Travkongen (originaltittel: Green Grass of Wyoming) er et amerikansk westerndrama fra 1948, regissert av Louis King og produsert av 20th Century Fox. I hovedrollene spiller Peggy Cummins, Charles Coburn og Robert Arthur. Filmen handler om en ung mann som kjøper seg en ny hest som han skal trene. Manus er skrevet av Martin Berkeley, basert på romanen Grønne gressganger (1946), skrevet av Mary O'Hara.

Travkongen
orig. Green Grass of Wyoming
Generell informasjon
SjangerWesterndrama
Utgivelsesår
  • 3. juni 1948 (1948-06-03) (USA)
Prod.landUSA
Lengde85 min[1]
SpråkEngelsk
Bak kamera
RegiLouis King
ProdusentRobert Bassler
ManusforfatterMartin Berkeley
Basert påGrønne gressganger 
av Mary O'Hara
MusikkAdolph Deutsch
SjeffotografCharles G. Clarke
KlippNick DeMaggio
Foran kamera
Medvirkende
Annen informasjon
Budsjett2 millioner dollar[2]
Totalomsetning2,1 millioner dollar (USA)[3]
Prod.selskap20th Century Fox
Eksterne lenker

Handling

rediger

Den gretne og alkoholiserte rancheieren Beaver Greenway (Charles Coburn) blir rasende da en av hoppene hans rømmer for å være sammen med den hvite higsten Thunderhead. Hingsten tilhørte tidligere familien McLaughlin, før sønnen Ken (Robert Arthur) slapp den fri noen år tidligere. Beaver reiser til McLaughlins ranch for å konfrontere dem, mens barnebarnet Carey (Peggy Cummins) forgjeves prøver å roe ham ned. Ken er ikke hjemme, men hans far Rob (Lloyd Nolan) forteller Beaver at de ikke har sett Thunderhead på lang tid. Beaver gjør det klart at han ønsker å skyte hingsten. Etter at Beaver har reist igjen, kommer Ken hjem med hoppen Crown Jewel, som han har kjøpt for å trene til trav. Rob er meget skeptisk, ettersom han ikke stoler på mannen som solgte henne, men lar seg overtale av konen Nell (Geraldine Wall) til å gi Ken en sjanse.

Noen dager senere kommer Carey på besøk til Ken og han ber henne med på dans. Beaver er ikke fornøyd, men Carey går likevel. Hun er bekymret for drikkingen til bestefaren, som tidligere var en ledende travkusk, men hygger seg likevel på dansen. Litt senere lokker Thunderhead med seg Crown Jewel også. Rob, Beaver og flere andre rancheiere finner ut hvor han og en rekke rømte hopper skjuler seg. De rir ut for å hente hoppene og skyte Thunderhead. Ken ser Crown Jewel, men hun og Thunderhead er de eneste som ikke blir fanget. Neste dag rir Ken alene for å lete og finner Crown Jewel stående fast i gjørme. Han redder henne, men vel hjemme på gården mener veterinæren dr. Kimgrough (Charles Tannen) at lungene hennes er skadet og at hun bør avlives. Ken ønsker likevel å se om han kan få henne frisk med riktig pleie og lykkes etter å ha prøvd en kur som Beaver anbefalte.

Beaver på sin side har sluttet å drikke og trener med travhesten sin Sundown igjen. Den kjente treneren Jake Willis (Will Wright) går med på å trene Crown Jewel. Thunderhead lusker imidlertid rundt ranchen og distraherer henne. Rob ønsker å skyte hingsten, men Ken bruker i stedet Crown Jewel for å lokke Thunderhead til seg og fanger ham inn. Det viser seg også at Crown Jewel er mer samarbeidsvillig når hun kan se Thunderhead. Både Ken og Beaver deltar med sine hester i det store travløpet Governor's Cup i Lancaster i Ohio. Beaver og Sundown vinner første runde, mens Ken og Crown Jewel vinner andre runde. I den tredje og avgjørende runden slår Crown Jewel seg vrang og Beaver og Sundown vinner løpet. Beaver undersøker Crown Jewel, som viser seg å være drektig. En stund senere får Crown Jewel og Thunderhead et hvitt føll som får navnet Storm Cloud.

