Villa del Casale er en romersk villa nær Piazza Armerina i Enna frie kommunale konsortiumSicilia.

Villa del Casale
   UNESCOs verdensarv   
LandItalias flagg Italia
StedPiazza Armerina
Innskrevet1997
Kriterium I, II, III
Se ogsåVerdensarvsteder i Italia
ReferanseUNESCO nr. 832
Villa del Casale ligger i Italia
Villa del Casale
Villa del Casale (Italia)

Villaen stammer fra det 3. eller 4. århundre og er en del av verdensarven i Italia, da den har en meget stor og sammensatte samling mosaikker. Disse strekker seg over femti rom og over fire tusen kvadratmeter. De viser jakt, handel med sirkusdyr, dagligliv og mytologi. Mest kjent er naturligvis pikene i drakter som ligner bikinier. De kaster ball.

Det norske bidrag

rediger

Professor Hans Peter L'Orange fattet interesse etter å ha lest bildeboken[1] av arkeologen Gino Venicio Gentili som i tiden 1950-59 foretok den siste store gravingen her. Med Ejnar Dyggve mente L'Orange at dette er et seremonielt palass brukt til glorifisering av Maximian som rådet på den tiden, og at Gentili var på gli til å godta denne tesen.[2][3]

Så skrev L'Orange utfyllende i 1955, at mosaikkene har «et eiendommelig preg av krise, av febril forløsning, av undergangens angst og kramper og oppbruddets nye horisonter», han tenker da på krisen i det tredje århundret.[4] Her hjemme uttalte Johan Fredrik Michelet i bokanmeldelsen at «vi bør ikke bare gratulere professor L'Orange med denne bragden, men også gratulere oss selv med L'Orange», før han etterlyste det som tre år senere ble Det norske institutt i Roma.[5]

Senere er forskerne delt i hvorvidt mannen på golvet (en jeger) er Maximian eller bare en lokal helt.

 
Soverommet med Eros og Psiche i midten.
 
Bikinien har lange aner

Litteratur

rediger

Referanser

rediger
  1. ^ G. V. Gentili (1951). La villa romana di Piazza Armerina. Roma. 
  2. ^ «Lysende triumf for NORSK arkeolog. Professor L'Orange løser gåten ved sensasjonelt funn i Italia». VG. 21.10.1954. 
  3. ^ «En dristig og genial idé som betyr ny seier for norsk videnskap». Aftenposten. 26.10.1954. 
  4. ^ Hans Peter L'Orange (1956). Oldtidsslottet på Sicilia. Dreyer.  79 s.
  5. ^ Johan Fredrik Michelet (21.12.1955). «Krisetid i antikken». VG. 

Eksterne lenker

rediger
  NODES