Wikipedia:Tinget/Arkiv/2021/mai

Arkiv

Gratulerer med dagen til alle!

Jeg vil gratulere alle arbeidere i hele verden - inkludert alle arbeidere som er aktive på Wikipedia - riktig mye med arbeiderbevegelsens internasjonale kampdag! Mvh --Te og kaker (diskusjon) 1. mai 2021 kl. 21:30 (CEST)

Forfattere og oversettere - relevans

WP:R nevner ikke forfattere konkret, det burde vi gitt at forfattere er en gjenganger på slettesiden. Oversettere dukkere også opp innimellom og såvidt jeg klarer å oppsummere presedens er oversetterarbeid isolert sett ikke tilstrekkelig. Dvs å feks oversette en kjent roman fra engelsk til norsk for et anerkjent forlag gir i seg selv ikke grunnlag for biografi. Oversettere som er spesielt anerkjente (i form av omtale, priser etc) pga mange/krevende/vellykkede oversettelser kan være relevante, slik jeg leser presedens (feks Wikipedia:Sletting/Bente Klinge, Wikipedia:Sletting/Iselin Røsjø Evensen, Wikipedia:Sletting/Inger Sverreson Holmes, Wikipedia:Sletting/Kristian Breidfjord, Wikipedia:Sletting/Christian Skaug, Wikipedia:Sletting/Åsmund Thorkildsen, Wikipedia:Sletting/Eirik Myge).

Kjapt utkast til to punkter under «forfatter» i WP:R:

• eneforfatter av verk på anerkjent forlag er tilstrekkelig til inklusjon
• spesielt anerkjente oversettelser kan gi grunnlag for inklusjon

Til diskusjon, ikke avstemning. --Vennlig hilsen Erik d.y. 7. apr. 2021 kl. 11:07 (CEST)

Jeg syns ett, selv to eller tre, verk er for lite til å kvalifisere til inklusjon. La oss for eksempel anta at jeg hadde skrevet ett (eller to eller tre) verk om et fagområde jeg har greie på, f.eks. grafisk produksjon, og den var utgitt på Gyldendal, eller noe jeg ikke har greie på, f.eks, sportsfiske, men boken allikevel var utgitt på Gyldendal. Det ville jo ikke akkurat gjøre meg til forfatter. Jeg mener forfatterskapet bør utgjøre en betydelig eller bemerkelsesverdig andel av artikkelsubjektets livsløp før vedkommende bør inkluderes alene pga. sitt forfatterskap. Om det er andre aspekter som taler for inklusjon, er det selvsagt en annen sak. Asav (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 15:21 (CEST)

Jeg er enig i at en enkelt bok er å legge listen lavt, så jeg er enig at for å oppføres som forfatter burde forfatterskapet være mer omfattende eller tydelig del av personens CV. Men jeg prøver å kodifisere det som jeg oppfatter som konsensus per presedens. Apropos sier den berømte svenskekladden: «Virksom før år 1700; eller Opphavsperson (eneste eller mest sentrale) til verk som er trykt i minst 10.000 fysiske eksemplar.» Der ligger listen litt høyere samtidig som det presiseres at for gamle ting (før forlagsvesenet var skikkelig utviklet og det ble laget få bøker, I presume) må kriteriene være anderledes. Vennlig hilsen Erik d.y. 11. apr. 2021 kl. 15:53 (CEST)

Mange har skrevet fagbøker, bygdebøker, skolebøker, poesisamlinger med mer. Mange typer bøker med bare svært liten "leserskare". Det er stor forskjell på store kjente romaner og disse. Tenker at her er det bare å bruke vanlig sunn fornuft. Tenke litt på hvor mange man kan forvente kjenner til forfatteren. Snakker vi flere tusen begynner det bli interessant selvsagt. Oversettere bør nok ha mye å vise til for at det skal være relevant. Dette blir mer en "vanlig" jobb. Forfattere er litt mer spesielt, skapende kunstart. Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 11. apr. 2021 kl. 16:36 (CEST)

Å anta at å foreta en skjønnlitterær oversettelse er som å utføre en "vanlig jobb", viser nok at man ikke forstår faget. Det dreier seg ikke kun om å oversette ord for ord, men om å gjendikte. En god oversettelse skal gi leseren samme leseropplevelser som om hun/han hadde lest (kunnet lese) originalverket - med en mengde nyanser som en faglitterær oversetter ikke trenger å legge like stor vekt på (ikke til forkleinelse for faglitterære oversettelser som fag - det er bare en annen disiplin). Jeg anbefaler å sette seg ned og studere artiklene i Oversetterbloggen - i gammel og ny versjon, for å få innsikt i hvor vesentlig det er å gjendikte, ikke bare "oversette". (Her er den gamle bloggen: http://oversetterblogg.blogspot.com/ - og her en artikkel fra den nye: https://oversetterforeningen.no/fra-nevermoor-til-ingenlund-eller-hvorfor-i-all-verden-oversette-navn/.) Mvh Annelingua (diskusjon) 13. apr. 2021 kl. 15:40 (CEST)

Gjendiktninger vil nok gi mer relevanstyngde enn andre oversettelser. Oversettelser som På sporet av den tapte tid er såvidt jeg kan forstå prestasjoner og har blitt anerkjent. Vennlig hilsen Erik d.y. 13. apr. 2021 kl. 16:08 (CEST)

Nja, njo - eller kanskje tja. Det er jo slik at stadig færre medier holder seg med et anmelderkorps av noen størrelse. Så hvis man skal bruke "omtale av oversetter/oversettelse" i anmeldelser (når du skriver "anerkjent" mener du antagelig fått "godord i bokanmeldelser" og/eller oversetterpriser?) som hovedkriterium, vil det nødvendigvis bli færre og færre oversettere som når opp. Oversetter Bente Klinge er inne på noe av det samme i dette intervjuet: https://blogg.deichman.no/litteratur/2019/04/16/oversett-bente-klinge/ - hun har oversatt over 60 skjønnlitterære bøker, hvorav en rekke forfattere er store navn internasjonalt, og har mange lesere også på norsk. Men Klinge forteller at to av de bøkene hun anser som de største litterære opplevelsene blant bøkene hun har oversatt (hun sikter til originalene, altså), ikke en gang har blitt anmeldt i Norge. I den forbindelse er poenget mitt at vi bør være forsiktige med å sette som kriterium for Wikipedia-biografi at oversetteren har blitt nevnt (og fortrinnsvis rost) i mange anmeldelser ... Annelingua (diskusjon) 13. apr. 2021 kl. 16:22 (CEST)

Selv om en oversetter er dyktige og produktive er det litt rart å lage en biografi for en person som ikke er omtalt offentlig, altså som ikke er kjent på samme måte som forfatteren. Tanken min ellers var å formulere kriteriet "positivt" (altså hva som er/kan være grunnlag for inkludering) ikke "negativt" (hva som klart er utilstrekkelig). Vennlig hilsen Erik d.y. 14. apr. 2021 kl. 11:22 (CEST)

Oversetter blir mer enn vanlig jobb, mener jeg. Vi har jo normalt ikke artikler på regnskapsførere og revisorer... Forfatter er noe helt annet, men det holder ikke med en bygdebok eller slektsforskning. Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 14. apr. 2021 kl. 19:09 (CEST)

Denne diskusjonen viser tydelig at relevansens tvangstrøye som ønskes innført over alt ikke er god. Skjønn er langt å foretrekke, men det vil da (forhåpentligvis) bli mye vanskeligere å "forbedre Wikipedia gjennom diskusjoner og sletting". Jeg mener ikke at dette gir alle PR-avdelinger eller andre fritt leide til å misbruke Wikipedia som sine private salgs-/ og berømmelsesfremmende sider. 109.247.7.86 15. apr. 2021 kl. 20:04 (CEST)

Skjønn har sine gode sider, men det fører også til uendelige diskusjoner. Når vi har diskuterte mange lignende saker ligger det til rette for å kodifisere presedensen. Ved lenke fra WP:R til slettediskusjonene er det lett for hvem som helst å se grunnlaget for regelen. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. apr. 2021 kl. 22:26 (CEST)

Men hvor sikker er du på at du ikke bare velger ut vilkårlige slettediskusjoner som følger ditt relevans-syn og andre slettediskusjoner som du kan ha oversett tilsier noe annet. Siden det er en solid mengde med tidligere slettediskusjoner. Med vennlig hilsen Migrant (disk. – bid.) 24. apr. 2021 kl. 23:14 (CEST)

Det er ingen annen garanti enn de slettediskusjonene jeg lister opp. Dersom du mistenker meg for fusk står du fritt til å søke gjennom slettediskusjoner for å finne case som viser hvor grensen går. Jeg har søkt gjennom slettediskusjoner blant annet etter oversettere der det var uklart konsensus. Forøvrig har jeg ikke noe spesielt relevanssyn når det gjelder forfattere bortsett fra at vi bør trekke en strek og ikke være redd for å slette. Vennlig hilsen Erik d.y. 24. apr. 2021 kl. 23:47 (CEST)

Forsøk på konklusjon

Saken har stått en måned, forsøker å trekke sammen noen tråder. Det er vanskelig å trekke konklusjon for oversettere. For forfattere er jeg enig i Asavs innvending, men synes det er vanskelig å avvike fra presedens om sier at eneforfatter på anerkjent forlag er tilstrekkelig. Forslag med veiledning og henvisning til presedens:

• eneforfatter av verk på anerkjent forlag er tilstrekkelig til inklusjon.Veiledning: Det er en fordel at biografier også bygger på at personen er omtalt for sitt virke i uavhengige kilder med bredt nedslagsfelt. «Anerkjent forlag» inkluderer i denne sammenhengen f.eks. Gyldendal, ikke eget forlag eller forlag med utgivelser for forfatters regning og risiko. Forfattere virksomme før år 1700 er relevante. refnote: Wikipedia:Sletting/Erik Furevik, Wikipedia:Sletting/Christian Skaug, Wikipedia:Sletting/Åsmund Thorkildsen, Wikipedia:Sletting/Eirik Myge, Wikipedia:Sletting/Gunnar Christensen (forfatter), Wikipedia:Sletting/Jostein H. Sandsmark, Wikipedia:Sletting/Thor Olav Moen

EN-WP legger vekt på omtale (altså ikke bare utgitt verk): «People are presumed notable if they have received significant coverage in multiple published secondary sources that are reliable, intellectually independent of each other, and independent of the subject.» Vennlig hilsen Erik d.y. 2. mai 2021 kl. 18:36 (CEST)

Jeg mener fortsatt at én eller etpar bokutgivelser ikke skaper et forfatterskap og holder egentlig fast ved at forfatterskapet skal utgjøre en ikke uvesentlig del av subjektets virksomhet. (Her som ellers må man selvsagt anvende praktiske kriterier, om jeg ikke husker feil, ble Per Petterson f.eks. nominert til Nordisk råds pris for debutverket sitt, så mediaomtale o.l. må også spille inn.) Jeg finner det også ganske meningsløst at yrkesutøvere som har skrevet en håndbok eller bokrekke om faget sitt skal kvalifisere som forfattere. Mitt forslag er:

Personer hvis verk er utgitt av seriøse forlag og antas å ha eller ha hatt forfatterskapet som en vesentlig del av sin virksomhet i lengre tid eller hvis forfatterskap har være gjenstand for bred omtale i nasjonale eller internasjonale media bør inkluderes i norske Wikipedia.

Problemet med at noen allerede omtalte «forfattere» ikke oppfyller dette kriteriet, anser jeg egentlig ikke som særlig tungtveiende. De kan beholdes eller slettes efter individuelle helhetsvurderinger. Asav (diskusjon) 2. mai 2021 kl. 19:04 (CEST)

Som er jeg egentlig enig, men det er et langt lerret å bleke i og med at det er mye tung presedens i en lang serie slettediskusjoner. En løsning er at vi foreløpig formulerer dette omtrent slik:

• Verk utgitt på anerkjent forlag er normalt nødvendig for omtale i egen biografi.Veiledning: Det er en fordel at biografier bygger på at personen er bredt omtalt for sitt virke i medier nasjonal dekning. Utgivelser bør være på «anerkjent forlag» som i denne sammenhengen inkluderer f.eks. Gyldendal. Egenutgitte verk eller på forlag med utgivelser for forfatters regning og risiko gir normalt ikke grunnlag for egen biografi. Forfattere virksomme før år 1700 er generelt relevante. refnote: Wikipedia:Sletting/Erik Furevik, Wikipedia:Sletting/Christian Skaug, Wikipedia:Sletting/Åsmund Thorkildsen, Wikipedia:Sletting/Eirik Myge, Wikipedia:Sletting/Gunnar Christensen (forfatter), Wikipedia:Sletting/Jostein H. Sandsmark, Wikipedia:Sletting/Thor Olav Moen

Da sier vi bare at det som hovedregel må være anerkjent forlag. Vennlig hilsen Erik d.y. 2. mai 2021 kl. 19:31 (CEST)

Koden kommer...

I løpet av året kommer universal kode for oppførsel (engelsk: Universal Code of Conduct, UCC). En skumlesing av innholdet viser at dette - i seg selv - er som det bør være. Man tar ting i beste hensikt, forsøker å hjelpe andre, driver ikke forfølgelse, nedrakking osv.

Så som man sier på engelsk: What could possibly go wrong?

En sak er at vi jo har hatt vår del av forfølgelse, nedrakking osv. i årevis, og alle som bruker noe tid på dette prosjektet ser at det ikke er noen enkel sak å løse det. Om vi skal unngå slik oppførsel som UCC beskriver, så kan vi for eksempel få et problem med bidrag fra de som ikke er logget inn. Trakassering og forfølgelse kan ofte ikke fastslås i kun ett innlegg, og hva gjør vi når vi ikke kan følge hvem som står bak? Blir det stopp for bidrag, uten å være logget inn? Når dette er bestemt som en ramme for hvordan vi deltar på prosjekter, så er det ikke noe som kan ignoreres, som kilder til stoff i artikler, det er tydelig at her må det handles, noe som bringer meg til neste punkt.

Noen må håndheve dette. Og hvem er noen? Jo, det er først og fremst våre høyt betalte administratorer (forsøk på ironi, så det er slått fast). Det er ikke akkurat gøy å bruke fritiden på å rydde opp i krangler, og blir neppe bedre når man har pålagte retningslinjer fra Wikimedia Foundation (WMF) hengende over seg. Mitt stalltips er at i verste fall kommer dette til å føre til at stille og rolig så takker administratorer for seg, holder seg unna vanskelige saker - eller en blanding av begge deler. Om så skjer - og vi får håpe jeg tar feil, noe jeg har gjort mange ganger før - så har vi problemer.

Kan vi gjøre noe med dette? Slik jeg ser det, mht. regler, nei. Slike regler er hva organisasjoner lever av. Og for all del, det er godt ment, men veien til helvete er som kjent brolagt med gode forsetter. Så UCC kommer, enten vi vil eller ei.

Det beste vi kan gjøre - igjen, tror jeg - er å støtte de som vil få presset fra disse nye reglene, altså bygge opp under administratorene. Uten effektive administratorer - ikke noe Wikipedia. Så hvordan gjør vi det? Samtidig som vi - av ulike grunner - bør holde på at dette skal være et prosjekt basert på frivillighet, så kan det for eksempel åpnes for svært interessante samlinger hvor administratorenes kompetanse høynes. Når jeg skriver svært interessante samlinger tenker jeg ikke å møtes på Microsoft teams - men legeseminar. Om du er administrator, bor i Tromsø, så ta med din kjære, fly til en passende europeisk storby, bo på femstjerners hotell, og mens din bedre halvdel har en hyggelig langhelg hører du på foredragsholdere hvis honorarer er i klasse med hotellet - alt dekket av WMF.

Ikke mulig? Vel, for meg ser det ikke ut som WMF mangler penger. Her har vi også et svært godt argument for prosjektstøtte, skal dette kunne innføres effektivt, så koster det penger. I forhold til hva vi tilfører det norske språksamfunnet, så er 1-2 millioner til et slikt seminar for administratorer lommerusk. Og igjen - ingen admin får betalt for et slikt seminar, bortsett fra dokumentert tapt arbeidsfortjeneste - hva som koster er å lage noe som gjør det attraktivt å bruke enda mer av fritiden på dette prosjektet. Ulflarsen (diskusjon) 7. mai 2021 kl. 22:52 (CEST)

Min erfaring er at det er på de billigst hotellene at det er hyggeligst å bo, særlig der man sitter rundt samme bord med andre gjester. Når man ber om syltetøyet, får man livshistorien samtidig! Men bortsett fra det, er tanken om at administratorene skal treffe hverandre, svært god. Heldigvis er WMNO igang, og det ble holdt et møte 20. mars, se Wikipedia:Wikitreff. Jeg har stilt et spørsmål til fremdriften videre, og svaret kommer nok. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 09:19 (CEST)

Jeg er litt usikker på hvor Ulfs ironi-advarsel slutter og alvoret begynner, men

• Det er ikke gitt at økonomiske insentiver virker positivt på WP, verken direkte (som lønnet redigering i regi av universiteter - foreslått tidligere) eller indirekte i form av flyreiser, dyre hoteller, dyre foredragsholdere osv. Det kan godt tenkes slik pengebruk virker negativt. («Hvorfor skal jeg jobbe gratis dugnad, når han/hun får betalt, blir belønnet?»)
• Det er ikke gitt at mer møtevirksomhet, intern kommunikasjon og samordning blant administratorene virker positivt på WP, verken i form av elektronisk kommunikasjon eller fysiske møter. («Administratorene bestemmer alt, administratorkorpset gjør det umulig for andre å nå fram»)
• Det er ikke gitt at mer regler og retningslinjer fører til et mer inkluderende, vennlig, kreativt miljø her, spesielt ikke i disse krenketider. Regler kan også misbrukes/brukes destruktivt, for eksempel til å avfeie bidragsytere eller synspunkter. («Jeg krever at X slettes/får advarsel, blokkeres fordi X bryter regel!»)

