Thorvald Lammers
Thorvald Amund Lammers (født 15. januar 1841 i Modum, død 8. februar 1922 i Aker (nå Oslo) var en norsk jurist, komponist, operasanger (baryton) og kordirigent. Han var Norges betydeligste mannlige sanger på slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet. Thorvald Lammers var gift med sangerinnen Mally Lammers.
| Thorvald Lammers | |||
|---|---|---|---|
 Thorvald Lammers i 1913 | |||
| Født | 15. jan. 1841[1] Modum | ||
| Død | 8. feb. 1922[1] (81 år) Aker | ||
| Beskjeftigelse | Komponist, operasanger, korleder, musikkforsker, biograf, dirigent, fiolinist, bratsjist, pianist | ||
| Ektefelle | Mally Lammers (1881–ukjent)[1] | ||
| Far | Amund Lammers | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Gravlagt | Vår Frelsers gravlund (1922–) (Oslo)[2] | ||
| Signatur | |||
 | |||
Liv og virke
redigerOppvekst og familie
redigerThorvald Lammers var sønn av Amund Lammers (1804–71), direktør på Sølvverket, senere bergmester ved Det vestenfjeldske bergmesterdistrikt og Marie Pauline Schult (1816–90).[3] Thorvald Lammers tilbrakte derfor sin barndom og første ungdom på Kongsberg.[4] Han var brorsønn av Gustav Adolph Lammers.[5] Gjennom sin kone var han svoger av brødrene Sars og Eva Nansen, og svigersønn av Michael og Maren Sars.[6]
Tidlige år
redigerThorvald Lammers fikk sangundervisning av sin mor som selv hadde en vakker stemme.[7] Fiolintimer fikk han hos organist Kleve, far til komponisten Halfdan Cleve.[4][8] Han spilte allerede som tiåring fiolin, bratsj og piano.
Han tok examen artium i 1858 og juridisk embetseksamen 1865.[4] Han arbeidet en tid som advokatfullmektig (1865–1866), og som dommerfullmektig (1867–1870).[6]
Som student deltok Lammers aktivt i musikklivet og sang i kor under ledelse av Johan Didrik Behrens. Hans lærer i sang var på dette tidspunkt Otto Winther-Hjelm.[8]
1870 til 1879
redigerBarytonen Lammers' stemme utviklet seg positivt, og i 1870 fikk han ved hjelp av kunstnerslekten Arbo, muligheten til å reise utenlands.[8] I 1870 studerte han under Fritz Ahrlberg i Stockholm. Fra 1871 til 1873 oppholdt han seg i Milano, og studerte der først under Corsi og deretter Francisco Lamperti.[4][8] Vinteren 1873 til 1874 opptrådte han i Treviglio og Modena, og utførte basspartiene i flere operaer, blant annet i Norma og Il trovatore.[4] Sommeren 1874 vendte han hjem.[4]
1874–1877 jobbet han ved Christiania Theater. I denne perioden fremførte han samtlige store basspartier i de operaene som ble satt opp i teatret. Det dreide seg om blant annet Leporello, Figaro, Rocco (Fidelio), Caspar (Freischütz), Mefistofeles, Marcel (Les Huguenots av Giacomo Meyerbeer), Walter Fürst (Wilhelm Tell), Landgreven (Tannhäuser), Kalchas (Ifigenia) og Bartholo (Barberen).[4]
Da teatret brant ned måtte han se seg om etter noe annet. Høsten 1877 hadde han gjesteroller i Stora Teatern i Stockholm (Leporello, Wilhelm Tell og Plumket).[4] Våren 1878 var han i London, og vinteren 1878-79 i Tyskland. Særlig det sistnevnte oppholdet fikk stor betydning for ham, og han studerte ulike sangmetoder, musikkteori og kirkemusikk. Han fordypet seg også særlig i sjangeren romansesanger.[9] Samtidig med Lammers i Leipzig var blant andre Edvard Grieg.[10] Lammers var en av de sangere Grieg satte aller mest pris på.[11]
Grieg hadde i Leipzig foreslått for Lammers at han skulle reise hjem til Oslo, og der stifte et blandet kor. Lammers fulgte oppfordringen, og i 1879 stiftet han Korforeningen, den senere Cæciliaforeningen, som han dirigerte i tretti år. Koret hadde sin første konsert i 1880, med Cherubinis requiem i c-moll. Han var også dirigent for sangforeningen Ossian fra stiftelsen i 1892.
