Tore Pryser

Tore Pryser (født 1945) er en norsk historiker. Han er professor emeritus i historie ved Høgskolen i Lillehammer, og har arbeidet mest med sosialhistorie, lokalhistorie, samtidshistorie, arbeiderbevegelsens historie, mellomkrigstiden og andre verdenskrig.

Tore Pryser
Tore Pryser, ved Høgskolen på Lillehammer
Født		9. jan. 1945 (79 år) Oslo
Beskjeftigelse		Professor, historiker
Utdannet ved		Universitetet i Oslo (studieretning: historie, akademisk grad: cand.philol.)
Nasjonalitet		Norge

Bakgrunn

Tore Pryser var tidlig interessert i historie, og begynte å undervise i det allerede under sin verneplikt i Bodø i 1970, som undervisningsassistent i Luftforsvaret. Der gikk han også igang med å undersøke slektshistorien, og fant at familienavnet kom fra en innvandrer på 1800-tallet. Pryser er utdannet cand. philol. med hovedfag i historie fra Universitetet i Oslo i 1974. Han var der vitenskapelig assistent (vit.ass.) for professor Ottar Dahl, og daværende førsteamanuensis Sivert Langholm om det såkalte Ullensakerprosjektet (formelt navn Norsk samfunnsutvikling 1860-1900).

Pryser ble ansatt som høgskolelektor i samtidshistorie, et nytt studium, ved daværende Hedmark og Oppland distriktshøgskole på Lillehammer i 1975. Under arbeid med lokalhistorie i området ble han kjent med at oppbevaring av arkivmateriale i området var dårlig, og var med å ta initiativ til det som etterhvert ble Opplandsarkivet (i dag Innlandsarkiva). Tore Pryser og historikerkollega Terje Halvorsen var de to første av høgskolens ansatte som oppnådde professorkompetanse basert på forskningsvirke ved daværende Oppland distriktshøgskole i 1993 (det som nå er Høgskolen i Lillehammer), for Prysers del som i professor i samtidshistorie. Høyskolen i Lillehammer ble fra 8. november 2024 gitt status som universitet, med navnet Universitetet i Innlandet, Pryser som professor emeritus er fremdeles tilknyttet det.

Pryser har i flere år markert seg som kritisk til den rådende versjonen av Norges krigsinnsats under krigen og hevdet blant annet i 1998 at rammene for historieskrivningen om okkupasjonen har vært snevre. Uttalelsen kom etter at Riksarkivet stengte sine dører for historikeren Lars Borgersrud, en avgjørelse som etter kort tid ble omgjort. I desember 2008 påsto han i Klassekampen at norsk krigshistorie er unyansert, ensidig nasjonal og bevisst tilslørende. Han utdypet med å hevde at krigshistorien er skrevet i svart og hvitt, og at den enten handler om svartmaling av dem som gikk inn i NS, eller glorifisering av motstandskjempere i Milorg og Kompani Linge.

Han uttalte videre at bakgrunnen for slike skjevheter er at et bestemt miljø tok kontroll over historieformidlingen etter krigen: «Historien om krigen var et ledd i nasjonsbyggingen. En smal krets av aktører har preget historieforståelsen».

Pryser hevdet i 2008 at Jens Chr. Hauge var den sentrale strategen blant motstandsfolk med tilknytning til Arbeiderpartiet, at Norges Hjemmefrontmuseum sprang ut av dette miljøet, og at de fremdeles formidler et ensidig historiesyn. «Vi håpet at det ville utvikle seg til en mer kritisk institusjon når faghistorikere fikk kontrollen. Men det er fortsatt Milorgledelsens fortolking som dominerer». Han mener videre at konsekvensene av dette er at mange emner har blitt lite utforsket. «For eksempel vet vi lite om hvordan jødeaksjonene ble gjennomført i Norge. Det økonomiske samarbeidet med tyskerne under krigen er også lite utforsket».

OL-maskot

Før Vinter-OL 1994 på Lillehammer var Pryser i årene 1988–1992 leder av Hovedutvalget for kultur i Lillehammer. Kulturstyret fikk oppdraget med å navngi de to ishallene på Stampesletta. Det ene navnet ga seg selv, Håkons hall etter Birkebeinerne, mens for det andre ble Pryser bedt om å finne en passende historisk kvinne, hvis navn kunne brukes. Pryser foreslo Kristin Sverresdatter, og det ble tatt til følge. Paradoksalt nok var Pryser svært skeptisk til OL, men ble samtidig opphavsmann til navnet på den ene av de to maskotene for lekene.

Pryser har også befattet seg med norske kvinners deltagelse under andre verdenskrig og mener at deres rolle har blitt glemt. I 2007 utgav han boka Kvinner i hemmelige tjenester, som både omhandler kvinner som stilte seg i tysk tjeneste, norsk tjeneste og kvinner som var dobbelagenter.

