Wikipedia:Sletting/Beholdt/november 2016

Siste kommentar: for 4 måneder siden av Efloean
Arkiv
2024
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2023
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2022
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2021
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2020
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2019
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2018
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2017
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2016
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2015
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2014
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2013
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2012
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2011
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2010
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2009
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2008
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2007
janfebmaraprmaijun
julaugsepoktnovdes
2006
1. kvartalapr-sep
oktnovdes
2005
2005

Se også: Slettet

     Markørord for bokmål og riksmål (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Flytt til en kladdeside under forfatteren. Denne har 3 eksterne lenker og ingen av dem gir grunnlag for å karakterisere ord som tagg, regex, subjektive vekter eller utgått. Den ene [[1]] dreier seg om utfasede ord i riksmål og mange av ordene finnes der. Det finnes neppe noen referanser som vil kunne kildebelegge disse ordene som markørord for riksmål. Dette er ikke en artikkel og kan neppe noensinne bli en artikkel, det er en kladdeside. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 8. nov. 2016 kl. 20:32 (CET)

La meg sitere fra Wikipedia:Torget
«Startet på Markørord for bokmål og riksmål, men det er bare et titalls rader i tabellen. En slik side er et mulig første steg for å kunne lage en klassifikator for automatisk gjenkjenning av sider på riksmål. Andre måter å få til dette er å legge artikler i en kategori eller sette på maler. Siden ligger i hovedrommet slik at tabellen kan redigeres i VisualEditor. Etter en stund kan den flyttes til prosjektrommet. — Jeblad 8. nov. 2016 kl. 16:17 (CET)»[2]er
Selvfølgelig kan den flyttes allerede nå om den plager noen at den ligger i hovedrommet mens det arbeides med den.
Et markørord/symbolord brukes når en leter etter materiale i en tekst, i dette tilfellet tekster som kan være på riksmål, og omtales mer teknisk som en feature. I en klassifikator operer en da med w:feature extraction.
En tagg er annotering av en tekst, men i dette tilfellet begrenset til de enkelte ordene. Det omtales også som w:part-of-speech tagging. Hvis det er nødvendig så kan det sikkert settes på lenker til bokmålsordboka, forkortelsene kan gjenfinnes der.
En regex eller regulært uttrykk (w:regular expression) brukes for å beskrive en tekststreng og hvordan den kan gjenfinnes. Denne følger av termen som beskrives. Formen på den er nokså opplagt for de som kjenner til hvordan de settes opp.
De subjektive vektene er det som teknisk omtales som apriori sannsynligheter. De er vanlige i nokså mange estimatorer og klassifikatorer. Det finnes en artikkel Bayes' teorem, men den er litt overfladisk, prøv isteden w:Bayesian inference.
Hva som er utgått i riksmål kan helt sikkert tilbakeføres til de enkelte revisjonene av aktuelle rettskrivingsnormer, men er de ikke utgått så er det jo bra for da er det kjent at vektene må justeres opp.
Men sånn igrunnen, er det ikke enklere å skrive at forslagsstiller er uenig i at det problemet blir løst? Eller er problemet at det da blir synlig hvor få reelle artikler vi faktisk har på riksmål? — Jeblad 8. nov. 2016 kl. 21:36 (CET)

  Nøytral Slettenominering er en meningsløs debatteknikk. TommyG (d^b) 8. nov. 2016 kl. 22:29 (CET)

  Flyttet til artikkelnavnet «Wikipedia:Markørord for bokmål og riksmål» av artikkeloppretter. - 4ing (diskusjon) 8. nov. 2016 kl. 22:35 (CET)

  Beholdt - bare for at boten skal fange opp denne. M O Haugen (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 10:39 (CET)

Olav Lea (beholdt)[rediger]

     Olav Lea (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting

  •   Slett Fremgår ikke av artikkelen hvorfor denne er relevant for wikipedia. --IdaScott (diskusjon) 5. nov. 2016 kl. 11:33 (CET)
  •   Behold - av artikkelen «Det va då det...I giv akt da Olav R fikk St. Olav» Stavanger Aftenblad Aftenbladet 27.09.2008 side 22 Seksjon: Lørdag Del: C Forfatter: Sveinung Bendiksen, Egil Eriksson fremgår følgende: «1968: Det var et stramt politikorps som overvar høytideligheten da deres tidligere sjef, politimester Olav Refsnes Lea, fikk Ridderkorset av 1. klasse av St. Olavs Orden. Datoen var 6. mars 1968. En uke tidligere, på skuddårsdagen 29. februar, hadde politimester Lea sin siste arbeidsdag ved Stavanger politikammer. Han gikk da av for aldersgrensen, etter å ha blitt 70 år 3. februar. Han hadde vært mester ved kammeret siden 1956.» og «I 1946 ble han utnevnt til politimester i Sandefjord, en stilling han hadde i ti år.». I artikkelen står at han fungerte som politimester og det må være en underdrivelse. Fungere som har en tendens til å bety midlertidig mellom to utnevninger. Han ser ut til å ha vært utnevnt som politimester i 10 + 12 år og det er litt for lenge til å bare fungere. Politimestre har vi vel akseptert som relevante alle sammen. Artikkelforfatteren trenger nok en hel del hjelp til å wikifisere, finne og bruke referanser. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. nov. 2016 kl. 16:31 (CET)
Takk for opplysning, Dyveldi. Men som sagt, relevansen fremgår dårlig av artikkelen. Mvh --IdaScott (diskusjon) 5. nov. 2016 kl. 16:45 (CET)
Akkurat det er jeg enig i. Det er noen ganger slik med slettediskusjoner at underveis etableres en relevans som ikke er synlig av artikkelen slik den var når den ble foreslått slettet. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. nov. 2016 kl. 16:51 (CET)
  •   Nøytral Jurist/advokat er for lite, men politimester skulle normalt holde. I VG 14. februar 1948 står "nytt fra statsråd" at "Kst. politimester Olav Refsnes Lea utnevnes til politimester i Sandefjord", så det virker som han faktisk var utnevnt, ikke bare konstituert. Hans virksomhet under krigen kan muligens også legges i vektskålen, men da må det konkretiseres. Heller mot behold om artikklen bygges ut med bl.a. info som Dyveldi har spadd opp. --Mvh Erik d.y. 5. nov. 2016 kl. 20:40 (CET)
Er enig i at den kan beholdes da, dersom artikkelen bygges ut. Mvh --IdaScott (diskusjon) 6. nov. 2016 kl. 11:26 (CET)
Ser den bedre ut nå? Den har i alle fall referanser. Det er fortsatt lite om perioden som politimester, men det er 22 år tilsammen. Det kan være en svakhet i flere artikler, se f eks tidligere skøyteløper Anstein Gjengedal. Å skrive utfyllende om politimestergjerningen er ikke helt enkelt. Problem nr 1 er å finne ut hva som er notabelt i den lange hverdagen med små og store saker, å finne referanser og sortere. Politimestre har en tendens til å uttale seg på spørsmål fra pressen og det kan det bli mye uvesentlige sitater av (uvesentlige for en biografi ikke som nyhetssak). --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 6. nov. 2016 kl. 11:39 (CET)
Bra, stemmer for behold nå. --IdaScott (diskusjon) 6. nov. 2016 kl. 12:23 (CET)
dersom vedkommende ikke har involvert i store og kjente saker, er det ikke så mye mer å si enn tjenestegjorde fra-til. Behold nå.Mvh Erik d.y. 6. nov. 2016 kl. 12:58 (CET)
  Beholdt.--Telaneo (Diskusjonsside) 11. nov. 2016 kl. 20:53 (CET)

