Vikingtid, motstandsrett og folkestyre
Vikingtid, motstandsrett og folkestyre er en bok av Torgrim Titlestad, utgitt i 2016. Den inngår i en serie bøker med tittelen Den komplette guiden til Vikingtidens utbrudd, maktkamp og motstandsrett.[1]
| Vikingtid, motstandsrett og folkestyre | |||
|---|---|---|---|
| Forfatter(e) | Torgrim Titlestad | ||
| Sjanger | Historie | ||
| Utgitt | 2016 | ||
| Forlag | Sagabok | ||
| Sider | 152 | ||
Innhold
redigerI boken belyses den såkalte Motstandsretten, som er nedfelt i Frostatingsloven som allmuens siste forsvarsinstans mot korrupte og diktatoriske stormenn. Titlestad mener at kampen for selvråderett og frihet er den røde tråden i sagaene og en drivkraft i den norrøne sivilisasjonens utvikling. I denne sammenheng fremheves det norrøne tingsystemet og allmuens deltakelse i det som en sentral kime til vårt moderne folkerettslige demokrati. Drikkelaget, hvor deltakerne var forventet å være veltalende og oppføre seg, og dets sosiale og politiske betydning er i denne forbindelse viet betydelig omtale.
Bokanmeldelser
redigerI Nationen[2] skriver Erling Kjekstad at:
- «Titlestads prosjekt er å løfte fram tingordningene som en demokratisk tradisjon vi nordmenn skal være stolte av og beviste på. Hvilket han fortjener ros og ære for.
- Titlestad kritiseres for at han framstiller tingene som for demokratiske og folkelige – og for lite som dominert av lokale stormenn. Den debatten lar vi ligge her, siden tingene uansett er veldig demokratiske, målt med samtidens mål. Det er mer interessant når Titlestad forteller hvor utbredt ordningen med ting var. Vi hadde ikke bare de kjente landsdels-tingene, som Frostating, Gulating og Borgarting. Det var også lokale ting, og spesialiserte ting. Som manndrapsting i mordsaker og «ved masten ting» på skip.
- Og så trekker Titlestad altså fram den motstandsretten som er nedfelt i mange av tingordningene. Som det sto i Frostatingsloven: «Ingen mann skal gjøre voldsverk mot en annen, verken kongen eller en annen mann. Hvis kongen gjør det, skal man skjære hærpil» – altså mobilisere mot ham.»
Stavanger Aftenblads litteraturkritiker, Jahn Zahl, peker på noe av det samme i sin omtale av boken.[3] Lokalhistorikeren Øystein Walberg skriver i en kronikk i Innherred at boken viser at sagatidens nordmenn ikke var ikke så forskjellige fra vår tids mennesker i Norge.[4]
Referanser
rediger- ^ «Den komplette guiden til Vikingtidens utbrudd, maktkamp og motstandsrett». Saga Bok hjemmeside. Arkivert fra originalen 8. oktober 2019. Besøkt 16. september 2019.
- ^ «Kjekstad På Fredag: «Vikinger og norsk motmakt»». Nationen 11.02.17. Arkivert fra originalen 13. september 2017. Besøkt 16. september 2019.
- ^ ««Hjelper år 1017 i 2017?»». Stavanger Aftenblad 12.01.2017. Besøkt 16. september 2019.
- ^ ««Sagatidens mennesker var ikke så forskjellige fra vår tids mennesker»». Innherred 07.01.2017. Besøkt 16. september 2019.