Kampen om kirkerommet
redigerI 1880-årene ville Lammers fremføre Bachs pasjoner i kirken og fikk nei av Kirkedepartementet som ikke ønsket kirkene som konsertlokale. Først da han anket til kongen fikk han løyve.[12] Den første konsert han ledet i en kirke, var med Messias av Händel 7. mai 1881 og hans nystiftede Korforeningen.[13][14] Han reiste også rundt og holdt kirkekonserter, der han sammen med Mally fremførte salmer og religiøs folkemusikk, men fikk avslag da de ønsket å fremføre Draumkvedet.[12]
Thorvald Lammers hadde kunstnerlønn fra 1899.[6]
Arven etter Thorvald Lammers
rediger
Lammers komponerte en rekke sanger og verker for kor. Han var også viktig for norsk folkemusikk. Inspirert av Moltke Moes forelesninger i 1890-årene begynte han å synge ballader fra M. B. Landstads Norske Folkeviser i turneer over store deler av Norge. Han gav også ut to hefter kalt Norske Folkeviser: Tekst og toner (1901 og 1902) som kom i flere opplag.
Han har utgitt boken «Store Musikere» (Aschehoug & co, 1912). Den starter med J.S. Bach, som han var en stor beundrer av, og avsluttes med Schumann.
Han spilte inn akustiske 78-plater for Brødrene Johnsen A/S (The Gramophone Company) og Columbia.
Gravsted
redigerHan er gravlagt sammen med sin kone i æreslunden på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Bildegalleri
rediger-
Thorvald Lammers. Illustrasjon fra Verdens Gang, 1884 -
Portrett av Thorvald Lammers (1896) -
Thorvald Lammers (1895) tegnet av Christian Krohg -
Thorvald Lammers ca. 1910
Verker i utvalg
redigerMusikkverk
rediger- Fred, oratorium. Tekst: Bjørnstjerne Bjørnson.[15]
- Legende, korverk for blandet kor og orgel.[15]
- I ungdommen, korverk for blandet kor og orgel.[15]
- Hymne, korverk for blandet kor og orkester. (Opus 24). Til Henrik Wergelands tekst Cæcaris.[16]
- Sølvet, korverk.[15]
Skriftverk
redigerReferanser
rediger- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 28. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Falck-Muus, Rolf (1949). Bergsmannsutdannelsen i gamle dager: norske bergmenn til Sverige som ledd i utdannelsen. Stockholm. s. 120.
- ^ a b c d e f g h Elling, Catharinus: Thorvald Lammers i Nordisk Musik-Tidende 1884 nr. 11.
- ^ Moe, Steinar. (2009, 13. februar). G A Lammers. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 29. mars 2014 fra http://nbl.snl.no/G_A_Lammers
- ^ a b c Bjørkøy, Svein. (2009, 13. februar). Thorvald Lammers. I Norsk biografisk leksikon. Hentet 25. januar 2015 fra https://nbl.snl.no/Thorvald_Lammers.
- ^ Kjente menn og kvinner: fra deres liv og virke. Oslo: Dybwad. 1927. s. 43.
- ^ a b c d Kjente menn og kvinner: fra deres liv og virke. Oslo: Dybwad. 1927. s. 44.
- ^ Kjente menn og kvinner: fra deres liv og virke. Oslo: Dybwad. 1927. s. 45.
- ^ Libæk, Rudolf J. (1979). Norges eldste oratoriekor Cæciliaforeningen gjennom 100 år: 1879 - 1979. [Oslo]: Cæciliaforeningen. s. 12.
- ^ Grieg, Edvard (1843-1907) (1998). Brev i utvalg: 1862-1907. Oslo: Aschehoug. s. 32. ISBN 8203222463.
- ^ a b Skartveit, Andreas (12. august 2016). «Kampen om kyrkjerommet». Dag og tid. s. 21. «Songaren og kordirigenten Thorvald Lammers ville i 1880-åra framføre Bachs pasjonar i kyrkja. Det vart nekta av Kyrkjedepartementet og han måtte anke til kongen for å få lov.»
- ^ Aftenposten 1881.05.06. Norge;Oslo;;Oslo;;;;. 6. mai 1881.
- ^ Kjente menn og kvinner: fra deres liv og virke. Oslo: Dybwad. 1927. s. 41.
- ^ a b c d Katalog for blandet kor. Oslo: Norsk musikforl.
- ^ Lammers, Thorvald (1841-1922) (sanger, komponist og dirigent) , Wergeland, Henrik (1808-1845) (dikter) (forsker, diplomat, humanist, oppdagelsesreisende). Mus.ms.a 6611 Thorvald Lammers: "Hymne", op. 24.
- ^ [Lammers, Thorvald. Sanger. 1841-1922]. NO.[død lenke]
- ^ Norske folkeviser: tekst og toner. Kristiania: Aschehoug. 1901.
- ^ Norske folkeviser: tekst og toner. Kristiania: Aschehoug. 1902.
- ^ Lammers, Thorvald (1912). Store Musikere: Skildringer fra Musikhistorien. Kristiania: Aschehoug.
- ^ Lammers, Thorvald (1940). En tylft stev: for sang og piano : for en mellemstemme. Oslo: Norsk musikforlag.