     Kategori:Artikler på riksmål (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Vi bør ikke ha en kategori som forsøker å skille mellom moderat bokmål og riksmål. Det er ikke mulig å gjøre uten å spørre artikkelforfatterne hva de selv mente at de skrev. Baserer denne kategorien seg på Markørord for bokmål og riksmål så er den ikke bare unødvendig, men også uforsvarlig. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 8. nov. 2016 kl. 19:53 (CET)

  •   Behold Dette er en helt ordinær kategorisering av artikler skrevet på riksmål. Hvis noen vil bestride kategoriseringen så er det fritt frem, men da vil jeg hevde at vi ikke har riksmål på dette prosjektet. Det har konsekvenser for en del andre pågående prosesser.
Vi skal ikke spørre skribenter, heller ikke bruke krystallkuler for å finne ut hva de tenker, vi skal forholde oss til det som faktisk står i artikler. Det betyr å se på den eksisterende teksten. I tillegg kan vi, utfra tidligere diskusjoner på Tinget, se på hvilken målform som er brukt i første lagrede utgave av artikkelen. Dette er justert til siste endelige utgave fra første skribent, men såvidt jeg husker så er det første lagrede versjon som er bestemmende. Senere skribenter som gjør en vesentlig omskriving av teksten (mener vi har sagt «blir hovedforfatter») kan endre målform. — Jeblad 8. nov. 2016 kl. 21:50 (CET)

  Beholdt.--Telaneo (Diskusjonsside) 19. nov. 2016 kl. 23:46 (CET)


Siden har blitt nominert for sletting på nytt. Den nye slettediskusjonen følger under.

Inneholder nå kun 15 artikler. --149.7.163.231 26. aug. 2024 kl. 09:53 (CEST)

  Behold At den bare inneholder 15 artikler er ikke grunn til sletting. Dessuten er denne kategorien til internt bruk (skjult kategori som ligger i Artikkel-vedlikehold). Jeg ser ikke det helt store formålet med kategorien, men vi kan godt beholde den. Hilsen Erik d.y. 26. aug. 2024 kl. 22:41 (CEST)
  Behold Som Erik skriver det er en skjult kategori.
For øvrig lurer jeg på hva som har skjedd siste døgnet, for nå er det bare fire sider i kategorien… Har noen skrevet om fra riksmål til bokmål? I så fall er dette brudd på pkt 2 i Wikipedia:Navnekonvensjoner#Målform og flytting av artikler, så om det har skjedd, gi meg eller en annen admin beskjed om hvem og hvilke artikler. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 27. aug. 2024 kl. 16:19 (CEST)
Kategorien ble fjernet fra Ardis Kaspersen. Hilsen Erik d.y. 27. aug. 2024 kl. 21:10 (CEST)
  Slett Dette er en kategori som ble opprettet av Bruker:Jeblad i sin tid, og som jeg tror blir veldig lite oppdatert. Det gjenstår nå kun 3 artikler som bruker ord som idag, tyve og syd. Jeg har fjernet noen av artiklene fra kategorien. Noen av artiklene hadde ikke lenger noe spor av riksmål, selv om de tidligere hadde brukt utgåtte riksmålsformer. I enkelte har jeg også byttet f.eks sprog og efter til henholdsvis språk og etter, siden disse ikke lenger er en del av det normerte riksmålet. (Se diskusjonen: Wikipedia:Tinget/Arkiv/2024/april#h-Riksmålsordlisten_er_ute_i_9._utgave-20240405111300) Dersom de i etterkant ikke hadde spor av riksmål forskjellig fra moderat bokmål, så fjernet jeg de fra kategorien. Det kan se ut som at andre også har gjort tilsvarende, som f.eks i Ardis Kaspersen som Erik d.y. påpeker. Tholme (diskusjon) 27. aug. 2024 kl. 22:07 (CEST)
Mottatt. Da er det ikke et rent bytte av målform som har skjedd. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 27. aug. 2024 kl. 23:06 (CEST)
Da er det helt OK å slette fra mitt perspektiv. Hilsen Erik d.y. 28. aug. 2024 kl. 00:15 (CEST)
  Slett Endrer stemme etter nye opplysninger fra Tholme. ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 27. aug. 2024 kl. 23:06 (CEST)
  Slettet – av en riksmålsmann, så slipper vi noen tvil om motivene bak. Erik F. 31. aug. 2024 kl. 02:31 (CEST)

     Paul Temple og Madison-mysteriet (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Kildeløst rot. I det hele tatt relevant? Telaneo (Diskusjonsside) 13. nov. 2016 kl. 12:51 (CET)

  Beholdt.--Telaneo (Diskusjonsside) 19. nov. 2016 kl. 23:53 (CET)

     Guds Menighet (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Jeg velger å slettenominere denne artikkelen. Jeg ser at artikkelen har en historikk tilbake til 2006, og det er godt mulig at det kan finnes noen mellomrevisjoner man kan tilbakestille til som gjør at den kan beholdes, uten at jeg har sjekket det.

Artikkelen er for det første merket med tre vedlikeholdsmerker. For det andre er hele teksten en ren klipp-og-lim fra menighetens hjemmeside, fra første kapittel om dagligliv til historikken. Med andre ord er dette en hjemmesidepresentasjon, der man ikke har utarbeidet noen del av teksten til leksikonformål.

Slik artikkelen står nå, mener jeg helt klart den bør slettes. Hvis noen gidder rydde i dette, så kan man enten redusere dette til en brukbar stubb, eller prøve å finne noen "akseptable" revisjoner å tilbakestille til. TorbjørnS (ʦ) 11. nov. 2016 kl. 23:06 (CET)

