Tiglat-Pileser I
Tiglat-Pileser I (fra den hebraiske form av akkadisk:[1] Tukultī-apil-Ešarra, «Min tillit er hos Ešarras sønn», klassisk gammelsyrisk: ܬܲܟܲܠܬܝܼ ܐܵܦܸܠ ܥܝܼܫܵܪܵܐ Takaltyu ʾapel ʿyushara) var en assyrisk konge i den midtre assyriske periode (1114–1076 f.Kr.). I henhold til den franske assyriologen Georges Roux var Tiglat-Pileser «en av to eller tre store assyriske monarker siden dagene til Shamshi-Adad I».[2] Under ham ble Assyria den ledende statsmakten i Midtøsten, en posisjon som kongedømmet beholdt i de neste fem hundre årene. Han utvidet assyrisk kontroll inn i Anatolia og Syria og til kysten av Middelhavet.[3] Fra de bevarte inskripsjoner om ham synes det som om han omsorgsfullt kultiverte en frykt for seg selv, både hos sine fiender som hos sine egne undersåtter.
| Tiglat-Pileser I Konge av Assyria | |||
|---|---|---|---|
 Relieff av Tiglat-Pileser I på et berg. Kileskriften til venstre identifiserer ham | |||
| Født | 12. århundre f.Kr. | ||
| Død | 1076 f.Kr. | ||
| Beskjeftigelse | Konge, monark | ||
| Embete |
| ||
| Far | Ashur-resh-ishi I | ||
| Barn | Assarid-apal-Ekur Assur-bel-kala Samsji-Adad IV | ||
| Nasjonalitet | Assyria | ||
| Annet navn | Tukultī-apil-Ešarra | ||
| Regjeringstid | 1114–1076 f.Kr. | ||
Militære felttog
redigerSom sønn av Assur-resj-isi I overtok han den assyriske tronen i 1115 f.Kr. og ble en av de største assyriske erobrerne.[4]
Hans første felttog var mot Mushki i Anatolia i 1112 f.Kr. som hadde okkupert bestemte assyriske områder i øvre Eufratelvedalen. Deretter tok han Kommagene og østlige Kappadokia og fordrev hettittene fra den assyriske provinsen Subartu, nordøst for Malatya.
I en påfølgende felttog penetrerte den assyriske hæren inn i fjellene sør for Vansjøen og vendte deretter vestover for motta underkastelsen til Malatya. I hans femte år angrep Tiglat-Pileser området Komana i Kappadokia og plasserte en nedtegnelse av sine seirer inngravert på kobberplater i en festning han bygde for sikre sin besittelser i Kilikia.
Arameere i nordlige Syria ble de neste angrepsmålene for den assyriske kongen som dro så langt som kildene til elven Tigris.[4] Kontrollen over hovedvegen til Middelhavet ble sikret ved å ta den hettittiske byen Pethor hvor elvene Eufrat og Sajur krysset hverandre. Deretter dro han videre til Gubal (Byblos i Libanon), Sidon, og til sist nord til Arvad hvor han gikk om bord i et skip for å seile på Middelhavet hvor det hevdes at han drepte en nahiru, eller en «havhest» (som A. Leo Oppenheim har oversatt som en narhval) i sjøen. Han var lidenskapelig begeistret av jakten.[4] Han var også en stor byggherre. Den generelle synet er at gjenoppbyggingen av tempelet for gudene Assur og Hadad i hovedstaden Assur ble gjort på hans initiativ.[4]
Den siste delen av hans styre synes å ha vært en periode av indre forsvarsstilling da aramenske stammefolk la press på hans rike. Han døde i 1076 f.Kr. og ble etterfulgt av sin sønn Assarid-apal-Ekur. De senere kongene Assur-bel-kala og Samsji-Adad IV var også hans sønner.
Referanser
rediger- ^ Staves som «Tiglat-Pileser» i Andre Kongebok 15:29[død lenke] og Andre Krønikebok 28:20[død lenke] også som Tiglat-Pileser
- ^ Roux, Georges (1992): Ancient Iraq. 3. utg. Penguin Books, (uinnb. ISBN 0-14-012523-X).
- ^ The Collins Encyclopedia of Military History, Dupuy & Dupuy, 1993, s. 9
- ^ a b c d Chisholm, Hugh (red): Encyclopædia Britannica (11. utg.). Cambridge University Press. s. 968