Vágur
- Må ikke forveksles med Vágar.
Vágur (IPA: [ˈvɔavʊɹ], dansk: Våg) er en bygd på Færøyene. Den ligger innerst i Vágsfjørður på Suðuroy. Vágur er administrasjonssentrum i Vágs kommuna.
| Vágur | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land |  Danmark | ||
| Autonomt område |  Færøyene | ||
| Landsdel | Suðuroy | ||
| Kommune | Vágs kommuna | ||
| Tidssone | WET (UTC+0) | ||
| Areal | 21 kvadratkilometer | ||
| Befolkning | 1 352 (2020) | ||
| Bef.tetthet | 64,38 innb./kvadratkilometer | ||
 Vágur 61°28′23″N 6°48′35″V | |||
Vágur fungerer som et regionalt knutepunkt for den sørlige delen av Suðuroy med offentlige tjenester, handel og industri.
Vágur er en viktig fiskerihavn med en hjemmehørende fiskeflåte og servicefartøyer for fiskeoppdrett, skipsverft, fiskemottak og foredlingsbedrifter.
Geografi
rediger
Vágur ligger innerst i Vágsfjørður, den nest lengste fjorden på Suðuroy, som skjærer inn fra øyas østkyst. Vágsfjørður har også en sørlig fjordarm, Lopransfjørður. Mesteparten av bebyggelsen i Vágur ligger på nordsiden av fjorden.
Avstanden mellom Vágsfjørður og Vágseiði på vestkysten er 1 km. På dette landstykket ligger innsjøen Vatnið, som også kalles Vágsvatn eller Eiðisvatn. Rundt innsjøen er det anlagt en gangsti til rekreasjonsformål.
Vágseiði var tidligere brukt som utfartssted for kystfiskere i de tilfellene der strøm- og værforholdene var bedre på vestkysten enn østkysten.[1] Fra den 200 m høye klippen Eggjarnar, eller Skúvanes, har man utsikt sørover til Beinisvørð.
I Hvannadalur nord for Vágur ligger en 30,1 dekar stor skogplantasje, som ble plantet med ulike treslag i 1950-årene.[2]
Det er veiforbindelse fra Vágur til bygden Porkeri, lengre øst på nordsiden av fjorden, og videre til Hov. Veien fortsetter til bygdene lengre nord på øya via en veitunnel. På veien til Porkeri ligger bygden Nes, som statistisk og administrativt regnes til Vágur. I nordvestlig retning fra Vágur går det en fjellvei til gården i Fámara og kraftverket i Botnur. Sørover langs Vágsfjørður er Vágur forbundet med bygdene Lopra, Akrar og Sumba, sistnevnte via en veitunnel åpnet i 1997.
Historie
rediger| År | Bef. | ±% |
|---|---|---|
| 1801 | 101 | — |
| 1840 | 138 | +36,6% |
| 1860 | 198 | +43,5% |
| 1890 | 416 | +110,1% |
| 1900 | 499 | +20,0% |
| 1925 | 1 125 | +125,5% |
| 1935 | 1 377 | +22,4% |
| 1950 | 1 786 | +29,7% |
| 1960 | 1 747 | −2,2% |
| 1966 | 1 642 | −6,0% |
| 1970 | 1 562 | −4,9% |
| 1977 | 1 711 | +9,5% |
| 1983 | 1 750 | +2,3% |
| 1989 | 1 689 | −3,5% |
| 1995 | 1 416 | −16,2% |
| 2000 | 1 404 | −0,8% |
| 2005 | 1 430 | +1,9% |
| 2010 | 1 360 | −4,9% |
| 2014 | 1 320 | −2,9% |
| Kilde: Offentlig statistikk[3][4][5][6][7] | ||
Navnet er et færøysk naturnavn, «våg», som også gjenfinnes i navn som Vágar. Vágur er ikke en landnåmsbygd, og blir første gang nevnt skriftlig i Hundebrevet fra slutten av 1300-tallet.[8] I Kráarbøur i Vágur ligger gravhaugen Tormansgrøv fra middelalderen.[9] Bygden blir nevnt som Suddre Wagh i 1447 og Vaij i jordeboken i 1584. Tidlig på 1700-tallet var det 20 hus i bygden, som ble beskrevet som fattig. Senere var det 16 hus ved folketellingen i 1801.[10]
Det opprinnelige kirkestedet i bygden lå på Kirkjuklettur.[10] Etter reformasjonen holdt broder Andrass, en tidligere katolsk prest, den første lutherske prekenen på Færøyene i Vágur. Den siste kirken på Kirkjuklettur ble oppført i 1853, senere demontert og gjenoppført i Hov i 1939.[11] Grunnsteinen til dagens Vágs kirkja, som ligger midt i bygden, ble lagt i 1927. Kirken ble innviet i 1939.
I Vágur finner man et minnesmerke over nasjonalhelten Nólsoyar Páll.