Dette er siste versjon før innlimingen, men denne er fortsatt problematisk. Artikkelen burde egentlig kuttes ned til en stubb.--Telaneo (Diskusjonsside) 11. nov. 2016 kl. 23:09 (CET)
Jeg synes den versjonen er ganske så problematisk også, og den virker basert på egenpresentasjonen i historikk-kapittelet til menighetens hjemmeside. Det er i alle fall ikke et eneste ord i teksten som er basert på eksterne omtaler/nøytrale/objektive omtaler av menigheten. TorbjørnS (ʦ) 11. nov. 2016 kl. 23:14 (CET)
Om noen tar jobben med å høvle den ned til en fast ved så er det kanskje lettere å se om det er noe å beholde. ŠMvh Erik d.y. 12. nov. 2016 kl. 09:46 (CET)
-- Videre bør det jobbes videre med menighetens historie. Artikkelen hviler nå i hovedsak på nettstedet hjelpekilden.no som vi vel må regne med er sterkt kritisk til menigheten og neppe er å anse som en pålitelig referanse. På nettstedet ligger en historie[[4]] og det står kilder på siden deres, men disse kildene er udatert, ikke identifiserbare, men lesbare. De ser ut til å være skoleoppgaver på lavere nivå eller på ungdomsskolenivå, dels fra skrivemaskinens tid og dels fra datamaskinen. Den ene kilden opplyser at menigheten ikke er tilskuddsberettiget og siden kilden er uten dato er det ikke mulig å fastslå om det var riktig når oppgaven ble skrevet, men det er ikke riktig i dag og har ikke vært riktig i noen år. Kildene hjelpekilden.no bruker er rett og slett for dårlig angitt til å være brukbare. De kan imidlertid brukes til å finne andre og mer pålitelige kilder.Fint å få prekentekstene ut av artikkele, men arbeidet bør ikke stoppe der. Menigheten ser også ut til å ha fått en del presse og det bør undersøkes om det finnes ting her som hører hjemme i artikkelen. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. nov. 2016 kl. 08:56 (CET)
  •   Behold Historie og omfang tilsier at dette er relevant. Litt for brutal barbering, men er det klipp og lim uten dokumentert avtale så må det vel bare bli slik. — Jeblad 19. nov. 2016 kl. 15:31 (CET)
  Beholdt M O Haugen (diskusjon) 20. nov. 2016 kl. 23:16 (CET)

     IntelliSearch (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Relevant? Vanskelig å bedømme slik den står. Telaneo (Diskusjonsside) 4. okt. 2016 kl. 22:52 (CEST)

  •   Behold – Jeg har opprettet siden basert på personlig kunnskap om selskapet, og med bakgrunn i at det er flere referanser til selskapet i andre artikler på Wikipedia. Både personer og andre artikkelsider. Artikkelen er ikke ferdigskrevet enda, og dette jobbes aktivt med. Jeg ønsker også at denne siden består basert på flere andre lignende sider fra Norske programvareselskaper. En oversikt som i og for seg da blir ufullstendig hvis ikke akkurat IntelliSearch får bestå. Det vil også jobbes videre med at artikkelen holdes nøytral og ikke får et markedspreg slik relevanskriterier definerer. Kom gjerne med konkrete tilbakemelding om hvordan jeg kan styrke artikkelen for å fremstå bedre eller mer lik andre lignende sider fra denne listen https://no.wikipedia.org/wiki/Kategori:Norske_programvareselskaper Lruud (diskusjon) 5. okt. 2016 kl. 11:04 (CEST)
    • Relevans handler om at bedriften er vesentlig utenfor Wikipedia, viktige momenter er pressedekning, alder og størrelse (antall ansatte/omsetning). --Mvh Erik d.y. 5. okt. 2016 kl. 11:14 (CEST)
    • Har nå lagt flere relevante referanser og skal fortsette å gjør oppdateringer som gjør det mer relevant. Takk for innspill --Mvh lruud 5. okt. 2016 kl. 12:52 (CEST)
    • Vi trenger: Antal ansatte, Omsetting, priser, nyhetsomtaler og lignende. Hogne (diskusjon) 6. okt. 2016 kl. 23:03 (CEST)
    • Det er nå 4 avisartikler linket inn med referanser. Skal jobbe med å finne flere referanser. Men for å forstå hvor mye informasjon akkurat IntelliSearch må ha for ikke å bli slettet, så finner jeg flere firmaer med både færre referanser til media samt lite informasjon om selskapets produkter og innhold/ historie i selskaper som: Idium, Compusoft, Sorenso, Network Solutions Norway, Gintel og egentlig flere av selskapene i kategoriene Norske Programvareselskap og Norske IT-selskaper med flere. Jeg vil naturligvis jobbe videre med artikkelen for å gjøre den mer relevant. Igjen takk for innspill --Mvh lruud 6. okt. 2016 kl. 10:50 (CEST)
    • Har nå også lagt til to viktige priser som selskapet fikk i sin tid --Mvh lruud 6. okt. 2016 kl. 11:12 (CEST)
  •   Slett - etter en runde i Retriever Norge, brreg.no, proff.no og purehelp.no ender jeg med slett.
-- I artikkelen står org nr. 915470998 som tilhører INTELLISEARCH SOFTWARE AS. Selskapet ble registrert i Brønnøysund 09.06.2015. Selskapet har ifølge proff.no 5 ansatte og vel NOK 3,5 millioner i driftsinntekter.
-- Organisasjonsnummer 985 459 142 (INTELLISEARCH AS) har 0 ansatte og ikke oppgitt inntekter for 2015. Selskapet ser noe sovende ut. Jeg klarer ikke å finne noen felles eiere i de to selskapene. Det jeg klarer å finne er at Lasse Pøsche Ruud ble daglig leder for Intellisearch 18.08.2008 og at fra 16.03.2015 sluttet selskapet å ha daglig leder. Ruud ble daglig leder av INTELLISEARCH SOFTWARE AS 09.06.2015.
-- Jeg klarer ikke å se at INTELLISEARCH SOFTWARE AS er et notabelt selskap, det er rent for lite. De har et visst navnefellesskap og har hatt samme daglige leder som et Intellisearch AS. Per nå er imidlertid dette ikke en artikkel om det nye selskapet, her skrives historien om et annet selskap inn. Dette er ikke helt det samme som det artikkelen gir inntrykk av «men kjøpt ut igjen av ansatte i 2015.» Dette har jeg ikke klart å finne omtale av i norske aviser. Det gamle selskapet er registrert med aksjekapital 1 591 505 og det nye med 30 000 så dette ser også noe pussig ut med tanke på oppkjøp.
-- Det jeg har klart å finne er henvisninger til at det gamle selskapet i 2008 var teknisk konkurs og at de i etterkant gjennomgikk gjeldssanering. Det er langt mer alvorlig enn det som står i artikkelen: 2008: «Etter oppkjøpet av QuestPoint, viste det seg at selskapet hadde betydelig økonomiske utfordringer, og en ryddeprosess ble satt igang. » Videre så ble det gamle selskapet registrert i Brønnøysund i 2003 ikke 2004 som det står i artikkelen. Videre står det i artikkelen 12 ansatte, mens altså proff.no sier 5. Videre oppgir proff.no at driftsinntektene i det gamle selskapet var 2014 NOK 6017000, 2013 NOK 8004000, 2012 NOK 4646000[[5]] mens det i artikkelen står 8 mil (2012).
-- Jeg har ikke klart å finne opplysninger om at det gamle selskapet noensinne hadde mer enn 100 ansatte, tvert om. De var 40 og 15 ble oppsagt i forbindelse med ryddeoperasjonen i 2008 og etterpå ble enda flere oppsagt, dette i følge intervju med Ruud («Budbringeren» Forfatter: Bård Andersson Ukeavisen Ledelse 19. feb 2016 side 20-21) Vi regner vanligvis at selskaper med mindre enn 100 ansatte skal ha veldig spesielle grunner til å være notable. Det ble veldig mye her jeg ikke helt klarte å få til å gå opp. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 8. okt. 2016 kl. 20:46 (CEST)
  • {{sb}} Jeg mener selskapet har en relevans på Wikipedia ut fra historiske innhold. Det var en omtalt konkurrent til Fast Search & Transfer historien, og var banebrytende på sitt felt. Selskapet var også notert på Oslo access, noe som gjorde selskapet allment tilgjengelig.
-- Det er helt korrekt at IntelliSearch Software er fortsettelsen av selskapet IntelliSearch. Selv om du ikke finner noe om det i avisene, så er all virksomhet overført til det nye selskapet. Hvis det av den grunn blir uriktig å sette det nye organisasjonsnummeret inn, så korrigerer jeg gjerne til det gamle. Fast Search & Transfer artikkelen har gjort det samme, hvor det er Microsoft som er selskapet. Artikkelen her er forsøkt skrevet ut fra et historisk perspektiv, men siden selskapet lever videre under et nytt org nummer med nye eiere, så jeg det riktig å la dette være referansen. Altså er dette grunnen til at IntelliSearch (det gamle) er sovende. Dette er transaksjonsformen Making Waves valgte i det ansatte tok over. Det nye selskapet ble derfor også startet opp i det all virksomhet og programvare rettigheter ble overført til det nye. Ta gjerne kontakt med meg hvis det ønsket ytterligere detaljer rundt dette. Verifisering av disse forhold kan også sjekkes ved å gå til hjemmesiden til selskapet www.intellisearch.no, der ser man at referansen er til Intellisearch Software med adresse i drammensveien 288.
-- I forhold til den referanse til størrelse, ser jeg ikke dette er gjennomført på andre selskaper som har vært oppført i Wikipedia i flere år. Det er vel viktig at det er en gjeldene regel og at den blir gjennomført fullt ut og ikke delvis. Og ja selskapet var oppe i 50 ansatte.

