Verdensmesterskapet på skøyter, allround for menn
Under utvikling: Artikkelen blir omstrukturert for å inkludere poengsummer, seire og plassiffer.. Det er fritt frem for bidrag og rettelser til artikkelen, men vær forberedt på at større forandringer kan finne sted. Se redigeringshistorikken for detaljer.
Denne siden har ikke blitt redigert på 90 dager, så denne malen kan nå fjernes. Klikk her, fjern malen og lagre. Redigeringsforklaringen er ferdig utfylt, så du må endre den hvis du gjør noe annet enn å fjerne malen. |
Det internasjonale skøyteforbundet (ISU) har organisert verdensmesterskap på skøyter siden 1893. Fra 1889 til 1892 ble det arrangert uoffisielle mesterskap. På grunn av verdenskrigene ble det ikke arrangert VM i årene 1915–1921 og 1940–1946. I 1940 og 1946 ble OSKs internasjonale løp på Bislett kalt «uoffisielt VM».
Fra starten i 1889 til og med 1908 måtte man vinne tre distanser for å bli kåret som mester; andre- og tredjeplasser talte ikke. Det er årsaken til at det ikke ble utropt noen vinner enkelte år. Fra og med 1909 begynte man å bruke plass-siffer, og i 1925 begynte man å bruke et poengsystem der poengene ble beregnet ut fra verdensrekorden på de enkelte distanser. Fra og med 1928 begynte man å bruke poengsystemet vi kjenner i dag, der alle tider blir omregnet til 500 m-tid og summert. I hele denne perioden gjaldt fortsatt regelen om at man ble utropt til verdensmester dersom man vant minst 3 distanser,[1] men denne regelen ble fjernet etter VM i 1986, da Rolf Falk-Larssen ble mester i 1983 etter seier på 3 distanser, til tross for at svenske Tomas Gustafson hadde lavere sammenlagt poengsum etter 4 distanser.
År | Sted | Mester | |
---|---|---|---|
1889 | Amsterdam | ingen kåret | |
1890 | Amsterdam | ingen kåret | |
1891 | Amsterdam | Joseph F. Donoghue | |
1892 | Amsterdam | Avlyst på grunn av isforholdene. |
Se også
redigerReferanser
rediger- ^ P.C. Andersen og H. Haraldsen: Isens helter, Oslo, 1963