Medvirkende

rediger

Produksjon

rediger

Martin Berkeley skrev manuset basert på den tredje og siste boken i Mary O'Haras romantrilogi, som startet med Hans venn Flicka (1941) og ble etterfulgt av Flickas sønn (1943) og Grønne gressganger (1946).[4] De to første bøkene ble filmatisert, som Min venn Flicka (1943) og Flickas sønn (1945), med Roddy McDowall som Ken McLaughlin, Preston Foster som faren Rob og Rita Johnson som moren Nell. 20th Century Fox ønsket opprinnelig at de skulle gjenta rollene sine i den tredje og siste filmen.[5] I stedet overtok nye skuespillere rollene, der Robert Arthur spilte Ken, Lloyd Nolan spilte Rob og Geraldine Wall spilte Nell. De to sentrale rollefigurene Beaver og Carey Greenway, spilt av Charles Coburn og Peggy Cummins, var ikke med i de foregående filmene.[6] Filmen ble spilt inn i Duck Creek og Kanab i Utah, samt i Lancaster i Ohio.[5] Flere av de samme stedene som hadde blitt brukt i de foregående filmene var med.[6]

Musikk

rediger
  • «The Ballad of Thunderhead» fremført av Burl Ives
  • «I Married a Wife (I Wish I Were Single Again)» fremført av Burl Ives
  • «Where, Oh Where Is Dear Little Susie (Way Down Yonder in the Papaw Patch)» fremført av Burl Ives

Priser og nominasjoner

rediger
År Pristittel Kategori Nominert Resultat Ref.
1949 Oscar Beste kinematografi – Farger Charles G. Clarke Nominert [7]
Writers Guild of America Award Beste manus til en amerikansk western Martin Berkeley Nominert [8]

Radioversjon

rediger

Travkongen ble bearbeidet til et hørespill og sendt på The Hallmark Playhouse 26. januar 1950, med Fanny Hill og Lon McCallister i hovedrollene.[9]

Referanser

rediger
  1. ^ «GREEN GRASS OF WYOMING (U)» (på engelsk). British Board of Film Classification. 27. februar 2007. Arkivert fra originalen 10. januar 2017. 
  2. ^ «109-Million Investment by H'wood In Current Technicolor Features». Variety (på engelsk). 18. februar 1948. s. 7. 
  3. ^ «Top Grossers of 1948». Variety (på engelsk). 5. januar 1949. s. 46. 
  4. ^ Mustazza, Leonard (2006). The Literary Filmography: Preface, A-L (på engelsk). McFarland. s. 221. ISBN 978- 0786425037. 
  5. ^ a b «Green Grass of Wyoming» (på engelsk). Det amerikanske filminstituttet. Arkivert fra originalen 7. mars 2016. 
  6. ^ a b D'Arc, James (2010). When Hollywood Came to Town: A History of Movie Making in Utah (på engelsk). Gibbs Smith. s. 134. ISBN 978-1423619840. 
  7. ^ «The 21st Academy Awards» (på engelsk). Academy of Motion Picture Arts and Sciences. Arkivert fra originalen 2. januar 2017. 
  8. ^ «Green Grass of Wyoming - Awards» (på engelsk). Internet Movie Database. Arkivert fra originalen 10. januar 2017. 
  9. ^ Grams, Martin (2000). Radio Drama: A Comprehensive Chronicle of American Network Programs, 1932-1962 (på engelsk). McFarland. s. 231. ISBN 978-0786400515. 

Eksterne lenker

rediger
  NODES
Intern 2
musik 3
os 4