Vestavindsbeltet
Vestavindsbeltet er områder på begge jordhalvkulene mellom 30. og 60. breddegrad der det stort sett blåser vinder fra vest.
Vinden blåser fra høytrykksområdene rundt 30. til 35. breddegrad mot polene. Sammen med passatvinden muliggjorde denne vinden rundreiser for de tidlige europeiske seilskipene. Beltet er sterkest utviklet på den sørlige halvkule, da det der er mer åpne havstrekninger og vindsystemene således ikke hindres av landmasser.
I Norge har vestavindsbeltet stor betydning for kystklimaet og kontinentalklimaet. Varm luft fra de subtropiske områdene møter kalde luftstrømmer fra polarområdene, der de møtes kalles en polarfront. Her dannes et lavtrykk da den varme fuktige luften fra sør presses opp i høyden av den kalde luften fra nord. Vestavindsbeltet frakter dette fuktige lavtrykket inn mot norskekysten hvor den treffer høye fjell, den tertiære landhevningen, og den fuktige luften presses opp, blir kald, kondenserer og det faller store mengder orografisk nedbør på vestsiden av fjellene. Øst for fjellkjeden er lufta tørr, og det blir lite nedbør. Områdene øst for fjellkjeden ligger i regnskyggen. Her finner vi noen av de tørreste områdene i Norge.