Så alt du finner av informasjon går egentlig helt opp, men jeg er enig i at det er en spesiell historie :) --Mvh lruud 9. okt. 2016 kl. 10:00 (CEST)

  • Kommentar. Takk for svar.
-- Det at det kan finnes andre lignende artikler er ikke nødvendigvis et argument for å beholde. Det finnes artikler på Wikipedia som ikke oppfyller noen relevanskrav og som antagelig burde vært slettet og det kan hende de diskusjonene kommer i fremtiden en gang. Det engelske essayet w:en:Wikipedia:Other stuff exists kan være til hjelp.
-- For bedrifter er Hjelp:Bedrifter nyttig for å vurdere relevans. Gjennom mange slettediskusjoner har vi etablert 100 ansatte som et vurderingstema i tillegg til at andre kriterier må være på plass. Det er imidlertid slik at andre forhold kan føre til at en bedrift har leksikalsk interesse som for eksempel å være den største aktøren i verden, se Wikipedia:Sletting/Corentium. Artiklene blir vurdert opp mot relevanskrav og i mindre grad opp mot hverandre. Vi behandler like tilfelle likt, men det kan være en vanskelig vurdering hva som er likt.
-- Historien om Fast Search & Transfer er grunnleggende anderledes. Legg merke til den historien som fremgår av kunngjøringene i Brønnøysund [[6]]. Her fremgår at en rekke mindre selskaper i årenes løp er infusjonert (dvs forsvunnet som selvstendige enheter) og at selskapet 10.12.2010 byttet navn til MICROSOFT DEVELOPMENT CENTER NORWAY AS. I følge artikkelen ble hele selskapet kjøpt opp av Microsoft i 2008, bedriften består og har det samme organisasjonsnummeret som den hadde da den ble opprettet.
-- For Intellisearch ser det ut til at deler av innholdet er solgt[trenger referanse], men ikke det opprinnelige selskapet. Da snakker vi om en eventuell artikkel om det gamle selskapet og en annen artikkel om det nye. Her er det nye så langt alt for lite og har ikke etablert noen egen "berømmelse". Det gamle selskapet har en historie, men om de som eier det vil oppløse selskapet eller reetablere drift i det er noe fremtiden må vise og Wikipedia er ikke en spåkule. Begge bedrifter skal etter min mening slik dette nå ser ut ikke ha omtale i samme artikkel.
-- Og en liten opplysning til vår newbee, selv om slettediskusjoner ikke er avstemninger bruker vi kun "stemmetegn" en gang per bruker. Derfor en liten strek over ditt stemmetegn nr. 2. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 9. okt. 2016 kl. 11:16 (CEST)
    • Selv om jeg vet at "det gamle" selskapet vil bli borte/ endre navn, så velger jeg da foreløpig å endre org nummer på artikkel til det gamle, og bygger videre artikkelen og historien med dette som bakgrunn. selv om da det nye selskapet inneholder alt av det gamle, får dette heller endres i fremtiden når endelig handling rundt dette er gjennomført. Rettighetene til navn og IP er uansett inn i det nye. Jeg vil også utfylle mer på historien så raskt jeg får til tid rundt det igjen --Mvh lruud 10. okt. 2016 kl. 19:11 (CEST)
  •   Behold Dette var i en periode en særdeles viktig aktør i Norge. De hadde et veldig bra produkt, og ikke fullt så bra gjennomføringsevne. Kjenner mest til dem fra oppstarten. — Jeblad 26. okt. 2016 kl. 12:04 (CEST)
  • Kommentar. Dette er fortsatt dypt problematisk artikkel. Selskapet «IntelliSearch Software» ble stiftet i 2015. Artikkelen har kun referanser til et annet selskap «IntelliSearch» Artikkelen hevder at «kjøpt ut igjen av ansatte i 2015.» Dette er ikke dokumentert, tvert om «IntelliSearch» har ikke opphørt og finnes fortsatt. Artikkelen har kun referanser til selskapet «IntelliSearch» som ble stiftet 21.02.2003, som har en aksekapital på kr 1 591 505[[7]] og som fortsatt finnes. IntelliSearch leverte i følge brreg.no årsregnskap 12.10.2016 [[8]]
-- Artikkelen inneholder nå lenker til nettsidene til «IntelliSearch Software» som ble stiftet i 2015. Dette fremstår som feillenking til et annet selskap enn det artikkelen skriver om. Navnet på artikkelen er også feil. Artikkelen skriver om selskapet «IntelliSearch», men bruker navnet «IntelliSearch Software» som altså er et annet selskap. Artikkelen inneholder også en modulliste uten referanser og det er uvisst om dette er moduler som tilhører selskapet fra 2003 eller selskapet fra 2015. Artikkelen fremstår per nå som et forsøk på å knytte sammen et selskap fra 2003 med et nytt selskap stiftet i 2015. De har en viss likhet i navn og har hatt samme daglige leder, forøvrig er det ikke etablert noen forbindelse mellom dem.
-- Artikkelen fremstår som reklame for et nytt selskap med et navnefellesskap med et eldre selskap.
-- Videre er det ikke dokumentert at selskapet «IntelliSearch» er notabelt. Det ble aldri stort og ble omtalt som teknisk konkurs i 2008. Artikkelen viser ikke frem at selskapet kom opp i notabel størrelse eller innflytelse. Det ser ut som en gasellebedrift som ikke klarte det. Å få skrevet selskapet fra 2015 ut av artikkelen er her neppe nok til å beholde en artikkel om selskapet som ble stiftet i 2003. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 30. okt. 2016 kl. 16:46 (CET)
--Ser ut som vi kjører oss litt fast på diskusjonen rundt selskapets struktur.
--Jeg bekrefter herved at IntelliSearch Software AS er en videreføring av IntelliSearch med alt dets virksomhet. Dette kan ses på sidene til IntelliSearch Software www.intellisearch.no, som da også er samme sider som IntelliSearch AS hadde. Altså er ikke referansen gal. Det er riktig med referanse til IntelliSearch Software, fordi det er selskapet som driver forretningen til IntelliSearch videre i samme format.