Når det gjelder Ulfs konkrete forslag: Flyreise (!) til europeisk storby (!!), femstjerners hotell (!!!) og foredragsholdere med honorar i klasse med hotellet (!!!!) er ihvertfall jeg villig til å betale mye for å slippe dette... Kimsaka (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 12:46 (CEST)

Støtter Kimsakas betraktninger. Jeg tror selv (men kan ta feil) at nominasjonsprosessen og åremålsvalgene er hovedårsaken til at det ikke er så attraktivt å bli administrator. Det oppleves nok som en urimelig belastning å skulle gjøre seg til gjenstand for avstemning (og kritisk gjennomgang av ens historikk) for å "få lov til" å ta ekstra ansvar i et frivillig arbeid. Jeg tror vi har mye å tjene på å nedtone hele denne prosedyren. --2A02:587:B946:8D35:F8E0:13E0:66F5:E873 9. mai 2021 kl. 13:30 (CEST)

Min erfaring er at de administratorene som trekker seg, gjør det nettopp i forbindelse med åremalsvalg. Har i alle fall aldri lagt merke til at noen trekker seg midt i en "periode". Når det så kommer opp at man (igjen) må "presentere seg og sine bedrifter" med risikoen for å bli "stemt ut" hengende over seg, er det kanskje det som skal til for at man trekker seg om man allerede har litt dalende interesse og aktivitet. --2A02:587:B946:8D35:F8E0:13E0:66F5:E873 9. mai 2021 kl. 13:36 (CEST)

Til Kimsaka: Det sentrale i mitt innlegg er Universal Code of Conduct, (UCC). Ergo avhenger resten av det. Dersom UCC er et gode, uproblematisk osv. - så kan man se bort fra resten.

Hvis man mener - som meg - at UCC gir en eller flere utfordringer, er det selvfølgelig ikke gitt at jeg har identifisert de, ei heller identifisert rett måte å møte det på.

Når det gjelder konkrete punkter, så understreker jeg at jeg av ulike grunner mener Wikipedia må baseres på frivillighet: «Samtidig som vi - av ulike grunner - bør holde på at dette skal være et prosjekt basert på frivillighet...» - så punkt en er jeg enig i, jeg foreslår heller ingen lønn for seminar, men dekning av reelle kostnader.

Når det punkt to så er det godt mulig, men mitt fokus i innlegget er å bidra til å løfte administratorers kompetanse. Det er noe som gjøres rutinemessig i andre organisasjoner, og da gjerne organisert slik (seminar osv.).

Når det gjelder punkt tre, flere regler, så kan jeg ikke være mer enig. Men igjen, mitt utgangspunkt er altså UCC. Det er ikke jeg som har bedt om nye regler (les UCC), men jeg er ganske sikker på at de kommer. Nevnte forslag om seminarer for administratorer er heller ikke ment å produsere flere regler, men igjen, å høyne deres kompetanse, så de bedre/lettere kan bidra i sin viktige rolle i dette prosjektet for frivillige.

Til avsluttende kommentar. Kimsaka synes, slik jeg leser han, å være mot noe som helst løft av administratorers kompetanse, unntatt muligens møter på Microsoft Teams eller møter i Norge. Jeg regner med at han anerkjenner den viktige rollen administratorer har i dette prosjektet, men hvordan vi skal utvikle denne ressursen er vi altså uenige om. Uansett, for min del er litt, bedre enn ikke noe. Ulflarsen (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 17:11 (CEST)

Til 2A02:587:B946:8D35:F8E0:13E0:66F5:E873: Jeg har gjort min andel dumheter på Wikipedia, men det å bidra til å få innført åremål, er noe jeg er svært fornøyd med. Det har vist seg å være en suksess, og den som mener noe annet bør prøve å argumentere overfor utenforstående, blant de politikere, om hvordan det i dagens samfunn kan forsvares å utnevne noen til et verv på livstid. Men, for all del, om noen mener det bør avskaffes, er det bare å starte en tråd på det, med tilhørende avstemning. Ulflarsen (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 17:17 (CEST)

Til Bruker:Ulflarsen: Jeg synes ikke det var noen dum idé å innføre åremål i sin tid og støtter tanken at man ikke gir noen et verv uten at dennes tillit i gruppen kontrolleres jevnlig. Allikevel har jeg over tid fått betenkeligheter med systemet. Hvordan kan det ha seg at f.eks. du ikke (lenger?) er administrator, med så lang erfaring og godt kjennskap til Wikipedia? Ville det ikke være bedre med et mye større antall administratorer slik at også belastningen med eventuelle konflikter fordeltes mellom flere? Det mener i alle fall jeg, men mange velger altså bort administratorrollen selv når de blir direkte forespurt, til tross for at det «bare er noen ekstra knapper», som man tidligere sa. Jeg vet ikke hva som er den største hindringen, men jeg vil tro at nominasjonsprosessen med stemmer for og mot ens "person" i alle fall hever terskelen noe for å si ja. Og det vil i alle fall heve terskelen for noen som har tanker litt «på tvers» av det etablerte, så det er en viss fare for at systemet utilsiktet «snevrer inn» arenaen og hindrer potensiell kreativitet. --2A02:587:B946:8D35:B061:9769:7A35:69EE 9. mai 2021 kl. 18:02 (CEST)

Til: 2A02:587:B946:8D35:B061:9769:7A35:69EE: Hvorfor jeg ikke er administrator? Hvorfor er ikke du? Det er intet hinder overfor å foreslå et titalls nye administratorer, hvem som helst kan gjøre det, og kravene er ganske lave. (har gjort minst 200 redigeringer totalt på Wikipedia på bokmål/riksmål. har vært registrert i mer enn to måneder på Wikipedia på bokmål/riksmål. ikke har vært blokkert i mer enn to dager de siste to månedene på Wikipedia på bokmål/riksmål. har hatt minimum 30 redigeringer de siste to månedene på Wikipedia på bokmål/riksmål.).

Igjen, hvis én eller flere mener åremål administrator er feil, er det fullt mulig å starte en diskusjon om å avskaffe det, med påfølgende avstemning. Jeg kommer til å stemme mot. Erfaringen viser ellers at selv relativt små endringer ikke mottas med noen særlig interesse, jeg begynte selv en diskusjon om dette i etterkant av valget i fjor høst. Diskusjonen ble avsluttet uten noen avstemning, da det ikke syntes noe forslag som et flertall ville enes om å støtte. Ulflarsen (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 18:39 (CEST)

Spørsmålet som ble stilt var vel hvem som skal håndheve de regler som vil komme til å gjelde. Det vi er vant til fra det vanlige demokratiet, er at et opplyst organ tar disse beslutningene. Konferanser mellom administratorer vil skape økt kunnskap hos administratorene og det vil skape større gjennomsiktighet. Det finnes noen avgjørelser som er tatt opp gjennom årene som åpenbart er et resultat av at «noen har snakket sammen». Det er slik det må være, i ethvert samfunn, også nettsamfunn. Ulfs tanker vil medføre høyere kompetanse hos de som beslutter ting, og økt innsyn for oss andre. --Trygve Nodeland (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 18:43 (CEST)

Til Ulf Laraen: Til det siste: gjaldt det spørsmålet om hvorvidt antall nødvendige stemmer kunne reduseres? Gikk ikke det igjennom? Hadde ganske bred enighet så vidt jeg husker, men det stoppet kanskje opp av tekniske grunner da? Når det gjelder om jeg selv kunne være administrator, så kan det hende jeg forsøker med tiden, men per nå og med gjeldende prosedyre er jeg nok et stykke unna (i form av å bygge opp tillit på prosjektet). Men jeg har da forespurt en liten håndfull brukere allerede – og fortrinnsvis slike som jeg antar ville gå glatt igjennom en nominasjonsprosess uten den minste kontrovers. Men de fleste takker nå høflig nei. Det gjør meg jo enda mer betenkt på om det virkelig ikke kan la seg gjøre å avmystifisere denne rollen litegrann. --2A02:587:B946:8D35:B061:9769:7A35:69EE 9. mai 2021 kl. 18:52 (CEST)

Til 2A02:587:B946:8D35:B061:9769:7A35:69EE: Forslaget gikk ikke gjennom, se denne tråden.

Dersom det er ønskelig «å avmystifisere denne rollen litegrann», så tviler jeg på at rett vei er å la administratorer sitte på livstid, det er jo der vi i Norge ellers kun har kongelige...

Men for igjen å forsøke å dreie fokus på det jeg mener er sentralt, Universal Code of Conduct, UCC. For meg synes det å kunne få ganske vidtrekkende følger, og hvis det er korrekt vurdert, så er det vel en fordel at flere fra Wikipedia på bokmål ser på det. Det er forøvrig en artikkel om det i siste utgave av The Signpost «The (Universal) Code of Conduct». Ulflarsen (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 22:37 (CEST)

Når det gjelder UCC, synes jeg det var mye selvfølgeligheter med politisk korrekt språk. Ser ikke for meg at det får veldig store følger for norsk wikipedia - virket mer tilpasset en amerikansk virkelighet. For oss tror jeg i beste fall det blir en grei påminnelse om å ta ting i beste mening og forsøke å holde en respektfull tone. Men at vi ikke skal diskriminere etter kjønn, rase, legning, funksjonshemning osv. har vel aldri vært en problemstilling her. Det er jo om noe en fordel med at vi sitter bak en skjerm, man aner stort sett ingenting om hvem de andre er og det er derfor intet grunnlag for diskriminering av den typen. --2A02:587:B946:8D35:B061:9769:7A35:69EE 9. mai 2021 kl. 23:01 (CEST)

Men krangel, trolling om du vil, kan bli et problem. Det gjelder særlig når kranglefanten er en kunnskapsrik bidragsyter med lang ansiennitet. At vi mottar nye bidragsytere med strenge kvalitetskrav er ikke et stort problem, det er i prinsippet nødvendig. Men kranglingen mellom etablerte bidragsytere har tidvis vært et stort trivselsproblem. For å løse slike vanskeligheter trenger vi at administratorene snakker sammen. De må gjerne gjøre det for åpen scene, men de må snakke sammen for gjennom denne samtalen å skape en samforståelse av hvordan reglene skal oppfattes og hva som er tillatelig. De trenger ikke engang bli enige om noe. Den muntlige meningsbrytning om et tema vil i seg selv være normdannende og administratorene blir (enda) klokere. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mai 2021 kl. 10:11 (CEST)