Samfunn
redigerKommunen ble utskilt fra Suðuroyar prestagjalds kommuna i 1906,[4] og tok opp i seg bygden Nes i 1936.[10] Politisk har velgerne i Vágur ofte foretrukket de sosialistiske partiene Javnaðarflokkurin og Tjóðveldi.[12] Borgermestervervet i kommunen har vekslet mellom de to partiene siden 1975.[13] Borgerlige velgere på Suðuroy har ofte foretrukket det danskvennlige partiet Sambandsflokkurin, som ikke har stått like sterkt i Vágur på 2000-tallet. Derimot har politikere som Annika Olsen og Jacob Vestergaard trukket velgere til Fólkaflokkurin.[14]
Vágur har en idrettshall ved stedets fotballbane, en svømmehall med 25 meter pool ved skolen, denne vil stenge i 2015, når den nye Pálshøll med 50-meter lang pool åpner ved Vágsverkið, samt en klinikk med leger, tannleger og fotterapeut. Vágur har også et hotell, en bank og forskjellige butikker. Det første vannkraftverket på Færøyene ble oppført i Botn ved Vágur i 1921. Den norske ingeniør Håkon Blauuw ledet byggearbeidet, som ble finansiert av lån på til sammen 919.417 kroner. Dette var både lån fra private, sparekasser og statslån. Nutidens to turbiner ble installert i 1965 og 1966, og har en effekt på 1,1 MW og 2,2 MW. Dette er i dag i tillegg til et dieselkraftverk på sørsiden av fjorden, Vágsverkið. Svømmehallen Pálshøll, som er Færøyenes første 50-meter pool, får avløpsvarme fra dieselkraftværket, og kann derfor drives billigt. Svømmehallen er for en stor del bygget av frivillig arbeitskraft og for sponsorpenger.
Referanser
rediger- ^ Andreassen, Poul (2000). Vágs kommuna 1873-1929 (på færøysk). Vágur. s. 46.
- ^ Højgaard, Andrias (1989). Træplanting í Føroyum í eina øld (på færøysk). Tórshavn. s. 42.
- ^ «Fólkatalið 1. januar skift á býir/bygdir, kyn og ár» (på færøysk). Hagstova Føroya. 2014. Besøkt 15. juni 2014.
- ^ a b Kommununevndin (1998). Frágreiðing um kommunur. Nýggj kommunal skipan í Føroyum (PDF) (på færøysk). Tórshavn: Føroya landsstýri. s. 421–430. ISBN 99918-3-044-8. Arkivert fra originalen (PDF) 12. juni 2013. Besøkt 3. juli 2014.
- ^ Holm, Dennis (2007). Demografisk lýsing av Suðuroy 2007 (PDF) (på færøysk). Tórshavn: Granskingardepilin fyri økismenning. ISBN 978-99918-60-10-7. Arkivert fra originalen (PDF) 14. juli 2014. [Arbeidsnotat nr. 15/2007]
- ^ Stove, Sverre og Jacobsen, Jacob (1944). Færøyane. En skildring av landet og folket, dets historie, kultur og næringsliv (på norsk). Oslo: Tanum. s. 221.
- ^ Trap, J.P. (1901). «Vaag Sogn». Kongeriget Danmark (på dansk). 5 (3 utg.). København: G.E.C. Gads Boghandel. s. 881–882.
- ^ Joensen, Robert (1968). «Hvussu gomul er bygdin». Varðin (på færøysk). Heimabeiti. Arkivert fra originalen 15. juli 2015. Besøkt 3. juli 2014.
- ^ Arge, Símun V. m.fl. (2005). «Viking and Medieval Settlement in the Faroes: People, Place and Environment». Human Ecology (på engelsk) (5): 597–620.
- ^ a b c «Býarskipan og byggisamtykt fyri Vágs Kommunu galdandi til 31.12.2006» (PDF). Vágs kommuna. 2003. Arkivert fra originalen (PDF) 14. juli 2014. Besøkt 3. juli 2014.
- ^ Gregoriussen, Jákup Pauli (1997). Kirkjurnar í Føroyum. Eldru hválvkirkjurnar (på færøysk). Forlagið í Støplum. ISBN 99918-914-1-2.
- ^ Wylie, Jonathan (2011). «Eg oyggjar veit? Views, Overviews and Oversights». I Gaïni, Firouz. Among the Islanders of the North. An Anthropology of the Faroe Islands (på engelsk). Faroe University Press. s. 11–56. ISBN 99-9186-534-9.
- ^ Johannesen, Johnsigurd (15. november 2012). «Vágur og Vestmanna nýggjar borgarstjórar» (på færøysk). Kringvarp Føroya. Besøkt 3. juli 2014.
- ^ «Løgtingsvalúrslit 2011. Fíntalt» (PDF) (på færøysk). Løgtingið. 2011. Besøkt 30. juli 2014.
Eksterne lenker
rediger- «Vágs kommuna» (på færøysk).