--Det som IntelliSearch drev med er overført i nye selskapet IntelliSearch Software. Alle kunder er også tilsvarende overført. Selskapet hadde rundt 50 kunder når IntelliSearch Software overtok, og har med disse kundene videre. Jeg vet ikke helt hvilken dokumentasjon som ønskes for å bevise dette. Regnskap for 2016 for IntelliSearch Software AS vil også vise overtakelse av virksomheten. I bedriftstransaksjoner, er det ikke alltid at samme org nummer brukes videre. I dette tilfelle var det mest hensiktsmessig at virksomheten ble overtatt. Opplever at diskusjonen blir litt mye om hvorvidt dette er en riktig historie eller ei.
  • Kommentar. Notabel:
--Jeg mener IntelliSearch har en plass i historien som en del av historien rundt søkerelaterte selskaper som har vært etablert i Norge. Norge har hatt et viktig miljø for mye som har skjedd rundt søk. Har satt inn en ny referanse til artikkel rundt et samarbeid som ble etablert mellom Fast, Microsoft og Intellisearch om å arrangere en norsk søkekonferanse. Det er også flere referanser til selskapet både fra personer og andre artikler på wikipedia. Ser vi på siden «Bedrifts-søkemotor» er det referanse til selskaper med søk. Noen store og noen mindre. Sammenligner vi grunnlaget opp mot f.eks searchdimon, så virker det til at IntelliSearch har vel så relevant historie å fortelle. Dette selskapet ser dog ut til ikke å være så aktivt i forhold til omsetning. --Mvh lruud 1. nov. 2016 kl. 12:50 (CEST)
Svar. Konferansen «Search Summit Norway» ble arrangert av IKT-Norge, se digi.no Fornyingsministeren til søkekonferanse - Det er nettopp slik kunnskapsbasert virksomhet vi skal leve av i fremtiden, sier Heidi Grande Røys. ANDERS BRENNA 28. MARS 2008 - «På initiativ fra ledere for de ulike kompetansebedriftene, John Markus Lervik fra FAST, Harald Jellum fra IntelliSearch og Knut Aasrud fra Microsoft Norge, har IKT-Norge fungert som en tilrettelegger for oppstarten av denne kompetanseklyngen rundt søketeknologi, sier generalsekretær Per Morten Hoff i IKT-Norge.» Jeg finner bare en konferanse med dette navnet i norske aviser og den ble avviklet i 2008. Jeg finner ikke andre konferanser når jeg søker på kombinasjonen -- intellisearch konferanse -- Å være initiativtaker til en konferanse er ikke tilstrekkelig til å være en notabel bedrift.
-- Litt rydding i terminologi. Per nå lenker fire artikler inn til denne. Samtlige lenker er laget av lruud. Det er ikke spesielt mange lenker og at et navn er nevnt i en annen artikkel er ikke en referanse. En referanse befinner seg utenfor Wikipedia.
-- Egen hjemmeside kan brukes som referanse, men med varsomhet. Vesentlige opplysninger trenger vi pålitelige og uavhengige referanser på. Egen hjemmeside er ikke tilstrekkelig og må underbygges av andre og uavhengige referanser. I dette tilfellet vil for eksempel norske aviser kunne være referanse, men de har ikke omtalt selskapet «IntelliSearch Software». Alt jeg finner er to intervjuer med daglig leder Lasse Ruud som ikke omtaler noen selskapsstruktur. Jeg har lett i Retriever Norge flere ganger uten å finne belegg for påstanden om at «IntelliSearch Software» er det samme som «IntelliSearch». Der jeg finner opplysninger er i databaser som proff.no, purehelp.no som alle henter opplysninger fra Brønnøysundregistrene og hvor det ikke ser ut til at det er samme selskap. Her ser det ut til å være motstrid mellom opplysninger hentet fra Brønnøysundregistrene og hjemmesiden.
-- Som brukere er vi anonyme og vi kan ikke bruke oss selv eller andre brukere som sannhetsvitner på at opplysninger er riktige. Vi bruker uavhengige referanser til å verifisere opplysninger.
-- Når jeg nå enda en gang titter på de treffene jeg får i norske og svenske aviser via Retriever Norge så sitter jeg fortsatt igjen med det samme inntrykket. En viss pressedekning frem til og med 2008 og så er det i hovedsak slutt. 135 treff i dn.no sin TDN-LISTEN: UNOTERTE AKSJER som en av mange aksjer blåser 2006 ganske voldsomt opp. Den inntrykket jeg får av pressedekningen er at det er ikke nok til egen artikkel. Det er heller ikke tilført artikkelen referanser som viser notabilitet. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 1. nov. 2016 kl. 19:38 (CET)

Generell kommentar: Denne diskusjonen bør etterhvert avsluttes med tanke på hvor lenge forslaget har stått. Slik det er nå er det ingen klar konsensus for sletting av siden, noe det bør være siden det er en del motargumenter og også etablerte bidragsytere som stemmer for å beholde. Jeg synes det er en vanskelig sak å ta noe standpunkt i, men jeg vil oppfordre andre bidragsytere til å uttale seg om hva de tenker for å få tegnet en konsensus ene eller andre veien.--Tarjeimo (diskusjon) 1. nov. 2016 kl. 19:50 (CET)

  • kommentar Hvis en fjerner alt som ikke har noe med denne artikkelen, rene meningsytringer og regulære tankefeil, hvor mye blir da igjen av diskusjonen? — Jeblad 19. nov. 2016 kl. 15:42 (CET)

Da har jeg påbegynt omskriving av artikkelen. Det første skrittet var å få skrevet ut av artikkelen «IntelliSearch Software» som ble startet i 2015. «Intellisearch» ble startet i 2003 og finnes fortsatt. Disse to bedriftene har likhet i navn og jeg ser ikke bort fra (dvs gjetter) at 2015 bedriften har kjøpt noe av innmaten i 2003 bedriften, men har ingen referanser på det. Navnefellesskap og mulig kjøp av innmat gjør dem ikke til samme bedrift. Fellestrekkene er ikke nok til at begge bedrifter skal stå i samme artikkel og 2015 bedriften er for ny og for liten til egen artikkel. Skal denne beholdes må den flyttes til « IntelliSearch» som tross alt har noe historie. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. nov. 2016 kl. 22:46 (CET)