Meget godt skrevet avTrygve Nodeland Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 10. mai 2021 kl. 19:45 (CEST)

Det er sant, norsk wikipedia har hatt sin andel av krangling. Men jeg tror det lureste er å bruke denne "koden" til noe positivt (det må jo også være intensjonen), og ikke som en tvangstrøye eller et byråkrati. Leste litt på diskusjonssider på engelsk wikipedia om dette, og de har tydeligvis hatt endel gnisninger mellom WMF og prosjektet selv mtp. hvem som har øverste myndighet. Men igjen, hvis vi ikke selv legger opp til det, tror jeg vi kan gå klar av den slags problemer. --2A02:587:B946:8D35:9822:3D78:8C53:47B0 10. mai 2021 kl. 18:09 (CEST)

Men vi legger ikke selv opp til det. Det er enkeltmennesker som i et «fritt nettsamfunn» har tatt for stor plass. Folk flest lar andre i fred. Det er særlig når kranglefanten blir en kronisk lidelse, og for sterk, at noen må snakke sammen og ta affære. Koden skal ikke ta oss noe sted, den skal bare sørge for at vi ikke kommer på avveie. Det er den enkelte bidragsyter som selv må stake ut en positiv kurs. --Trygve Nodeland (diskusjon) 10. mai 2021 kl. 18:56 (CEST)

Ok, tror vi snakker litt forbi hverandre. Det vil vel vise seg etterhvert hvordan denne koden blir implementert og hvilke konsekvenser det får. Helt sikkert lurt at flere ser på det, som Ulf Larsen skriver, men heller ingen grunn til å ta alle sorgene på forskudd, mener jeg. --2A02:587:B946:8D35:9822:3D78:8C53:47B0 10. mai 2021 kl. 19:22 (CEST)

Xavier Bettel

I artikkelen om Xavier Bettel som jeg opprinnelig postet, hadde jeg tatt inn en opplysning om at han var «erklært homoseksuell». Det ble nylig fjernet av en IP med den forklaring at det var «feil begrepsbruk» og at det for øvrig har «ingenting å si!». Mitt spørsmål er da om 1) opplysninger om notable personers egne opplysninger om sin seksuelle orientering ikke er noe vi skal nevne og 2) hva som er korrekt begrepsbruk når en mann er gift eller samboer med en annen mann. Det første er kanskje det viktigste. Etter min oppfatning er en slik opplysning av interesse fordi den er et tegn på et samfunns liberalitet. Det gjelder særlig når objektet er en regjeringssjef som gir slike opplysninger om sitt eget liv. Dette var ganske sikkert for kort tid siden en forbudt praksis også i Luxembourg. Det var det i hvert fall i Norge. --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. mai 2021 kl. 09:48 (CEST)

Jeg har vært innom artikkelen nå. Tilbakestilt ip og justert litt. --M O Haugen (diskusjon) 8. mai 2021 kl. 10:19 (CEST)

Jeg fikset litt mer, han giftet seg i 2015, og det ga muligheten til å unngå mer eller mindre omstridte formuleringer, bare være helt "matter of fact". Mvh Annelingua (diskusjon) 8. mai 2021 kl. 10:44 (CEST)

Ikke noen av svarene her var vel egentlig svar på spørsmålene. Interessante spørsmål. Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 8. mai 2021 kl. 13:16 (CEST)

Vel, jeg kan godt takke for svarene likevel, for det er vel klart at mannen er «erklært h*» når vi får opplyst det mer, nemlig at han er gift med en mann. Men man skal følge godt med når det gjelder begrepenes innhold og aktualitet. En tidligere professor ved juridisk fakultet Carl Jacob Arnholm, skal visstnok ha kommentert det å inngå varige forbindelser formløst ved å «leve på Stockholmsk», altså bo sammen uten å være gift, på denne måten: «nu er visstnok alle forlovet med alle, enda ingen er forlovet med noen!». Det viktigste er vel at det er lov for alle å få den de vil ha! --Trygve Nodeland (diskusjon) 8. mai 2021 kl. 13:59 (CEST)

Det er et avsnitt om hans legning i den tyske artikkelen som jeg synes forteller dette bedre, selv om det også er helt greit å være nøktern. Men her dreier det seg om en som har brutt barrierer, og det kan være vel verd å ta med. Så er det jo også interessant at det var lettere på Island enn i Luxembourg å være åpen om legningen for hans eneste fotgjengerer som homofil regjeringssjef. Det er bra at ting har normalisert seg slik at det ikke alltid skal måtte trekkes frem, men når det er en del av historien synes jeg det skal med, fremfor å skjules. Les det avsnittet i den tyske artikkelen, det er nøkternt skrevet. Haros (diskusjon) 10. mai 2021 kl. 12:08 (CEST)

Land visdata

Hei! Kan dere gjøre land visdata-malen slik som på engelsk med hvordan en bruker den. Også med tilleggsparametere slik som flaggvarianter, omdirigeringsaliaser, flaggartikkellenker, tilleggsdokumentasjon og kategorisering. Mvh Sondre --88.89.103.4 13. mai 2021 kl. 12:17 (CEST)

Wikipedia-siden Bruker:F.bendik/Kladdeark 120

Om jeg har forstått riktig er dette rette forum. Siste rettelse 5 til fem

Artikkel legges frem på Bøddelen Blokk. Om den ikke overlever da sletter jeg den

Får ikke signert riktig. Finn Bendiksby F.bendik

@F.bendik: Jeg ser at den artikkelen omhandler stasjonsbyen Ikast som vi har artikkel om.--Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 13. mai 2021 kl. 16:17 (CEST)

FA-cup, Europacup og Ligacupfinaler

Hei! Kan det la seg gjøre og lage artikler om FA-cupfinaler, Europacupfinaler og Ligacupfinaler. Dette er et stort felt som krever at folk har interesse for dette. Fotball er jo interessant for mange mennesker. Se hva dere kan gjøre med dette. Mvh Sondre --88.89.103.4 14. mai 2021 kl. 17:07 (CEST)

Jeg foreslår at du først oversetter oversiktsartikler som List_of_FA_Cup_Finals. 89.8.183.216 14. mai 2021 kl. 17:39 (CEST)

Hei Sondre. Vi har en del slikt alt. Vi har også artikler om ganske mange Europacupfinaler i fotball for menn (Se for eksempel Mesterligafinalen i fotball for menn 2019/20. Så jeg tror ikke dette er noe tema for Tinget, dette har vi ganske godt dekket. Sam Vimes (diskusjon) 14. mai 2021 kl. 18:01 (CEST)

Utkast til inklusjonskriterier for band og musikkartister

Det har pågått endel diskusjoner omkring hva som er relevant kriterier for å inkludere artikkelsubjekter fra innen enkelte områder, deriblant nyere musikk. Personlig mener jeg at de kriteriene som er blitt etablert på de fleste områdene, tildels gjennom kutyme, fungerer greit. Det er imidlertid to beskjeftigelser hvor jeg mener man bør formalisere kriteriene; det gjelder musikere og forfattere. Jeg har tidligere gitt uttrykk for at litteraturkriteriene er for liberale, men kan evt. komme tilbake til saken med et konkret forslag siden. I denne omgangen vil jeg gjerne presentere et forslag til inklusjonskriterier for band og musikkartister tilpasset vår tid.

Bakgrunn

I tillegg til tyngre emner dekker Wikipedia også trivial- og populærkultur, slik som musikkartister.

Mens musikkutgivelser og -distribusjon tidligere var teknisk og økonomisk krevende, har de siste årtier ført til en voldsom omveltning på dette området. Fremveksten av relativ rimelig (og tildels gratis) programvare og økonomisk overkommelig maskinvare, slik som «Digital Audio Workstations» (DAW) har muliggjort produksjon av musikk på et profesjonelt eller semiprofesjonelt nivå for svært mange. Tilsvarende har distribusjonskanalene endret seg radikalt, slik at praktisk talt enhver kan spre eller selge musikken sin på internett, hva enten det er gjennom kommersielle og reklamedrevne nettsteder som Spotify, iTunes, Youtube og Tidal eller på fritt og åpent vis, for eksempel gjennom Free Music Archive og Jamendo.

Derfor er et nødvendig for Wikipedia å benytte såkalte inklusjonskriterier for å vurdere hvorvidt et band eller en artist er relevant for leksikonet.

Imidlertid er det alltid slik at det kan være ekstraordinære forhold som ikke blir omfattet av disse kriteriene som allikevel kan føre til at en artikkel er inklusjonsverdig.

Inklusjonskriterier

For å bli inkludert i Wikipedia bør en artist eller et band ha utgitt musikk som tilsvarer omtrent to album (dvs. med en spilletid rundt nitti minutter) eller tilsvarende i form av EP-er eller lignende. Disse utgivelsene skal fortrinnsvis også foreligge i fysisk format (som for eksempel på vinyl eller CD) i tillegg til elektronisk distribusjon i form av strømming eller nedlasting. De skal også være utgitt på et «etablert label» og være i salg gjennom kommersielle kanaler.

Hva er «etablert label» og kommersiell kanal?

