Ticino
Referanseløs: Denne artikkelen inneholder en liste over kilder, litteratur eller eksterne lenker, men enkeltopplysninger lar seg ikke verifisere fordi det mangler konkrete kildehenvisninger i form av fotnotebaserte referanser. Du kan hjelpe til med å sjekke opplysningene mot kildemateriale og legge inn referanser. Opplysninger uten kildehenvisning i form av referanser kan bli fjernet. |
Ticino er den sørligste kantonen i Sveits, og den eneste som er overveiende italienskspråklig. Den grenser fremfor alt til Italia (Lombardia og Piemonte), men møter kantonene Valais, Uri og Graubünden i nord. Ved Lago di Lugano ligger Campione d’Italia, som er en italiensk enklave.
| Ticino | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Tessin (de) Tessin (fr) Ticino (it) Tessin (rm) | |||||
 | |||||
| |||||
| Land |  Sveits | ||||
| Status | Kanton | ||||
| Grunnlagt | 1803 | ||||
| Hovedstad | Bellinzona | ||||
| Retningsnummer | 091 | ||||
| Areal | 2 812,15 kvadratkilometer | ||||
| Befolkning | 353 343[1] (2018) | ||||
| Bef.tetthet | 125,65 innb./kvadratkilometer | ||||
| Høyde o.h. | 238 meter | ||||
| Språk | italiensk (83 %) | ||||
| Inntreden i edsforbundet | 1803 | ||||
| Nettside | www | ||||
 Ticino 46°19′00″N 8°49′00″Ø | |||||
Geografi
redigerTicino er den eneste kantonen som overveiende (faktisk nesten utelukkende) ligger sør for Alpenes hovedvannskille. Grensen mot nabokantonene ligger stort sett på Alpenes hovedkjede, med topper opp til 3402 m høyde (Adula, tysk Rheinwaldhorn). Ticino består av sørvendte daler, de største er dalene til elvene Ticino, Maggia og Verzasca, som møtes i Maggioresjøen. Lago di Lugano ligger nesten helt sør i kantonen. Alle elvene og innsjøene drenerer via elven Ticino til Po.
Kommuner og distrikter
redigerTicino består av 190 kommuner som er sammenfattet til 38 kretser (circoli) og åtte distrikter (distretti). Distriktene tilsvarer kantonens daler eller dalavsnitt:
Språk
redigerItaliensk er Ticinos offisielle språk. Kantonens innbyggere snakker stort sett lombardiske dialekter. I tillegg har det vært isolerte landsbyer med walsertysk som hovedspråk, men denne dialekten er på retrett. Likevel snakker totalt omtrent 8 % av befolkningen tysk, mest i byene.
Historie
redigerTicino består av en rekke områder som mellom 1403 og 1513 ble underlagt én eller flere sveitsiske kantoner. De gamle sveitsiske kantonene var ute etter å kontrollere sørsiden av St. Gotthard-passet, som ligger på den sørlige grensen av Uri. Til dette formålet ble områdene sør for passet kolonialisert. Disse områdene fikk status som vasallstater som ble forvaltet av Uri alene (Untertanenland Leventina) eller av flere kantoner i fellesskap (Gemeine Herrschaften, resten av dagens Ticino, i kortere perioder også noen flere, mindre områder ved Lago di Lugano). Ticino ble i denne tiden også betegnet som Welsche Vogteien («velske fogderier»). Det var ikke før i 1798 at Ticinos beboere fikk politisk medbestemmelsesrett ved å danne to selvstendige kantoner (Bellinzona og Lugano). I 1803 ble disse to kantonene slått sammen til dagens kanton Ticino. Samtidig fikk kantonen egen myntrett, og ticinesisk franco var Ticinos valuta inntil sveitsisk franc ble gjeninnført som en fellesvaluta i 1850.
Sport
redigerI 2018 be europamesterskapet i orientering arrangert i Ticino.
Referanser
rediger- ^ «Bilanz der ständigen Wohnbevölkerung nach Kanton, definitive Jahresergebnisse, 2018». Den føderale statistikknevnden. Besøkt 28. august 2019.
Eksterne lenker
rediger- Offisielt nettsted
- (en) Canton of Ticino – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Canton Ticino – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
