Vetulicolia er en fossil gruppe dyr kjent fra kambrium. Gruppen har få ytre kjennetegn og deres plassering i Dyreriket har vært omstridt, men de regnes i dag for å tilhøre ryggstrengdyrene, trolig som søstergruppen til kappedyrene.[1]

Vetulicolia
Rekonstruksjon av en didazoonid
Nomenklatur
Vetulicolia
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
Paleontologi
Periode:
520–500 Ma
Økologi
Antall arter: -
Habitat: hav
Utbredelse: ukjent
Inndelt i
  • Vetulicolida
  • Banffozoa
  • Heteromorphida
  • ?Yuyuanozoon

Bygning og levevis

rediger

Vetulicoliaene var middelsstore dyr i sin samtid, fra 8 til 20 cm lange. Hele dyret var tilnærmet 8-tallsformet, med en stor flatt kropp og en segmentert bladformet hale. Kroppen var omgitt av en tykk kappe, trolig tilsvarende kappen som omgir kappedyrene. Munnen satt helt i framkanten på hodet, og hos mange av dem var det et antall gjelleåpninger langs kroppen.[2] Tarmen var spiralformet og strakte seg gjennom hele dyret helt ut til tuppen av halen.[3] Funn fra Kangaroo Island av spesielt godt oppbevarte eksemplarer viser at haledelen hadde en segmentert ryggstreng.[1]

Gruppen har blitt tolket både som sedimentspisende bunndyr og som frittsvømmende organismer. Plasseringen av tarm og ryggstreng tyder på at dyrene har vært avflatet fra sidene (høye og smale), og har vært svømmende. Bunndyr er gjerne avflatet den andre veien (lave og brede). Tarmen hos mange av eksemplarene har vært fylt med gjørme, men dette kan være et resultat av at dyrene har dødd i leirras heller enn at de faktisk har spist mudder. Sedimentspisere har vanligvis en sylindrisk tarm, ikke spiralformet slik som vetulicoliaene. Trolig har de levd i åpne vannmasser og vært aktive filterspisere, slik som hvaler og krill i dag.[3]

Systematikk og inndeling

rediger

De første Vetuliclia-fossilene var Banffia fra Burgess Shale i Canada, beskrevet i 1911. Banffia ble i utgangspunktet plassert i et papirkurvtaxon sammen med andre mer eller mindre markeformede dyr med uklar tilhørighet, slik som Pikaia (et annet primitiv ryggstrengdyr) og Oesia.[4] Banffia ble senere tatt ut som et problematica med mulig slektskap til leddyrene, og ble i først på 1980-tallet gruppert sammen med andre nyere funn fra Kina som en egen muligens deuterostom gruppe.[5][6] Gruppen har blitt klassifisert som både en egen rekke og klasse med usikker tilhørighet, men bli i dag sett på som ryggstrengdyr, muligens tilhørende klassen halesekkdyr.[7]

Vanligvis deles Vetulicolia opp i fire familier. Nøyaktig hvilke fossiler som faktisk hører hjemme i gruppen er usikkert. Alle har relativ enkel bygning og ingen harde deler, hvilket gjør systematiske analyser vanskelig. Noen av fossilene kan tilhøre andre grupper, som hemichordater. De fire familiene er:

  • Familie Vetulicolidae (slektene Vetulicola og Banffia), flattrykte og tydelig 8-tallformede.
  • Familie Didazoonidae (slektene Didazoon, Pomatrum og Xidazoon), mer eller mindre rumpetrollaktige med tydelige gjelleåpninger, alle fra Kina.
  • Familie Heteromorphidae (en enkelt slekt, Heteromorphus, muligens et synonym for Banffia), et enkelt langhalet fossil
  • Familie Yunnanozoonidae (en enkelt slekt, Yannanozoon), mindre flattrykte, muligens en hemichrodat.[6]

Referanser

rediger
  1. ^ a b García-Bellido, Diego C; Paterson, John R (2014). «A new vetulicolian from Australia and its bearing on the chordate affinities of an enigmatic Cambrian group». BMC Evolutionary Biology 2014. 12 (214). doi:10.1186/s12862-014-0214-z. Arkivert fra originalen 30. mars 2015. Besøkt 27. mars 2015. 
  2. ^ García-Bellido, D. & Lee, M. (Desember 2014). «Meet Our Weirdest Ever Cousins». Australasian Science. 10 (35): 32-33. 
  3. ^ a b Aldridge, Richard J. et al. (2007) "The systematics and phylogenetic relationships of vetulicolians," Paleontology, Volume 50
  4. ^ Walcott, C.D. (1911). «Cambrian geology and paleontology. Middle Cambrian annelids.». Smithsonian Miscellaneous Collections. 47 (5): 109-144. Besøkt 27. mars 2015. 
  5. ^ Briggs, D.E.G. & Conway Morris, S. (1986) Problematica from the middle Cambrian Burgess Shale of British Columbia, side 167–183. I: A. Hoffman and M. H. Nitecki (red.), Problematic Fossil Taxa (Oxford Monographs on Geology and Geophysics no. 5). Oxford University Press and Clarendon Press, New York, 278 sider.
  6. ^ a b Shu, D.G.; Conway Morris, S., Han, J., Chen, L., Zhang, X.-L., Zhang, Z.-F., Liu, H.-Q., Li, Y., and Liu, J.-N. (2001), «Primitive Deuterostomes from the Chengjiang Lagerstätte (Lower Cambrian, China)», Nature 414 (6862): 419–424, DOI:10.1038/35106514, PMID 11719797, http://www.nature.com/nature/journal/v414/n6862/full/414419a0.html 
  7. ^ Dominguez, P. & Jeffries, R (2003): Fossil evidence on the origin of appendicularians. Foredrag på International Urochordate Meeting 2003, Carry le Rouet, Frankrike.

Eksterne lenker

rediger
Autoritetsdata
  NODES
INTERN 1