Med etablert label menes et label som enten tilhører et notabelt plateselskap som fortrinnsvis allerede har en egen artikkel på Wikipedia eller et «indie-label» som distribueres gjennom kommersielle kanaler, slik som et av de ovennevnte plateselskapene eller større salgskanaler, slik som Platekompaniet i Norge. Kun elektronisk distribusjon gjennom en strømme- eller nedlastingstjeneste er i seg selv ikke tilstrekkelig, dersom ikke salgs-/strømmevolumet er betydelig – hva som imidlertid i seg selv sannsynligvis ville medføre at andre inklusjonskriterier, slik som vesentlig mediaomtale eller topplasseringer på eller internasjonale lister, var oppfylt.

Det er altså fullt mulig at en artist eller et band oppfyller inklusjonskriteriene også om musikken er utgitt på eget label; eksempler er Jim Stärk, som både har oppnådd meget gode salgstall, vunnet flere priser og blitt omtalt i riksmedia og selvsagt The Beatles og The Rolling Stones.

Radiosirkulasjon og lignende

At én eller flere låter er endt på såkalt A-liste på riksdekkende radiokanaler er i seg selv ikke et inklusjonskriterium. Det samme gjelder omtale på NRK Urørt, som nettopp har til oppgave å presentere ukjente eller svært lite kjente band og artister.

Bransjetall, salgs- og strømmingstall

Her er det også verd å merke seg at salgs- og strømmetall kun gjennom elektronisk distribusjon åpner for forskjellige manipulasjonsmuligheter, slik at man i utgangspunktet må forholde seg skeptisk til slike opplysninger, spesielt om de stammer fra en kilde som kan dra nytte av å spre slike tall. Tidal-saken er en klar indikasjon på at det ikke nødvendigvis er dekning for bransjens egne tall. På den annen side har man artister som Run the Jewels, som uten tvil er inklusjonsverdige, men for eksempel legger ut albumene for gratis nedlasting, slik at strømme-/nedlastingstall ikke blir meningsbærende.

Hva er vesentlig mediaomtale?

Med vesentlig mediaomtale menes redaksjonelle anmeldelser og annen redaksjonell omtale i riksdekkende eller internasjonal presse. Det er en forutsetning at omtalen har funnet sted i aviser eller på flere nettsteder som ikke har en økonomisk eller annen kobling til produsenten, artisten eller distributøren. og som ellers følger god presseskikk. Som ellers i Wikipedia er borgerpublikasjoner som blogger og lignende ikke godtatt som kilder.

Tilføyelser

I løpet av diskusjonen er det allerede kommet forslag som bør tas inn i inklusjonskriteriene:

• Opptredender, fortrinnsvis som «main act», for et større publikum. I norsk sammenheng vil «større» tilsi rundt 5 000 eller flere publikummere.
• Betydelige musikkpriser. I norsk sammenheng vil dette i all hovedsak vøre Spellemannsprisen i forskjellige genre, men tilsvarende internasjonale og nasjonale (ikke regionale), betydelige priser skal også være gyldige, slik som Oscar- og Emmy-prisen. Utenlandske utmerkelser i smalere subgenre medfører imidlertid ikke automatisk notabilitet.
• Oppføring i Store norske leksikon.

---

Jeg ser frem til endringsforslag og innspill, og håper at prosessen vil resultere i konkrete retningslinjer, ikke bare anbefalinger. Asav (diskusjon) 5. mai 2021 kl. 20:46 (CEST)

Enig i mye av det du skriver, spesielt når det gjelder strømming og NRK Urørt. MEN to album er et ganske heftig krav. På enwiki er dette et av 12 mulige inklusjonskriterier, hvorav kun et må oppfylles: https://en.wikipedia.org/wiki/Wikipedia:Notability_(music)#Criteria_for_musicians_and_ensembles Jeg ser forsåvidt ikke noen vesentlige problemer med de engelske kriteriene, hvorfor ikke bare adoptere dem her? Det finnes mange artister som ikke har gitt ut mer enn et album, men som uansett har bitt kraftig fra seg i en kort karriere (Sex Pistols, som jeg nevnte i forrige tråd om temaet, er et eksempel). Dessuten vil det innebære at mange artister/band, selv om de er kjente og populære, ikke vil bli relevante før flere år. Noen venter noen år mellom hvert album, andre fokuserer på EP-er og/eller singler etc, da går det fort flere år før noen blir relevante selv om de er aldri så notable. Da synes jeg dette funker dårlig som et generelt inklusjonskriterium. Mvh --Te og kaker (diskusjon) 5. mai 2021 kl. 21:48 (CEST)

Ja, det er alltid vanskelig å kvantifisere kunst og kultur. Jeg stilte imidlertid ikke to album som krav, men en samlet utgitt produksjon som omtrent tilsvarer to album; det kan altså dreie seg om EP-er, singler o.l. over et lengre tidsrom. Men her er det jo også flere inklusjonskriterier, for eksempel vil et «one hit wonder» bli inklusjonsverdig på grunn av omfattende mediaomtale. Nå er jo ikke akkurat Sex Pistols en slik døgnflue, men selv med bare ett album ville bandet vært inklusjonsverdig, både pga. sin dokumenterte innflytelse og mediadekningen.

Balansegangen dreier seg her blant annet om at Wikipedia skal dekke populærkultur, men fortsatt forbli et leksikon, ikke bli en tabloid- eller nyhetsavis. Det haster ikke med å bli oppført i leksikon, samtidig må Wikipedia forbli relevant – det vil si konsekvent og forutsigelig – i en omskiftelig kulturell samtid. Asav (diskusjon) 5. mai 2021 kl. 22:11 (CEST)

Man kan kanskje heller si at for artister som kun har gitt ut ett album, er ikke det ene albumet relevant. Synes ofte vi vurderer selve artistene strengere enn enkeltverkene deres. Det synes jeg bør endres. --2A02:587:B946:8D35:D88B:A3CF:8BB2:902F 5. mai 2021 kl. 22:15 (CEST)

Jeg synes også et band/orkester heller bør ha artikkel enn enkeltutøverne med mindre disse har spilt i en rekke ulike konstellasjoner. Altså at prinsippet er at vi blir «strengere» jo mer spesifikt temaet blir. --2A02:587:B946:8D35:D88B:A3CF:8BB2:902F 5. mai 2021 kl. 22:23 (CEST)

Et annet inklusjonskriterium kan kanskje være opptreden på større festivaler eller konsertsteder. Selvfølgelig må man jo da avklare hva som regnes som «større». Jeg innbiller meg at man må tenke seg minst "nasjonal scene", altså noe publikum kan finne på å reise tvers over landet for. --2A02:587:B946:8D35:E4D2:45DB:2932:C04F 5. mai 2021 kl. 23:08 (CEST)

Enig, det bør absolutt være et inklusjonskriterium. Nå vil det vel i praksis være slik at artister som opptrer for et stort publikum allerede er tilstrekkelig kjent til å bli omtalt. Ellers er det jo allerede slik at enkeltartister som ikke har utmerket seg musikalsk utenfor bandet sitt, bare skal bli nevnt i selve bandartikkelen. (Men her, som ellers, er det selvsagt unntak.) Asav (diskusjon) 6. mai 2021 kl. 00:49 (CEST)

Ja, jeg tenkte mest på at dette kan brukes for artister som ikke har utgitt musikk i tradisjonelt format (album), men allikevel har et stort publikum. --2A02:587:B946:8D35:C0A9:39AB:3B69:2265 6. mai 2021 kl. 07:20 (CEST)

Denne tråd er jo en slags fortsettelse på tråden jeg startet tidligere på Torget. Fint at få en diskusjon rundt dette. Håper også at vi kan få en god tone i dette og at vi alle respekterer hverandres åsikter. Jeg ser hva Asav skriver og konstaterer noe mykere kreterier enn vi har, men fortsatt for lite fokus på dette med streaming, spillelister mm. Jeg ønsker dessuten enklere kreterier å forholde seg til. Noen kommentarer til dette.

- Utgivelser - Her er jeg mer enig med Te og kaker. At man må ha 2 album (eller 20 låter) blir helt feil. Sånn fungerer det ikke i dag. Antal album eller låter er egentlig mindre interessant. Ser at Asav skriver at en "one hit wonder" kan være nok. Det er bra. En eller flere kjente låter kan være nok. Det er ofte singler man streamer og selger.

Artistene gir ut singler og kan være kjent i hele verden før de ev. kommer med et album. Et aktuelt eksempel er norske "Girl in red". Hun gir nå i dagene ut sitt første album. Hun har vart kjent noen år og allerede i 2018 kåret New York Times henne til en av de store i 2018. 3 år seinere albumdebuterer hun. Bare et eksempel.

Så en eller flere populære singler er absolutt relevant. Vi må ikke henge oss fast i gamle mønster . Salget av album, cd, stupte for mange år siden. Streaming må vi ta på alvor. Her finnes vel ulike måter å gjøre dette på. Ofte ser man direkte på Spotify hvor mange streams de har. Man kan kanskje også bruke VG-lista. Mener de har hatt med strømmingstallen både for singel og album helt siden 2014. Dette er jo i seg ytterligere bevis for hvor mye strømmetallene betyr. Det er altså 7 - 10 år siden NRK begynte bruke de. For å bli tatt på alvor må vi følge med i tiden. Vi ligger altså langt etter.

Man kan f. eks. ha 100.000 streams eller plassering på VG-lista (singel eller album) i relevansekriteriene.