Artikkelen dreier seg nå om Intellisearch AS stiftet i 2003 hvor det finnes en del pressedekning og skal den beholdes må den flyttes til riktig navn. IntelliSearch Software AS er stiftet i 2015 og er ikke notabel. Dette er to bedrifter og jeg finner ikke grunnlag for å skrive disse to bedriftene sammen. Navnelikhet er ikke nok til felles artikkel. 2003 bedriften er ikke solgt, eller fusjonert inn i en annen bedrift. Wikipedia er ikke stedet å kunngjøre fusjon av bedrifter, det gjøres i Brønnøysundregistrene og er ikke gjort. 2015 bedriften er åpenbart for liten og ny til egen artikkel. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. nov. 2016 kl. 09:45 (CET)

  Flyttet til artikkelnavnet «IntelliSearch».--Telaneo (Diskusjonsside) 22. nov. 2016 kl. 21:44 (CET)

  • kommentar fra kilde (Lasse Ruud) som har vært i selskapet i 9 år (IntelliSearch AS 2008 - 2015, IntelliSearch Software 2015 - )! Jeg opplever desverre at det tas flere belsutninger i diskusjonen her på hva som er rett eller galt uten å lese tidligere kommentarer, og å sjekke oppgitte kilder.

1) IntelliSearch Software er ovetagene selskap av innmaten til IntelliSearch. Det foreligger en transaksjonsavtale på dette, så det er å anse som fakta. Dette inbefatter da teknologi, kunder, brand, ansatte.
2) Lasse Ruud var CEO i IntelliSearch AS fra 2008, og ble da dette også i IntelliSearch Software AS
3) Ja, IntelliSearch AS står fortsatt registrert, men det er et teknisk valg fra Making Waves sin side
4) Det blir feil å si at IntelliSearch Software AS er et nytt ubetydelig selskap. Selskapet har utviklet seg videre og er pr nå på nivå med omsetningen IntelliSearch AS avsluttet på i 2014, og voksende
5) Produktområdene som av en eller annen grunn ble fjernet fra artikkelen var riktig, i IntelliSearch, og var riktig i IntelliSearch Software. Altså har noen fjernet fakta fra selskapet uten at dette er sjekket ut
6) Artikkelen som det er referert til ovenfor er skrevet av meg, og den er skrevet med bakgrunn i rollen i IntelliSearch, nå IntelliSearch Software

Meningsytrende konklusjon blir derfor at det er god grunn til å "merge" IntelliSearch artikkel med det som var skrevet på om IntelliSearch Software. Flere av våre langsiktige kunder har til og med hatt samme kontaktperson i IntelliSearch AS som nå i IntelliSearch Software. --Mvh lruud 30. nov. 2016 kl. 15:15 (CEST)

     Yukio Mishimas selvmord (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting
Det argumenteres at dette burde flettes inn i artikkelen Yukio Mishima. Telaneo (Diskusjonsside) 13. nov. 2016 kl. 13:26 (CET)

  Behold Orf3us (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 13:35 (CET)
  Behold Jeg ber de som deltar i denne debatten ta en titt på den motsvarende artikkelen på japansk, slik at de ser at denne artikkelen har et stort utvidelsespotensial. Mycomp (diskusjon) 13. nov. 2016 kl. 13:48 (CET)
Artikkeltittelen er uheldig, det må jeg innrømme (og hvis noen har et godt forslag, er det bare fint), fordi artikkelen er ikke bare om Mishimas selvmord som sådann, men om et kuppforsøk utført av en paramilitær organisasjon som han var leder av. Ett kuppforsøk er vel en viktig hendelse, ikke sant? Det finnes jo flere artikler om kupp og kuppforsøk på no.wiki. Du sier at artikkelen står uten en logisk sammenheng. Vi kan ikke, for eksempel, slette artiklene Mordet på Olof Palme og Mordet på Benazir Bhutto, bare fordi det det kan man lese om i artiklene om Palme og Bhutto. Viktige historiske hendelser kan ha egen artikkel. Hvorfor tror du at den japanske artikkele ble opprettet? Fordi det er en viktig historisk hendelse. Den norske artikkelen er ment som en utdypende artikkel, som ikke er ferdigskrevet. Mycomp (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 04:08 (CET)
Jeg er noe skeptisk til å forskjønne virkeligheten eller omdefinere den til noe det ikke er dekning for. Dette ser av pålitelige referanser til å være et planlagt selvmord (se artikkelens diskusjonsside). Hendelsen er svært godt kjent som selvmord og kuppforsøket ser ut til å ha vært en ramme for selvmordet slik Mishima oppfattet at slutten på hans liv skulle være. Hvorvidt vi liker det eller ikke er her underordnet. Det er ikke Wikipedias rolle å omskrive historien, men å gjengi historien og slik den i ettertid er oppfattet og kommentert. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. nov. 2016 kl. 17:23 (CET)
Enig med Dyveldi. Det springende punkt er imidlertid om «kuppforsøket» bare var en ramme rundt selvmordet, eller om det var reelt kuppforsøk. Da synes jeg det er tryggest å bruke originalspråkets betegnelse, «Mishima-hendelsen», engelsk bruker «kuppforsøk og selvmord» som heading i biografien. Mvh Erik d.y. 19. nov. 2016 kl. 17:37 (CET)
Det er vanskelig å komme inn i Mishimas hode og hva han tenkte og forstod, ettertidens tolkninger av hva han gjorde og skrev har vi. Det ser ut til at kuppforsøket helt manglet realisme, dvs noen som helst muligheter til å lykkes. Mishima har nok ment det alvorlig, men det ser ut til at ettertiden har ment at han forstod at det ikke ville lykkes og at det var hans måte å protestere på og at det kom til å føre til at han begikk selvmord. Et selvmord som Mishima selv mente var ærerikt og i tråd med hvordan han ønsket å dø. Så kan vi være gnistrende uenig med ham, men vi skal vel ikke underslå at det ser sikkert ut at Mishima selv mente dette var ærerikt. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 19. nov. 2016 kl. 17:50 (CET)
Dette taler for å bruke en nøktern tittel som "hendelse" (gitt at artikkelen beholdes). Den bredere konteksten (dette handler om en god del mer enn personen Mishima) gjør at jeg heller mot å beholde, men da framet som en historisk hendelse i Japan.--Mvh Erik d.y. 19. nov. 2016 kl. 18:18 (CET)
  Beholdt, ingen enighet om sletting M O Haugen (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 08:01 (CET)

Alv Lea (beholdt)[rediger]

     Alv Lea (diskusjon|rediger|historikk|logger|lenker (kun artikler)|cache|overvåk|sidevisniger) (XfD|gjenopprett) (flytt til lokalhistoriewiki)

