Timur Lenk
Timur Lenk eller Amir Timur (født 8. april 1336 i Kesj, død 18. februar 1405 i Otrar), også kjent som Timur den halte, var en etnisk tyrkisk, muslimsk hærfører som grunnla Timurid-dynastiet [1]. Timur ble emir i et rike med sentrum i Samarkand i området som tidligere var kjent som Transoxiana, et rike som omfattet blant annet Armenia, Afghanistan, deler av Hindustan, Syria og Mesopotamia. Dette la grunnlaget for Timurid-dynastiet som siden også omfattet Persia.
| Timur Lenk | |||
|---|---|---|---|
 En samtidig illustrasjon av emir Timur | |||
| Født | 8. april 1336 Sjachrisabz, Usbekistan | ||
| Død | 18. februar 1405 (68 år) Otrar, Syr-Darja | ||
| Beskjeftigelse | Kriger  | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Saray Malik Katun Uljay-Turkan aga Cholpan-Mulk Aga Dilshad aga | ||
| Far | Taraghai | ||
| Mor | Tekina Khatun | ||
| Barn | Shah Rukh Miran Shah Jahangir Mirza Umar Shaikh Mirza I Aka Begi | ||
| Gravlagt | Gur-e Amir | ||
| 1370-1405 | |||
| Forgjenger | Amir Husayn | ||
| Etterfølger | Khalil Sultan | ||
Liv og virke
redigerBakgrunn
redigerTimur Lenk ble født i Kesj (nå Shahrisabz) 83 km sør for Samarkand i dagens Usbekistan. Han tilhørte Barlas-stammen, en tyrkisk stamme. Selv hevdet han at han nedstammet fra Djengis Khan, den tyrkisk/mongolske herskeren.[2] Dette er imidlertid omdiskutert.
Hersker, erobrer
redigerFra 1369 var han emir i Samarkand – et av de viktigste ikke-osmanske tyrkiske riker på den tiden.
Gjennom en rekke felttog la han store områder under seg: Armenia, Afghanistan, Hindustan (Nord-India), Syria og Mesopotamia. Den franske historiken René Grousset har skrevet at Timur Lenk kombinerte tyrkisk-mongolsk erobringslyst med islamsk fanatisme. Store og blomstrende byer som Isfahan, Delhi, Bagdad og Damaskus ble ødelagt. Timur Lenk er en av historiens største erobrere.
Timur møtte mange kjente personer. Han kjempet bl.a. mot den osmanske sultanen Bayezid I og vant etter bitre kamper i 1402.[3] Videre er det vanlig å høre om han i Nasreddin Hodjas vitser, enda han ble født 70 år etter Hodjas levetid.
I Vesten er Timur helt fra den tiden han levde, blitt beskrevet som en barbar, en som er ond, lite sivilisert og ødeleggende. Heller ikke i Iran eller i Det osmanske riket ble han positivt beskrevet. Dette skyldes trolig krigene han førte mot Det osmanske riket. Men i dag har forskerne et mer nyansert bilde av, og et mer objektivt syn på Timur Lenk. Både i den tyrkiske og i den islamske verden er han beskrevet veldig positivt. Også mange europeiske og amerikanske forskere har begynt å fokusere på de positive egenskapene hans.
Under hans navn er to skrifter, Malfuzat («annaler») og Tuziikat («forordninger») blitt bevarte for ettertiden, og her fremtrer Timur Lenk i et mer menneskelig lys enn hans ødeleggelser skulle tilsi, men spørsmålet om deres ekthet er ikke avgjort. I alle fall synes det som om han hadde en viss interesse for vitenskap og kunst.
Til slutt bestemte han seg for å vende sin erobringslyst mot Kina, der det hankinesiske Mingdynastiet hadde fordrevet de mongolske herskerne. Men allerede ved overgangen av floden Syr-Darja ble han rammet av feber. Han døde i den lille byen Otrar i februar 1405.
Gravlegende
redigerIfølge lokal tradisjon skal Timur ved sin død ha erklært at dersom noen forstyrrer hans grav, så skal de bli rammet av en skjebne verre enn ham selv. Graven ble ikke rørt før natten mellom den 19. og 20. juni 1941, da en gruppe sovjetiske arkeologer under ledelse av Mikhail Gerasimov åpnet graven. Ikke noe uvanlig skjedde med arkeologene, men enkelte har forsøkt å sette dette i sammenheng med hendelsen som to dager senere rammet hjemlandet deres. Den 22. juni, ble Sovjetunionen angrepet av tyske styrker idet Hitler iscenesatte den lenge planlagte Operasjon Barbarossa.
Referanser
rediger- ^ «Timur Lenk». Store norske leksikon. Besøkt 31. desember 2012.
- ^ Gérard Chaliand, Nomadic Empires: From Mongolia to the Danube, translated by A.M. Berrett, Transaction Publishers, 2004
- ^ «Beyazit 1». Store norske leksikon. Besøkt 31. desember 2012.