- Plateselskaper - Det bør ikke gjøres forskjell på kjente plateselskaper, indieselskaper eller egenutgitt musikk. I dag er det veldig vanlig med hjemmestudio og streaming på Spotify, YouTube mm.

- Listet på Nrk spillelister, bli valgt til Årets Urørt og å ha en side på SNL holder og er greie kreterier å forholde seg til.

- Medieomtale - Dette er vanskeligere, men har man f. eks. 5 artikler i kjente blader, aviser, musikkmagasiner og nettsider er jo det et tegn på relevanse, mener jeg.

Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 6. mai 2021 kl. 18:59 (CEST)

Stiller meg bak Colosseum i at plassering på offisiell nasjonal album- eller singelliste bør kunne være inklusjonskriterium, sjøl for artister som ikke har utgitt 90 minutter med musikk. SNL er også et greit inklusjonskriterium - er noe relevant for SNL, ser jeg ingen grunn til at det ikke skal være relevant for oss. Mvh --Te og kaker (diskusjon) 6. mai 2021 kl. 19:32 (CEST)

Det er helt utenkelig at en artist som er omtalt i SNL ikke skulle ha plass i Wikipedia; det er neppe forekommet noensinne, og forresten er jo SNL i aller høyeste grad et riksdekkende medium med en kvalifisert redaksjon, så den ballen kan man trygt la ligge.

• • • Ellers mener jeg fortsatt at utgivelser med en samlet lengde av to album, altså rundt 90 minutter, må være inklusjonskriteriet. Dette forutsetter også at utgivelsen er skjedd på etablert label, med det caveat som er nevnt i teksten. Her mener jeg altså at kriteriene Colosseum~nowiki presenterer, legger minstekravet altfor lavt.
    • NRKs spillelister og plassering på VG-listen (som omfatter 40 singler!) er efter min oppfatning ikke relevante i det hele tatt. Husk at Wikipedia er et internasjonalt leksikon, og selvom norske artister naturlig nok vil få en en forgrunnsplassering, må det være en rimelig proporsjonalitet her. De fleste ville nok f.eks. føle det urimelig at enhver artist på magasinet Rolling Stones langt viktigere topp 50-liste er inklusjonsverdig. Det samme gjelder enhver artist på rotasjon hos BBC Radio 1, en stasjon som befinner seg på en helt annen viktighetsskala enn NRK.
    • Det bør absolutt gjøres forskjell på kjente plateselskaper, indieselskaper og egenutgitt musikk. Her bør kriteriene være helt klare. Etablerte labels praktiserer en redaksjonell prosess, en kvalitetsvurdering som ikke blir foretatt når man egenutgir musikk. Dette er nøyaktig det samme forholdet som på bokmarkedet, hvor vi allerede stiller krav om et etablert forlag, og ikke godtar egenutgivelser. Forslaget mitt er ganske klart på dette punktet, og begynner man å godta egenutgitt musikk, vil det føre til en katastrofe. Igjen betyr ikke dette at all musikk utgitt på eget label er diskvalifisert på noen måte; dette er da også tilstrekkelig eksemplifisert gjennom Jim Stärk, The Beatles og The Rolling Stone.
    • Man bør ikke tallfeste noen krav med hensyn til strømming, siden disse tallene er gjenstand for svært enkel manipulasjon. 100 000 strømminger fra nettsteder som ikke krever betaling, slik som Youtube og Spotify, som har over 200 millioner månedlige aktive gratisbrukere, er ikke et meningsbærende tall. Her må man foreta en totalvurdering som omfatter betydelig mediaomtale, antall utgivelser på etablert label osv.
    • Fem artikler «i kjente blader, aviser, musikkmagasiner og nettsider» er også å legge listen svært lavt. En døgnflueartist kan gjerne få fem omtaler bare på et døgn, for så å forsvinne i glemselen med det samme. Wikipedia er ikke Se og Hør og heller ikke et aktualitetsmedium. For det første må inklusjonskriteriet omfatte nasjonale eller internasjonale media som naturlig ville ha egne artikler på Wikipedia; her er det altså ikke tilstrekkelig med et obskurt nettsted som dekker Crust punk-musikk. Mediaomtalen må være bred, nasjonal eller overnasjonal og av en varighet som strekker seg over lengre tid.

Husk at dette er inklusjons- ikke eksklusjonskriterier. Det betyr blant annet at en kombinasjon av flere kriterier kan føre til at artisten(e) bør omtales. Men det er ikke slik at de enkelte kriteriene må være så lave at en kombinasjon som oppfyller noen få svake krav er tilstrekkelig til omtale, til tross for at artisten(e) helt åpenbart ikke er prominent nok.

Her må man anvende samme prinsipp som det som ligger bak Wikipedia er ingen bedriftskatalog. Wikipedia er heller ikke Discogs eller VG-listen. Asav (diskusjon) 6. mai 2021 kl. 21:44 (CEST)

Til opplysning :VG-lista består av to lister: singellisten Topp 40 og albumlisten Topp 40. De to listene utarbeides på grunnlag av all musikk som er solgt digitalt og analogt i Norge uken i forveien – samt strømmet i Norge over strømmetjenester som Spotify og Tidal. De 40 mest solgte og strømmede låtene utgjør singellisten, mens de 40 mest populære albumene utgjør albumlisten. Listene utarbeides av IFPI Norge for VG og NRK.

Ellers er jeg ikke enig i hva Asav mener. Mener bestemt vi må gjøre drastiske endringer i forhold til strømming, spillelister og at VG - lista kan være en grei måte i forholde seg til, i tillegg til streamingtallene fra for eksempel Spotify. Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 6. mai 2021 kl. 22:27 (CEST)

Tatt i betraktning at dagens terskel bare er utgivelse av ett enkelt album, så kan vi nå vel i hvert fall åpne for at ett enkelt album på albumlista gjør vedkommende relevant? På singler kan vi kanskje ha en strengere policy (jeg har sitert et forslag under) ettersom det jo krever mye mindre å gi ut én singel enn et album. Det er jo ytterst merkelig om salg ikke skal ha betydning overhodet for relevans, siden det at en artist selger tross alt betyr at vedkommende har gjort seg bemerket. Krav til kilder etc har vi jo uansett, så hvis det ikke er noe informasjon å finne om artisten eller bandet så er det jo uansett umulig å bygge opp en artikkel rundt det. Mitt forslag her er relativt moderat, og jeg mener i hvert fall at hvis en artist oppfyller ett av disse kravene, i tillegg til å være notabel nok til å tilfredsstille kildekravene såklart, så bør de i hvert fall være relevante for Wikipedia:

-Har hatt ETT album innen topp 40 på en nasjonal albumliste

-Har hatt minst 3 sanger/singler innen topp 10 på en nasjonal singelliste (1 hvis artisten har utgitt ETT album på etablert label, eller samlede utgivelser på et etablert label med en samlet lengde på minst 45 minutter)

-Har hatt minst 5 sanger/singler innen topp 20 på en nasjonal singelliste (3 hvis ÉN av disse kom på førsteplass, ELLER artisten har utgitt ett album på etablert label, eller samlede utgivelser på etablert label med en samlet lengde på minst 45 minutter)

Tatt i betraktning at enwiki regner alle artister og band som har vært på en nasjonal singel- eller albumliste som relevante, er dette fortsatt relativt strengt. Hvis en artist eller et band oppfyller et av disse kravene så bør de jo absolutt være relativt kjente blant allmenheten, og da er det i allmenhetens interesse å ha artikler om det.

Å ha opptrådt for et stort publikum kan være interessant for relevansen, men jeg vil ikke nødvendigvis la meg overbevise om at det å opptre foran 5000 mennesker backer opp mer om relevans enn listeplasseringer på album- eller singellister. Det kan nå like så godt være en gratisfestival med mange tilskuere og mer eller mindre tilfeldig publikum, det kan være at de bare spilte oppvarming for et større band. Og selv om dette kanskje er relativt stort etter norsk standard så er det ikke spesielt stort i andre deler av verden. I mange tilfeller er heller ikke så lett å telle opp hvor mange tilskuere det er. Så får jeg forsåvidt være fornøyd med at det ser ut til å være enighet rundt et kriterium (opptredt for et større publikum) som innebærer at artikkelen om Sex Pistols foreløpig ikke ligger an til å bli slettenominert med det første... ;)

Jeg er forsåvidt mer enig med Asav når det gjelder kildekrav - det kan ikke settes som et krav til antall kilder, men derimot på kvaliteten på kildene. Ikke alle kilder teller likt. Fem artikler i en lokalavis eller en særinteressepublikasjon kan selvsagt ikke likestilles med fem kilder innen en internasjonalt anerkjent musikkpublikasjon som f.eks. Rolling Stone magazine.

Jeg er også enig med Asav når det gjelder egenutgivelser. Hvis alle som slipper to album på Spotify eller brenner to CD-er på sin egen CD-brenner så er de såklart ikke relevante for det alene. I så fall risikerer vi å åpne for at tusenvis av artister som kun er kjent for familie og venner plutselig blir relevante for Wikipedia. Da kjenner jeg plutselig flere som vil være relevant for en Wikipedia-artikkel. Jeg mener imidlertid vi bør åpne også for å oppføre artister med egenutgivelser hvis noen av disse utgivelsene har nådd salg/listeplassering tilstrekkelig for å oppfylle kriteriene jeg har skissert ovenfor.

