Wikipedia

Videospill i Norge

oversikt over video- og dataspillhistorie i Norge

Video- og dataspill har hatt en plass innen norsk kultur siden 1950-årene, og har vokst til å bli en større bransje og en populær hobby.[1][2][3]

I 2022 hadde den norske spillbransjen en netto-omsetning på 652 millioner kroner, en økning på 47 % fra foregående år (443 millioner).[4] Det var 24 spillselskaper som hadde omsetning i 2022.[4]

I en undersøkelse fra Medietilsynet i 2020, vises det til at 86 % av norske barn og ungdom fra ni til atten år spiller dataspill.[5] I samme gruppe vises det til at 96 % av gutter og 76 % av jenter spiller dataspill, der sistnevnte gruppering hadde en økning på 13 prosentpoeng siden 2018.[5] I Statistisk sentralbyrås (SSB) mediebarometer for 1999, ble det vist til at 68 % av gutter i alderen 9–15 år spilte TV-spill eller brukte en hjemme-PC daglig, i motsetning til 32 % av jenter i samme aldersgruppe.[6] Eldre aldersgrupper spiller tilsynelatende i en mindre grad: I SSBs mediebarometer for 2021 ble det vist til at 45 % av befolkningen under 45 år spilte hver dag,[7] og i aldersgruppen 45 år og eldre var det litt flere kvinner enn menn som spilte videospill.[8]

Historie

rediger

1950-årene

rediger
 
Datamaskinen NUSSE, utstilt på Norsk Teknisk Museum.

I 1954 viste dosenten Ole Amble fram spillet NIM (basert på Nim) for presentasjonen av den første digitale datamaskinen i Norge, NUSSE.[9][10] NIM, et «fyrstikkspill» som kan ligne noe på bondesjakk,[9] gikk ut på at spilleren skulle «trekke et antall fyrstikker» (slukke kontrollamper) fra tre grupper.[11] Vinneren var den av de to spillerne (hvorav én var selve datamaskinen) som trakk den siste.[11] Spillet er ansett som det første dataspillet utviklet i Norge, og et av de første i verden.[12][trenger bedre kilde]

2010-årene

rediger

I 2019 la kultur- og likestillingsminister Trine Skei Grande fram regjeringens dataspillstrategi, som gjaldt i årene 2020–2022.[13] Strategien hadde fokus på spillkultur og utvikling av norsk næringsliv, samt inkludering.[13] Den inkluderte også et budsjett på 24,4 millioner norske kroner, rettet til den norske spillbransjen, og hadde som mål å doble støtten innen 2022.[13] Samme år ble det også åpnet for e-sport i Oddsen hos det statlige lotteriselskapet Norsk Tipping, blant annet innen League of Legends (2009), Hearthstone (2014), Rocket League (2015) og Counter-Strike: Global Offensive (2012).[14]

2020-årene

rediger

I desember 2023 kunngjorde kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery at et nasjonalt kompetansesenter for dataspillkultur skal åpnes i 2024, underordnet Norsk filminstitutt.[15] Dette ble kunngjort sammen med en ny dataspillstrategi for 2023–2026 som bygger på den for årene 2020–2022.[16][17]

Videospillselskaper

rediger

I 2022 var det 24 norske selskaper som hadde omsetning ifølge Spillrapporten 2023.[4] Nedenfor er det listet opp spillutviklere og -utgivere i alfabetisk rekkefølge.

Arbeidende selskaper

rediger
  • Breach (2016–)
  • Funcom (1993–)
  • Games People Play (2020–)
  • Henchman & Goon (2012–)
  • Hyper Games (2012–)
  • Krillbite (2011–)
  • Megapop (2012–)
  • Pixfork Games (2022–)
  • PUNY Games (2019–)
  • Red Thread Games (2012–)
  • Rain Games (2010–)
  • Skinny Bandit (2018–)
  • Tidvis (2021–)
  • Skellyboy Studios (2023–)

Nedlagte og inaktive selskaper

rediger
  • Pineleaf (2016–2022)[18]

Referanser

rediger
  1. ^ Johannessen, Lotte Solheim (6. juli 2023). «Dataspill er Norges største kultureksport: Dette selskapet hadde rekordomsetning i fjor». NRK. Besøkt 12. desember 2023. 
  2. ^ «Halvparten av alle nordmenn under 45 år spiller dataspill hver dag - PressFire.no». www.pressfire.no (på engelsk). Besøkt 12. desember 2023. 
  3. ^ «Rapport: Stor optimisme i spillbransjen». NFI (på norsk). Arkivert fra originalen 12. desember 2023. Besøkt 12. desember 2023. 
  4. ^ a b c «Markant vekst i norsk spillbransje». Gamer.no (på norsk). Besøkt 22. desember 2023. 
  5. ^ a b Medietilsynet (15. april 2020). «Undersøkelse fra Medietilsynet: Nesten ni av ti barn og unge spiller dataspill». kommunikasjon.ntb.no (på norsk). NTB. Besøkt 12. desember 2023. 
  6. ^ «Norsk mediebarometer 1999». ssb.no (på norsk). 15. april 2000. s. 10. Besøkt 14. desember 2023. 
  7. ^ Fossum, Erik (7. juni 2022). «Halvparten av alle nordmenn under 45 år spiller dataspill hver dag - PressFire.no». www.pressfire.no (på engelsk). Besøkt 14. desember 2023. 
  8. ^ «Norsk mediebarometer 2021». SSB. Besøkt 14. desember 2023. 
  9. ^ a b Haraldsen, Arild (1999). forunderlige reisen gjennom datahistorien. Norge: Tano Aschehoug. s. 74–75. ISBN 8251838320. 
  10. ^ (no) «NUSSE» i Store norske leksikon, besøkt 12. desember 2023.
  11. ^ a b Eriksen, Eilert (12. juni 1954). «Nusse» – en moderne slave. Aktuell nr. 12 – 10. årgang. Oslo: Ukebladet Aktuell A/S. s. 19. 
  12. ^ Froholt, Joachim (6. juni 2020). «Hva var det første norske dataspillet?». Spillhistorie.no. Besøkt 12. desember 2023. 
  13. ^ a b c Rodem, Audun (4. september 2019). «Slik blir regjeringens nye spillstrategi». Gamer.no (på norsk). Besøkt 14. desember 2023. 
  14. ^ Rodem, Audun (5. mars 2019). «Norsk Tipping skal få e-sport inn som spillobjekt på Oddsen». Gamer.no (på norsk). Besøkt 14. desember 2023. 
  15. ^ Rodem, Audun (14. desember 2023). «Slik blir regjeringens nye spillstrategi». Gamer.no (på norsk). Besøkt 14. desember 2023. 
  16. ^ «Arbeidet med regjeringens nye dataspillstrategi i gang». Regjeringen.no. Kultur- og likestillingsdepartementet. 28. januar 2022. Besøkt 14. desember 2023. 
  17. ^ Mo, Kjersti; Pedersen, Bern Erik. «Ny strategi for dataspill – styrker NFI på spillfeltet». NFI (på norsk). Arkivert fra originalen 14. desember 2023. Besøkt 14. desember 2023. 
  18. ^ Fossum, Erik (5. januar 2022). «Lanserte 'Dwarfheim' for fire måneder siden, nå er norske Pineleaf Studio konkurs». www.pressfire.no (på engelsk). Besøkt 22. desember 2023. 
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Videospill_i_Norge&oldid=24880394»
  NODES
Done 1
games 6
orte 1