slavery nor involuntary servitude, except as a punishment for crime whereof the party shall have been duly convicted, shall exist within the United States, or any place subject to their jurisdiction.

Section 2.Congress shall have power to enforce this article by appropriate legislation.

Slaveriet i USA

Institusjonen slaveri fantes i alle de opprinnelige tretten britiske Nord-Amerikanske kolonier. Før Thirteenth Amendment brukte USAs grunnlov (vedtatt i 1789) ikke uttrykkelig ord som slave eller slaveri, men hadde flere bestemmelser om ufrie mennesker. Det Tre femtedeles Kompromiss (i Artikkel I, Punkt 2, Punkt 3) tildelte Kongressens representasjon basert på hele antall av mennesker og tre femtedeler av alle andre mennesker. Denne bestemmelsen var et kompromiss mellom sørstater som ønsket slaver til å bli regnet som personer for Kongressens representasjon, og nordstatene avviste disse av bekymring for for mye makt for sør, fordi representasjon i den nye Kongressen ville bli basert på befolkning i motsetning til en-stemme-for-en-stat-prinsipp i den tidligere Kontinentale Kongressen. Under Fugitive Slave Act (Artikkel IV, Del 2, Punkt 3), «Ingen person som holdes til tjeneste eller arbeid i en stat» ville bli frigjort ved å rømme til en annen. Artikkelen I, § 9, punkt 1 tillot Kongressen å passere i lovgivningen som forbød «innførsel av personer», men ikke før 1808. Imidlertid, for det formål ble Fifth Amendment—som sa at «Ingen person skal... bli berøvet liv, frihet eller eiendom, uten due process of law» — slaver ble betraktet som eiendom. Selv om abolisjonistene brukte den til å argumentere mot slaveri, ble den en del av det rettslige grunnlaget i saken Dred Scott v. Sandford (1857) for behandling av slaver som eiendom.

  Ratified amendment, 1865

  Ratifiserte tillegget mellom 1865–1870

  Ratifiserte tillegget etter andre gangs behandling 1866–1995

  Territorier i 1865, ennå ikke stater