Angående priser som f.eks. Spellemannprisen i Norge så er jeg enig i de foreslåtte kriteriene. Angående den tidligere diskusjonen om NRK Urørt, mener jeg omtale her ikke bør være relevant, av de grunner Asav nevner. Muligens kan mottakere av prisen Årets Urørt være relevante. Av de som har vunnet prisen så langt er vel så vidt jeg veit de aller fleste, om ikke alle, relevante, men om det å vinne denne prisen i seg sjøl gjør vedkommende relevant eller om det må mer til, er jeg noe usikker på.

NRKs spillelister er det et fåtall personer som ofte ikke har noen musikkfaglig ekspertise som velger ut. Jeg mener ikke disse bør legges spesielt mye vekt på. Har artisten fått mange sanger på A,- B- og C-listene og vært der i lang tid så kan det nok tas med i betraktningen, men alene synes jeg det er litt for tynt å ha en sang på NRKs spillelister alene.

Jeg forstår det slik som at Colosseum ønsker å ta med streamingtall i tillegg til listeplasseringer som inklusjonskriterium. Dette ser jeg egentlig ikke noe poeng med. Jeg er som nevnt enig i at listeplasseringer bør kunne brukes som inklusjonskriterium, enten det nå gjelder den norske topplista eller utenlandske som Billboard og UK Albums/Singles Chart, men hvis dette gjøres ser jeg ingen grunn til å inkludere streamingtallene, tatt i betraktning at streamingtallene faktisk er inkludert og utgjør en stor del av utregningsgrunnlaget for de nevnte listene. Jeg mener også at streamingtall på 100 000 er altfor lavt. Du har forsåvidt ikke avklart om du her tenker på totale streamingtall eller tall på én enkelt låt, men jeg synes uansett det er et lavt tall. Skulle streamingtall teoretisk brukes så burde det minst være 10 ganger så høyt som de nevnte, sjøl hvis det var snakk om streamingtall for én enkelt sang. Men så lenge listene baserer seg i betydelig grad på streamingtall, hvorfor legge til streamingtall som et selvstendig kriterium? I så fall hadde det vært mer relevant å legge til fysisk salg av et antall enheter, mener nå jeg, hvis vi absolutt skal diskriminere mellom formater, ettersom det gjerne er de mest musikkinteresserte som i størst grad kjøper musikken fysisk i stedet for å streame/laste ned den.

Jeg synes ikke det er så tåpelig å nevne SNL som et inklusjonskriterium som det Asav gir inntrykk av. Nå er Wikipedia langt foran SNL når det gjelder dekning av artister og band uansett, men de foreslåtte kriteriene om utgivelser med en lengde tilsvarende to album kan faktisk føre til at vi kommer i den situasjonen å måtte slette artikler om artister som SNL dekker. Jeg mener forsåvidt at artikkel på SNL bør kunne oppføres som et generelt inklusjonskriterium for alle artikler generelt, uavhengig av tema - kan de skrive om et tema, så kan vi det også.

Ellers tror jeg ikke det er et spesielt stort problem at for mange nye artister slipper gjennom med dagens kriterier. Jeg tok en titt på kategorien Kategori:Musikkalbum fra 2021, og der var det bare ett album gitt, noe som nesten er litt imponerende! Når det gjelder EP-er, står det ikke bedre til; kategorien Kategori:EP-plater fra 2021 inneholder bare én artikkel, og den var det jeg som oppretta her om dagen. Basert på at både Asav og Colosseum gjør inntrykk av at det er singler som er «det store» i dag, så skulle man trodd at kategorien Kategori:Singler fra 2021 inneholdt mer, og det gjør den jo også - det er hele tre ganger så mange artikler om singler som om album, til den imponerende totalen av 3 artikler om årets singler! [irony alert] Nei, jeg tror ærlig talt ikke dette er et stort problem. Man ser derimot stadig vekk at det kommer folk som gjerne vil promotere eget band, egen «trubadur»- eller rapperkarriere etc, men disse artiklene blir jo uansett fort rydda av veien. Derfor ser jeg ærlig talt ikke det store poenget med å stramme inn maksimalt. Ergo tror jeg bekymringa over for «slappe» kriterier er noe ubegrunna. Jeg tror ikke det er spesielt mange bidragsytere her som skriver mye om ny musikk, og de av oss som skriver om eldre musikk holder oss nok stort sett til band og artister som er/var kjente og store og burde være relevante nok til Wikipedia uansett. Mvh --Te og kaker (diskusjon) 7. mai 2021 kl. 23:23 (CEST)

Jeg tror jeg tolker det rett når jeg antar du er enig i de fleste kriteriene her. Jeg føyer gjerne til SNL; det gjør ihvertfall ingen skade og er jo et helt konkret kriterium, og derved problemfritt. Jeg presiserte også at live-opptredender fortrinnsvis skal være som hovedattraksjon. Asav (diskusjon) 8. mai 2021 kl. 08:31 (CEST)

For det første så forbauser det meg en smule at ikke flere har synspunkter her. Kanskje er det sånn at det er mangel på folk med musikkinteresse her inne.

Så til saken. Virker være en del enighet, og en del uenighet her. En av de tingene jeg mener er viktig er å gjøre relevansekriteriene enklere å praktisere, ikke minst for å slippe alle disse slettediskusjonene.

Hvis vi nå ser på dette med band og artister. Vil komme med forslag på noen ganske enkle regler å praktisere for oss. Det må ikke bli for mye synsing. Mener at hvis artisten oppfyller et av disse kravene er de relevant for en side.

- 1 album eller 1 singel på VG-lista (gjelder både plateselskap og egenutgitt musikk).

- På spillelisten (A,B,C listen) til Nrk P1 (disse musikkprodusentene hos NRK har virkelig peiling).

- Årets Urørt

- SNL

- 500.000 streams av en (1) låt på Spotify.

- Topp 5 i USA eller England, singel eller album.

- 5 "saker" i rikspresse, radio, kjente nettsteder eller TV

Album er selvsagt mer krevende å produsere, men singel er det vanlige formatet, og her er det veldig konkurranse, derfor bør kravene for singel og album være de samme. Dette med konserter er vanskelig å forholde seg til. Kanskje det er noen flere punkter men dette er vel de viktigste. Fint hvis vi ikke gjør det så vanskelig og har nok så eksakte kriterier å følge.

Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 8. mai 2021 kl. 15:01 (CEST)

Utgivelser vs band/artist - arvet relevans

Takk til Asav for initiativ til kodifisering av kriterier. Jeg er enig i at vi som utgangspunkt for relevans bør holde fast ved «album på etablert label», dvs at vi har to punkter: Utgivelsen bør være et verk av et visst omfang/betydning (singel blir klart for smått) og egenutgivelser er normalt ikke tilstrekkelig. Et spørsmål er om inklusjonskriteriene skal være de samme for band/artist som for selve utgivelsen (feks album). På EN WP er regelen stort sett at relevans ikke «arves», dvs at artist og verk må oppnå relevans hver for seg. Finnes situasjoner der dette ikke er tilfelle? Noen tenkte tilfeller:

• Album gitt ut på etablert label, men band er udefinert (feks eksisterte bare for den ene utgivelsen Wikipedia:Sletting/Cruxando Fronteraz) eller det ikke er medieomtale av band/artist. Da er det aktuelt å ha artikkel bare om utgivelsen, ikke om artisten.
• Band/artist har bare gitt noen singler, men er svært godt kjent pga bred medieomtale, konserter etc.. Da er det aktuelt å omtale bandet, men ikke egen artikkel om utgivelsen.

På bakgrunn av dette vil jeg si at utgivelse av album på etablert label alene ikke er tilstrekkelig (dette har rettnok vært vår praksis så langt), det bør i tillegg være omtale av selve bandet/artisten.

For omtale av enkeltstående album bør utgivelse på etablert normalt være minstekrav og i tillegg bør albumet allerede være omtalt i media slik at wikipedia ikke fungerer som lanseringsportal. Egenutgitte album kan omtales i artikkelen om artisten/bandet dersom denne har egen artikkel feks Chased. --Vennlig hilsen Erik d.y. 8. mai 2021 kl. 23:46 (CEST)

Eksempel der verken bandet eller utgivelsene når opp: Wikipedia:Sletting/The Ramblin' Men. --Vennlig hilsen Erik d.y. 9. mai 2021 kl. 12:24 (CEST)

En avsporing. La oss ikke gjøre dette for komplisert. Mener vi holder egne sider på album utenfor denne tråden, siden det er band og artister vi diskuterer her, og også på Torget hvor saken egentlig startet.

Mener disse kriteriene jeg allerede har nevnt bør fungere veldig greit og gjøre det enklere å diskutere.

- 1 album eller 1 singel på VG-lista (gjelder både plateselskap og egenutgitt musikk).

- På spillelisten (A,B,C listen) til Nrk P1 (disse musikkprodusentene hos NRK har virkelig peiling).

- Årets Urørt

- SNL

- 500.000 streams av en (1) låt på Spotify.

- Topp 5 i USA eller England, singel eller album.

- 5 "saker" i rikspresse, radio, kjente nettsteder eller TV

Dette med antall album og singler er lite relevant. Egenutgitt eller plateselskap er lite viktig, hovedsaken er hvor kjent artisten er. Det finnes de med mange album, utgitt på plateselskaper, men allikevel totalt ukjent for nesten alle. Vi må se på streaming og salg, hvilket gir utslag på for eksempel VG-lista. Det er eneste måten å gjøre dette på. Vi kan ikke sitte å bestemme at bare for at et band har gitt ut 3 (helt ukjente) plater på et plateselskap så er de viktigere en gruppa med en relativt populær egenutgitt plate.

