Uthman ibn Affan
‘Uthmān ibn ‘Affān (عثمان بن عفان) (født ca. 574/577, død 17. juni 656) er ansett av sunnimuslimer som den tredje av de fire rettledede kalifer i islam. Han regjerte fra 644 til 656.
| Uthman ibn Affan | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 574[1] Mekka | ||
| Død | 17. juni 656[2][3][4] Medina (Hijaz, Rashidun-kalifatet) | ||
| Beskjeftigelse | Politiker | ||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | |||
| Far | Affan ibn Abi al-'As | ||
| Mor | Urwa bint Kariz[5] | ||
| Søsken | Umm Kulthum bint Uqba Walid ibn Uqba Khàlid ibn Uqba Aminah bint Affan Umara ibn Uqba | ||
| Barn | Aban bin Uthman bin Affan (mor: Umm Amr Bandage Jundub) Amr ibn Uthman Abd Allah ibn Uthman (mor: Ruqayyah bint Muhammad) Sa'id ibn Uthman Maryam bint Uthman | ||
| Nasjonalitet | Hijaz (576–632) Rashidun-kalifatet (632–656) | ||
| Gravlagt | Al-Baqi' Medina | ||
Biografi
redigerTidlig liv
redigerUthman ble født i en velstående Umayyad-familie (Banu Umayya), klan av Quraish-stammen i Mekka, noen få år etter Muhammed.
Muhammeds tidsalder (610-632)
redigerUthman hadde tidlig i islams historie blitt muslim, og det er sagt at han brukte en stor del av sin formue på veldedighet. Konvertering til islam forarget hans klan som var sterkt imot Muhammed. I Muhammeds tid var han også en del av den første innflyttingen av muslimer til byen Aksum i Etiopia, og senere den mest kjente emigrasjonen i islams historie, hijra fra Mekka til Medina. Uthman har ofte tjent Muhammed som hans sekretær.
Han kunne ikke delta i slaget ved Badr fordi han ble igjen i Medina for å ta seg av sin syke hustru Ruqayyah, som var datter av Muhammed, men mottok allikevel sin del av krigsbyttet fra slaget.[8]
Abu Bakrs tidsalder (632–634)
redigerUmars tidsalder (634-644)
redigerUthman ble kalif etter kalif Umar ibn al-Khattab i år 644. Før han døde utnevnte Umar en komité bestående av seks menn til å velge hans etterfølger. I denne gruppen var Uthman og Ali og resultatet ble at Uthman ble valgt av komiteen.
Uthmans tidsalder (644–656)
redigerUthman regjerte i 12 år, og under hans styre ble Iran, mesteparten av Nord-Afrika, Kaukasus og Kypros erobret og innlemmet i det islamske imperiet. Hans styre ble karakterisert av en stadig økende sentralisert kontroll av inntektene fra de enkelte provinsene.
Referanser
rediger- ^ Gemeinsame Normdatei, GND-ID 119073765, besøkt 14. februar 2020[Hentet fra Wikidata]
- ^ NES / Osman, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk, «Летом бунтовщики ворвались в дом О., убили его за чтением Корана (17 июня 656 г.) и, сообща с мединцами, возвели на престол Алия.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ ESBE / Osman, kildekvalitet uspesifisert kalender, antatt gregoriansk, «Через 10 недель, получив известие о приближении к Медине омейядских войск Моавии (см.) из Сирии и ибн-Амира из Басры, бунтовщики ворвались в дом О., убили его за чтением Корана (17 июня 656 г.) и, сообща с мединцами, возвели на престол Алия.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ IES / Osman ibn Affan, kildekvalitet specified date of Islamic calendar, «18 зу-ль-хиджа 35 г. х. заговорщики напали на О. и убили его.»[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c IES / Osman ibn Affan[Hentet fra Wikidata]
- ^ IES / Rukaja bint Mukhammad[Hentet fra Wikidata]
- ^ IES / Umm Kulsum bint Mukhammad[Hentet fra Wikidata]
- ^ Islam 4 the world Arkivert 1. juni 2006 hos Wayback Machine.