I 2001 utgav han Hitlers hemmelige agenter, som omhandlet en rekke nordmenn som arbeidet for tysk etterretning, men som slapp straff etter krigen. Boka ble regnet som banebrytende da norsk okkupasjonshistorie tidligere hadde vært tilbakeholden med å navngi nordmenn i tysk tjeneste. I 2012 ble denne forskningen utvidet til å gjelde tyske hemmelige tjenester i hele Norden.^{[trenger referanse]}

Priser og utmerkelser

Pryser ble i 2008 tildelt FoU-prisen med begrunnelsen at han er en markant historieforsker i nasjonal og internasjonal sammenheng, med en stor og variert produksjon. «I tillegg har Pryser lagt ned en betydningsfull innsats for å bygge bro mellom forskningsinstitusjon og det omkringliggende samfunn».

Tore Pryser ble i 2016 tildelt Kongens fortjenstmedalje.

Bibliografi

• I min tid - historiefaglige betraktninger, Svein Sandnes Bokforlag, 2024 ISBN 9788293903666
• Samarbeid, tilpasning og motstand - mer svik og gråsoner, Svein Sandnes Bokforlag, 2023 ISBN 9788293903291
• Fra varm til kald krig - etterretningskuppet på Lillehammer i frigjøringsdagene 1945 og et mulig mord, Svein Sandnes Bokforlag, 2022 ISBN 9788293903017
• Svik, gråsoner, overvåking og Stay Behind, Svein Sandnes Bokforlag, 2021 ISBN 9788292945810
• Storspion, dobbeltagent eller svindler? : historien om Karl-Heinz Krämer og hans spionnettverk under andre verdenskrig, Orkana akademisk, 2020, ISBN 9788281043763
• Frigjøringsdagene 1945 (brennpunkt Lillehammer), Svein Sandnes Bokforlag, 2020 ISBN 9788292945575
• Jødeaksjonen - og nye gråsoner, Svein Sandnes Bokforlag, 2019 ISBN 9788292945476
• Svik, gråsoner og heltemot, Svein Sandnes Bokforlag, 2018 ISBN 9788292945322
• 1814 i Oppland : bønder, øvrighet og soldater, Pax forlag, Oslo, 2013 ISBN 9788253036663
• Tyske hemmelige tjenester i Norden. Spionsaker og aktører 1930-1950, Universitetsforlaget, Oslo, 2012 ISBN 9788215020594
• Varulven og andre agenthistorier : svik og gråsoner under 2. verdenskrig, Spartacus Forlag, Oslo, 2011 ISBN 978-82-430-0604-1
• USAs hemmelige agenter. Den amerikanske etterretningstjenesten OSS i Norden under andre verdenskrig, Universitetsforlaget, Oslo, 2010 ISBN 9788215015866
• Svik og gråsoner : norske spioner under 2. verdenskrig, Spartacus, 2010 ISBN 9788243005075
• Kvinner i hemmelige tjenester : etterretning i Norden under den annen verdenskrig Cappelen Damm, 2008 ISBN 9788202283360
• Bokanmeldelse av Norsk innvandringshistorie, bind 2. av Einar Niemi, Jan Eivind Myhre og Knut Kjeldstadli: Innvandring og innvandrere til Norge 1814–1940 Historisk tidsskrift 2006 85: 129
• Hitlers hemmelige agenter : tysk etterretning i Norge 1939-1945, Universitetsforlaget, 2001 ISBN 8215000754
• Bind 4 i Samlagets norske historie: Norsk historie 1814-1860, Frå standssamfunn mot klassesamfunn 1999
• Arbeiderbevegelsen og Nasjonal samling : om venstrestrømninger i Quislings parti NS, Oppland distriktshøgskole 1991
• Fra varm til kald krig : etterretningskuppet på Lillehammer i frigjøringsdagene 1945 og et mulig mord, Universitetsforlaget 1994 ISBN 8200219429
• «Noen konsekvenser av fagpolitikken i 1980-åra» Historisk tidsskrift 1989 68: 463-478
• Bind 4 i Arbeiderbevegelsens historie i Norge 1988
• Gesellar, rebellar og svermarar : om "farlege folk" rundt 1850, Samlaget 1982 ISBN 8252122256
• Internasjonale «revolusjonære» strømninger i Norge 1847-49. Noen forbindelser på individplanet Historisk tidsskrift 1981 60: 105-132
• Klassebevegelse eller folkebevegelse? : en sosialhistorisk undersøkelse av thranittene i Ullensaker, Universitetsforlaget 1977 ISBN 8200016846

Se også

• Kai Holst
• Lillehammer-kuppet

Eksterne lenker

• (no) Publikasjoner av Tore Pryser i BIBSYS
• (no) Publikasjoner av Tore Pryser i forskningsdokumentasjonssystemet CRIStin
• «Tore Pryser: Aksjon mot jødene, gråsoner og svik», foredrag HL-senteret (korte «hull» pga. manglende nett)