Tunnbröd
Tunnbröd er et fellesnavn for svenske brødslag av flatbrød- og lefsetype. Tunnbröd blir bakt av hvetemel, rugmel og ofte også byggmel. I motsetning til norsk flatbrød inneholder det svenske tunnbrödet oftest noe gjær eller hjortetakksalt. En kjevler ut deigen tynt — enten med slett kjevle eller rutet eller ruglet kjevle. En steker tunnbrödene helst i gammeldags bakerovn, men i vår tid blir også vanlige stekeovner brukt.
Tunnbröd kan være myke som norsk lefse eller harde som flatbrød. Det blir regnet som uunnværleg til surströmming, men blir også brukt til kåldolmar. Den svenske matretten «bryta» er sundbrutte biter av tunnbröd servert i suppetallerken sammen med melk og tyttebærsyltetøy. Retten tilsvarer norsk soll.
Variasjoner av tunnbröd
rediger- Blodbröd, Paltunnbröd – tunnbröd som inneholder blod. Det er en nordlig, tradisjonell brødtype som dateres tilbake til tiden da alt gården ga ble brukt. Må ikke forveksles med de litt tykkere paltbrødskakene som forekommer i Midt-Sverige.[1]
- Fenka – et hardt og litt tykkere tunnbröd som brukes i matretten med samme navn. Brødet brytes i mindre biter og kokes i buljong til det blir mykt. Fra nordlige Västerbotten.[1]
- Gahkkú – seigt og tykt tunnbröd, bakt for å tas med i sekken ved flytting av rein og på fisketurer i fjellet. Tradisjonelt samisk, fra fjellområdene i Nord- og Västerbotten.[1]
- Halvtjockkakun – halvtykk kake, mykt tunnbröd med sirup og fett i deigen. Lignende brød går under navn som Bohuskaka eller Hönökaka.[1]
- Kavelgris – mykt tunnbröd som inneholder potet og krydder. Fra Dalarna.
- Klådda – Små, halvmyke kaker med sirup og fett. Fra Norrbotten.[1]
- Sladdkaka, glödhoppa – tykkere tunnbröd som bakes med filmjølk og natron. Fra Ångermanland og Hälsingland.[1]
- Tunnbröd – samlenavn for en rekke ulike typer tunnbröd. I nordlige Västerbotten er det navnet på et ugjæret byggtynnbrød.[1]
- Tuttul – mykt brød laget av poteter. Fra Siljansbygden i Dalarna. I Gagnef og omegn baker de en variant som går under navnet tuta.[1]