Se evt. på Wikipedia:Sletting

  •   Slett Fremgår ikke av artikkelen hvorfor denne er relevant for wikipedia. --IdaScott (diskusjon) 5. nov. 2016 kl. 11:32 (CET)
  •   Slett - finner omtale av ham i forbindelse med 70 års dagen her: Stavanger Aftenblad 1966.11.16. Norge;Rogaland;;Stavanger;;;;. 1966-11-16. s. 4.  En typisk kort liten jublileumssnutt: «70 år er sjøkaptein Alv Lea ... ». Jeg finner ham også i NOU 1979: 47: Rapport fra den militære undersøkelseskommisjon av 1946, avgitt mai 1950 ... ; med introduksjon av Olav Riste. Oslo: Universitetsforlaget. 1979. s. 44-45. ISBN 8200705285. , men heller ikke her finner jeg stoff som tilsier at han er berømt nok til egen artikkel på Wikipedia. Et mulig slektskap med Rolv Lea, Olav Lea eller Leiv Lea tilsier at han kan ha interesse for Lokalhistoriewiki eller et annet sted som er mer lokal og fokusert på slektsforskning i Norge. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 5. nov. 2016 kl. 17:00 (CET)
  •   Slett Tydeligvis en hedersmann, men kaptein i marinen eller handelsflåten er i seg selv ikke nok. Kan flyttes til Lokalhistoriewiki. --Mvh Erik d.y. 5. nov. 2016 kl. 20:43 (CET)
  •   Behold Jeg synes andre verdenskrig er en så sentral del av Norges historie at vi trygt kan gi plass til skipsførere på aktive marinefartøyer. Så vil kanskje noen innvende at vi ikke er et leksikon for norske forhold. Det er jeg bare delvis enig i, men jeg iler til og opplyser at jeg også er for at det skal være plass til tyske, japanske, indonesiske og nepalesiske skipsførere i aktiv krigstjeneste. Hilsen GAD (diskusjon) 8. nov. 2016 kl. 21:44 (CET)
    • Jeg har sans for GADs argumentasjon, men jeg er fortsatt litt tilbakeholden. Skal jeg stemme "behold" så synes jeg artikkelen bør inneholde informasjon som belyser krigshistorien, altså utover det helt grunnleggende at han var kaptein og deltok i krigshandlinger: Hvilke operasjoner deltok han i? Utmerket han seg på en spesiell måte? Hvorfor ble han arrestert i 1943 og ikke i 1940? Norske styrker på norsk territorium kapitulerte jo i 1940 og bare et fåtall offiserer satt i ordinært krigsfangenskap. Her bør fylles ut for at det skal bli mer enn et navn på en liste. --Mvh Erik d.y. 9. nov. 2016 kl. 21:10 (CET)
Av NOU 1979: 47, se lenke ovenfor, var den omtalen jeg fant av hans krigsdeltagelse. Overgivelsen av mineleggeren til tyskerne ser ikke ut til å ha ført til rettslige skritt etter krigen, men den ser heller ikke ut til å ha vært ærefull. Historien om «Gor» sin krigsdeltagelse ser ut til å være noenlunde fullstendig gjenngitt her Vold, Ottar (1995). Felttoget 1940: avdelingenes påkjenninger og tap. [Oslo]: Rikstrygdeverket. s. 231. ISBN 8255104135.  Av omtalen i forbindelse med 70-års dagen fremkommer ingen omtale av noen annen rolle under krigen. --ツDyveldi ☯ prat ✉ post 9. nov. 2016 kl. 21:45 (CET)
Hmm. Noen flekker på rullebladet der ser det ut til. Jeg synes fortsatt krigsinnsatsen og omstendighetene rundt overgivelsen av skipet bør beskrives mer for at dette skal passere listen. Om det ikke dukker opp noe stemmer jeg for slett. --Mvh Erik d.y. 12. nov. 2016 kl. 16:18 (CET)
Vi har to måter å vurdere på, med objektive eller med mer subjektive kriterier. Et objektivt kriterium er f.eks. at alle stortingsrepresentanter kan få sin artikkel, uavhengig av kvalitativ eller kvantitativ innsats på Løvebakken. For nasjonale politikere som ikke fyller dette eller andre objektive kriterier, må vi ty til subjektive vurderinger av personens leksikalske betydning. Jeg tenker nok at skipsfører for et marinefartøy i aktivitet under en større krig er et greit objektivt kriterium. Om det ikke er enighet om dette, så må vi naturligvis gå på subjektive vurderinger. Men jeg er litt ubekvem når ærefullhet og flekker på rullebladet blir nevnt. Hilsen GAD (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 14:07 (CET)
Jeg er enig med GAD i at hvor ærefull personen evt var eller ikke var, ikke er av betydning, men dersom artikkelen skal være relevant for wikipedia må den skrives om. Nå fremstår den som slektsforskningsmateriale e.l, og det var derfor jeg nominerte den for sletting. Mvh --IdaScott (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 14:43 (CET)
Forsåvidt enig i at det "ærefulle" ikke er noe vi kan ta stilling til, men kildene Dyveldi har funnet handler jo nettopp om gransking av hans opptreden iforbindelse med kapitulasjonen. Mitt poeng er egentlig at det objektive kriteriet "han var kaptein" (skipsfører) er for lite rett og slett fordi det kanskje ikke er mer å skrive enn at "han var kaptein". En artikkel med substans må dermed gå inn på omstendigheter og krigshandlinger samt den muligens lite ærerike overgivelsen av skipet. --Mvh Erik d.y. 14. nov. 2016 kl. 21:23 (CET)
Tja, vi kommer vel ikke så mye lenger. Jeg synes som sagt at skipsfører-kriteriet nevnt ovafor er greit, og i så fall holder artikkelen, enda om den godt kunne vært fyldigere. Og kanskje blir den det en dag om den blir stående, men neppe om den blir sletta. Jeg antar at du mener kriteriet ikke er greit, ettersom du ønsker å vurdere innsatsen hans utover sjølve kriteriet. Og det er ok – vi er bare uenige. (Se for eksempel disse nokså tilfeldige valgte og svært kortfatta artiklene: Axel Berg, Gregory Bradai, Jonny Liland, Sharif Sheikh Ahmed og Christabelle. Ingen av dem har vesentlig mer innhold enn at objektet er innafor et eller annet kriterium. Kanskje utvides de en gang, kanskje ikke.) Hilsen GAD (diskusjon) 14. nov. 2016 kl. 23:34 (CET)
Jeg synes ikke skipsfører på et norsk marinefartøy er et greit inklusjonskriterium. Artikkelen har også fortsatt en del problematiske formuleringer. Denne setningen i artikkelen: «... og deltok i krigsoperasjonene på Vestlandet i 1940» er ugrei. Han var kaptein, men ut fra den rapporten som er vist til ovenfor bør "deltok" omformuleres og utdypes. Kritikken som var reist i etterkant av krigen gikk nettopp på at båten ikke deltok i krigshandlinger. Man fant ikke noe galt med det, men det ser ut til at det er den krigsinnsatsen vi kan dokumentere. Dette «Etter det var Lea igjen et par år i Marinen, blant annet som sjef ved Ulsnes marinestasjon i Stavanger.» bør også endres eller fjernes helt. Jeg klarer ikke å finne belegg for påstandene. Det jeg finner er at han var kaptein på en båt som het «Akershus» og som var eid av Fred Olsen og som deltok i minerydding på Narvik havn i 1945 i regi av marinen (Aftenposten 19.04.1945 s 6). Det fremgår ikke av artikkelen (som også er svært kort) om han var ansatt av marinen eller Fred Olsen. Jeg finner imidlertid navnene på et par båter han var kaptein på etter krigen, men det gjør ham ikke notabel. Båtene han seilte med vil jeg imidlertid tro at er notable og at han bør nevnes som kaptein i artiklene om dem. Vi har vel tidligere sagt at å sitte i tysk krigsfangenskap ikke er nok til egen artikkel og denne artikkelen viser vel frem problemene forbundet med å lage biografier om personer hvis krigsinnsats i hovedsak bestod av å være på riktig side under krigen. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. nov. 2016 kl. 07:34 (CET)
Smetter inne en kommentar: Forsåvidt ingen sterk slettestemme fra min side, mer prinsippiell skepsis til at vi legger listen for lavt. Dersom det eneste av betydning å si om personen at han var kaptein på skip X, så synes jeg det er tilstrekkelig å nevne personen i forbindelse med skip X. Ellers synes jeg det er lettest å fortelle historie via biografier, noe som vel har fått et oppsving blant faghistorikere også. --Mvh Erik d.y. 15. nov. 2016 kl. 13:03 (CET)
  • Kroneksempel på "Hvordan ikke ta imot nybegynnere" To minutter fra artikkelen ble opprettet til noen slang på et slettemerke. Det ble også brukerens siste bidrag. Og noen klør seg i hodet over at vi ikke får nye bidragsytere. Proletar68 (diskusjon) 15. nov. 2016 kl. 08:02 (CET)
    • Neppe en riktig slutning. Legg merke til at brukeren kun har vært interessert i familien Lea [[9]]. Hvorvidt brukeren ønsker å bidra på Wikipedia eller ønsket å skrive om medlemmer av familien Lea og så var ferdig når det var gjort gjenstår å se. Vi skal ikke beholde artikler bare fordi de er opprettet av en ny bruker, men veildning og begrunnelse i diskusjonene bør følge med. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 15. nov. 2016 kl. 09:15 (CET)
  • Utover momentene om hvorvidt skipsførere på aktive marinefartøyer i krig er relevante, og tilsvarende på handelsfartøy, og eventuelt hvordan de skal behandles som satt i tysk krigsfangenskap, så er det lite i diskusjonen som kan brukes for å avgjøre relevans. Hva som skjede ifm krigsfangenskapet er mer interessant. Lea ble arrestert i 1943 og havnet i Oflag XXI-C, eller som det står i Nordmenn i fangenskap 1940-1945: alfabetisk register. [Oslo]: Universitetsforl. 1995. s. 406. ISBN 8200223728.  «Arr 16-08-43, ovf Schildberg, ovf Luckenwalde». Med andre ord så ble han tatt under Aktion Polarkreis og nektet å underskrive lojalitetseden. Dermed ble han sendt til Tyskland. Når gikk noen av debattantene her inne i krigsfangenskap for sin overbevisning? — Jeblad 19. nov. 2016 kl. 16:10 (CET)
    • Som jeg antydet ovenfor er det en del omstendigheter her (bl.a. overgivelsen av skipet, fangenskapet og bakgrunnen for det) som taler for relevans, men disse må fremkomme i artikkelen. Dersom omstendigheten ved overgivelsene av skipet (herunder granskingen av dette etter krigen) og fangenskapet beskrives mer konkret er jeg åpen for å beholde. Det at han var i fangenskap og var skispfører synes jeg er for magert. --Mvh Erik d.y. 19. nov. 2016 kl. 17:56 (CET)
Vet ikke helt hva du ønsker å finne, men disse gamle kanonbåtene var ikke fungerende krigsskip. De var knapt egnet som øvingsblink. Men jeg må nok si meg enig med GAD; jeg er litt ubekvem når ærefullhet og flekker på rullebladet blir nevnt. Det virker som om det fremsettes en slags skjult trussel. — Jeblad 19. nov. 2016 kl. 21:43 (CET)
Nei ærlig talt. Mvh Erik d.y. 20. nov. 2016 kl. 01:08 (CET)

