Ungdomsskole

Ungdomsskole er skole for ungdom, til forskjell fra barneskole.

Norge

Allergot ungdomsskole på Jessheim

Ungdomsskole er i Norge betegnelsen på skoler med 8. til 10. trinn, og etter Kunnskapsløftet-06 blir betegnelsen 8–10-skole brukt. Før innføringen av tiårig grunnskole var ungdomsskolen for elever fra 7. til 9. trinn. Ungdomsskolen utgjør ungdomstrinnet i grunnskolen, og i mange tilfeller er ungdomsskolen del av en kombinert grunnskole med både barne- og ungdomstrinn. Normalt begynner elevene på ungdomsskolen det året de fyller 13 år og avslutter skolen året de blir 16.

I motsetning til barneskolen får elevene på ungdomsskolen karakterer. De kan velge et fremmedspråk som valgfag, som tysk, fransk, spansk eller mandarin, eller fordypning i norsk eller engelsk.

Historie

Ungdomsskolen i Norge ble innført gradvis i løpet av 1960-tallet, fra 1969 for hele landet. Inntil innføringen av skolestart for seksåringene^[når?] gjaldt dette 7. til 9. trinn. Skolen var opprinnelig delt i tre såkalte kursplaner etter elevenes faglige nivå der kursplan tre var mest krevende.

Sverige

Högstadiet i Sverige er klassetrinn (årskurs) 7-9, etter lågstadium (småskoletrinnet) og mellomstadium. Stadieinndelingen var offisiell ifølge den svenske skoleloven fra 1949 til 1995 og igjen fra 2018.^[1]

Finland

I Finland fra 1972 til 1999 omfattet högstadiet/yläaste 7.-9. trinn (i daglig tale også yläkoulu, "høyskole"). 1. til 6. trinn var lågstadiet/ala-aste (også alakoulu, "lavskole").

Danmark

I Danmark kalles 7. til 9. trinn for overbygningen eller folkeskolens ældste klasser (i lærerkretser også udskolingen, i motsettning til indskoling som er 0. til 3. klassetrinn). Tidligere omfattet overbyggningen 8. til 9. og det valgfrie 10. trinnet. Vanligvis er 0. til 9. trinn samlet på samme skole. 10. klasse er nå ofte et selvstendig tilbud, som i noen år har vært diskutert avskaffet eller omdannet til en overgang til yrkesfaglig utdanning og gymnasiet (videregående skole).

Ordet ungdomsskole betyr i Danmark frivillig undervisning for 14-18-åringer. Dette kan omfatte skolefag og hobbyfag og utbys gratis av kommunene ifølge Lov om ungdomsskolen.^[2] Det ble innført på 1930- og 40-tallet, først for å forbedre almendannende kunnskaper for de som gikk ut av skola etter 7. trinn for å bli ufaglært eller faglært arbeider. Fra 1970-tallet ble det mer utbredt, bland annet med mopedførerkort.^[3] Noen danske efterskoler bruker dessuten det eldre navnet ungdomsskole.

Se også

Referanser

^ Elowson, Lisen (24. september 2017). «Den gamla stadieindelningen återinförs i skolan». Sveriges Radio (på svensk). Besøkt 3. august 2023.
^ Børne- og Undervisningsministeriet (Danmark) (28. mai 2019). «Bekendtgørelse af lov om ungdomsskoler». Besøkt 3. august 2023.
^ «UngHistorie». www.unghistorie.dk. Besøkt 3. august 2023.

Eksterne lenker

Meld. St. 22 (2010-2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter, Innst. 145 S (2011–2012

[1] Elowson, Lisen (24. september 2017). «Den gamla stadieindelningen återinförs i skolan». Sveriges Radio (på svensk). Besøkt 3. august 2023.

[2] Børne- og Undervisningsministeriet (Danmark) (28. mai 2019). «Bekendtgørelse af lov om ungdomsskoler». Besøkt 3. august 2023.

[3] «UngHistorie». www.unghistorie.dk. Besøkt 3. august 2023.

[1]

[2]

[3]