Jeg har lyst til å merke denne som beholdt, siden det virker som det er konsensus for behold og at personen er relevant for omtale. Problemet er at denne relevansen fremdeles ikke fremkommer spesielt godt; bare gjennom en vag setning («deltok i krigsoperasjonene på Vestlandet i 1940»). Relevansen som fremkommer i denne diskusjonen burde fremkomme i artikkelen for at den skal bli beholdt, og for å skape en mer leseverdig artikkel.--Telaneo (Diskusjonsside) 22. nov. 2016 kl. 21:50 (CET)

  • Kommentar. Jeg har ikke ombestemt meg og mener fortsatt at denne artikkelen ikke er notabel. Krigsfangenskap og kaptein på en båt som ikke deltok i krigshandlinger mener jeg ikke er tilstrekkelig til egen artikkel. Det var svært mange som satt i tysk krigsfangenskap og det må litt mer til enn fangenskapet alene. Det er ikke nok å være en hedersmann for å få egen artikkel. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 22. nov. 2016 kl. 22:28 (CET)
  •   Slett - pr. nominasjon 3s (diskusjon) 22. nov. 2016 kl. 22:31 (CET)
Dyveldi sier at båten Lea var kaptein på, ikke deltok i krigshandlinger. Kildene sier noe annet: «En‌ av de siste dagene av april ble også mineleggerne «Gor» og «Vale» mens de lå stille ved Indre Kvamsøy, bombet av et tysk fly uten at fartøyene ble truffet. Flyet ble derimot så sterkt skadd av ilden fra mineleggernes luftvernskyts (mitraljøser), at det sannsynligvis ble ødelagt.» Erik Anker Steen: Norges sjøkrig 1940–1945, bind 3: «Sjøforsvarets kamper og virke på Vestlandet og i Trøndelag i 1940», Gyldendal 1956, side 339. Hilsen GAD (diskusjon) 22. nov. 2016 kl. 22:44 (CET)
Takk for sitat. Det var det jeg forsøkte å si med kortformuleringen "ikke deltok", Lea var kaptein på en båt som lå stille og ble bombet. Det var mange båter som ble bombet under krigen og alle kapteinene er ikke notable. ツDyveldi ☯ prat ✉ post 23. nov. 2016 kl. 06:34 (CET)
OK. Da er vi ikke bare uenig om hva som er et rimelig notabilitetstegn for marinekapteiner, men også om hva deltakelse i krigshandlinger innebærer. Etter din definisjon ser det ut som også Blücher (skip) faller utafor. Hilsen GAD (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 07:32 (CET)
  • (Litt svak)   Behold. Helt grei artikkel om person som deltok i andre verdenskrig. Jeg kan ikke skjønne annet enn at vi har mange andre artikler om krigsdeltagere på ca. samme nivå, og at dette ser ut til å være innenfor hva vi oppfatter som relevant for et leksikon. Hilsen Kjetil_r 22. nov. 2016 kl. 22:54 (CET)
  Beholdt, ingen enighet om sletting M O Haugen (diskusjon) 23. nov. 2016 kl. 08:02 (CET)
  NODES
admin 1
INTERN 2
Note 5