Det er salgstall, streaming, lister, priser mm. vi må forholde oss til.

Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 9. mai 2021 kl. 20:05 (CEST)

Nå gjentar du kriterier du har presentert tidligere. De legger fortsatt listen altfor lavt, og vil åpne for en tsunami av garasjeband og gutteværelse-artister. Vi må forsøke å kodifisere, ikke utvide, de prinsippene som er blitt praktisert i slettediskusjoner gjennom årene, og det omfatter perioden med streaming og indie-utgivelser. Det er ikke hensikten å utvanne de eksisterende kriteriene, slik du altså går inn for; dette siste ser man tydelig i slettediskusjonene som finner sted. Dersom det var tilstrekkelig med én plate på VG-listen (ialt 80 hver uke i året) eller på NRKs spillelister (30 hver uke bare på P1) osv., ville man åpne for bokstavelig talt tusenvis av «artister» (fra inn- og utland, siden WP er et internasjonalt leksikon og de samme regler må gjelde for andre land) i året og føre til at Wikipedia ble «en tilfeldig samling av informasjon». Da får man heller opprette en egen Popmusikkwiki.no som tilsvarer Lokalhistoriewiki og gir plass til stoff som ikke passer inn i Wikipedia. Asav (diskusjon) 11. mai 2021 kl. 11:08 (CEST)

Ja, jeg repeterte kriteriene siden det ble laget en ny overskrift i tråden.

Jeg ser hva du skriver Asav, men det er ikke riktig. Disse kriteriene vil definitivt ikke åpne for en masse småband. Slike band oppfyller ikke noen av kriteriene. Tvertimot. Det kan til og med være sånn at mine relevasekriterier vil gjøre at det blir færre sider, altså strengere kriterier, for å ha en side. For eksempel vil band, med lite spilletid og streams, men med flere album, ikke ha relevans.

Å komme på VG - lista er meget vanskelig. Det er ikke sånn at det kommer 80 nye artister hver uke, kun noen få nykommere av og til. Noen ligger også på begge listene selvsagt. Det er kun meget godt kjente og streamade artister på listen

Samme gjelder A,B og C-listen på NRK. Det er ikke lett å få plass på disse listene og derfor er en plass der absolutt relevant.

Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 11. mai 2021 kl. 16:56 (CEST)

Nei, det er ikke noen spesiell høy terskel man må krysse for å havne blant de åtti artistene på den ukentlige VG-listen eller NRKs ukentlige rotasjonslister. Dette er ikke Rolling Stone eller BBC. Men dette er jo uansett noe enhver kan slå opp og gjøre seg opp en vurdering om. Minst halvparten av navnene på disse listene er rene døgnfluer. Under enhver omstendighet er dette aktualitetslister, og Wikipedia er ikke et nyhetsorgan. Bli kjent først, så kan man omtales i leksikon. Det haster ikke.

Ellers ser jeg ingen grunn til å tvære denne diskusjonen ut; du gjentar som sagt bare de samme argumentene, som ikke tiltar i styrke av den grunn.

Jeg minner igjen om at det er en klar indikasjon at alle bandene/artistene du ville beholde i slettediskusjoner i mai hittil er blitt slettet på grunnlag av konsensus (bortsett fra deg.) Det samme er tilfelle for april, og jeg antar at tidligere måneder viser samme mønster. Du synes med andre ord å stå ganske alene om dine inklusjonskriterier. Asav (diskusjon) 11. mai 2021 kl. 18:04 (CEST)

Jo, det er en høy terskel for VG-lista. Selvsagt er det så. Det er ofte de samme kjente store artistene uka etter uke. Bare noen få nye hver uke. En del av dem er på begge listene, hvilket gjør at det er nok så få artister på et år. Hvis du trur at småband og artister kommer inn der så er det feil. Hvis du påstår at det er døgnfluer så er det feil. Jeg ønsker få med flere debattanter her med genuint musikkinteresse.

Du snakker ikke sant når du sier at alle mine beholdt er blitt slettet. Hvis du vil diskutere så vær ærlig Asav. Denne saken er egentlig nettopp startet og jeg ser ikke at du har fått noe mer medhold enn noen annen. Relevansekriteriene er åpenbart gått ut på dato. At DU ikke vil fortsette denne saken er helt greit. Å prøve å dempe ned saken bare for at jeg er uenig med deg er ikke greit. Jeg håper flere musikkinteresserte melder seg.

Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 11. mai 2021 kl. 19:04 (CEST)

Jo, du er gått inn for å beholde alle band som er blitt slettet ved konsensus i mai, og det samme mønsteret er å finne tidligere. Men du får gjerne ta opp alternative inklusjonskriterier til avstemning når det kommer så langt. Asav (diskusjon) 11. mai 2021 kl. 19:09 (CEST)

Ren løgn Asav. Det er vanskelig å diskutere med deg. Du er useriøs og kommer med feilaktige påstander. Det er massevis av slettede band jeg ikke har involvert meg i i det hele tatt. Jeg stemmer kun hvis jeg mener en sletting er feilaktig. Hvis du skal fortsette diskutere så hold deg til sannheten og ikke prøv å ødelegge diskusjonstråden med tull. Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 11. mai 2021 kl. 19:22 (CEST)

Wikipedia:Sletting/Slettet/mai 2021 Asav (diskusjon) 11. mai 2021 kl. 19:43 (CEST)

Jepp, bare les du Asav. Orker ikke ramse opp alle band jeg ikke har involvert meg noe i. Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 11. mai 2021 kl. 19:49 (CEST)

Er det virkelig så lite interesse av musikkreleterte relevansekriterier? Det legges ut masser av musikk og artister, da må vel folk være interessert når det kommer til hvilke kriterier man faktisk bør ha i 2021. De vi har er utgått på dato og bør snarest forandres.Colosseum~nowiki (diskusjon) 15. mai 2021 kl. 19:47 (CEST)

Se gjerne denne tråden rundt saken. Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 15. mai 2021 kl. 20:30 (CEST)

Åremålsvalg av administratorer mai 2021

Administratorer velges på åremål med opp til to års funksjonstid. Det nærmer seg slutten på åremålet for pulje 1. Valget skjer på Wikipedia:Administratorer/kandidater/2021-05-15, starter 15. mai og varer en uke. Det vil komme en påminnelse når valget starter.--Anne-Sophie Ofrim (diskusjon) 13. mai 2021 kl. 16:13 (CEST)

@Anne-Sophie Ofrim: Takk for påminnelse! Vil også få minne om at vi har en ny kandidat på valg (Wikipedia:Administratorer/kandidater/Gabriel Kielland) som oppvarming til åremålsvalget. Det dreier seg om en bruker med 15 års erfaring, som arbeider særlig med historiske emner og politiske ledere i alle verdens hjørner. --2A02:587:B946:8D35:5194:843E:B735:EDF6 13. mai 2021 kl. 23:27 (CEST)

Kan være greit å minne folk om at det fortsatt er knapt fem og en halv time igjen å stemme. Det er bare mulig å stemme en gang per brukernavn, men man kan endre stemmen så mange ganger man vil frem til fristen går ut. Etter midnatt er det for sent å ombestemme seg. --2A02:587:B946:8D35:5466:98F9:6250:9171 21. mai 2021 kl. 18:34 (CEST)

Relevansen av det ubetydelige

Det dukker av og til opp til forslag til nye relevanskriterier. Det ser ut til å være ganske vanskelig å komme til enighet om slike, men jeg synes for så vidt diskusjonene uansett har en viss verdi. Og nettopp derfor kommer dagens forslag – om en situasjon da artikler om små og ubetydelige emner er relevante. Jeg kaller det kompletteringskriteriet.

Som et eksempel kan vi ta artikkelen om gata Grünerstubben i Oslo. Den er det ikke mye å si om, men jeg skreiv den (til og med kortere enn dagens versjon) som et ledd i et raid for å dekke alle gater i Bydel Grünerløkka. Etter hvert er stort sett all gater i heile kommunen dekt. Om artikkelen ikke er verdt mye i seg sjøl, er den på sin plass for å gjøre den delen av leksikonet komplett. På samme måte godtar vi artikler om fotballspillere med et kvarters spilletid i en toppdivisjon og stortingsvaraer med en dags oppmøte uten å holde innlegg. For disse tre gruppene (gater i Oslo, fotballspillere, politikere) har vi jo nokså klare generelle relevanskriterier, men det kan komme nye situasjoner. Vil noen lage nye slike artikkelsuiter, så kjør på, sier jeg – alle båtene til Jahres rederi, alle sangene til the Who, alle sjokoladene til Freia, alle programsekretærer i NRK. Men poenget er å komplettere, så da starter en ikke med det minste og mest ubetydeleige elementet. Hilsen GAD (diskusjon) 17. mai 2021 kl. 19:27 (CEST)

Enig! Selv om ikke alt er "relevant" vil det alltid gjøre nytte for seg når det dukker opp i et Google-søk. --Mvh. Vasmar1 (diskusjon) 17. mai 2021 kl. 20:47 (CEST)

Enig, som inklusjonist (en som mener det meste av artikler på Wikipedia er greit, så lenge noen vil skrive de, og det finnes gode kilder) er jeg generelt åpen for flere artikler. Samtidig synes dette å gi en rimelig avgrensning (små artikler, som del av et større hele) for de som er opptatt av det. Ulflarsen (diskusjon) 17. mai 2021 kl. 21:04 (CEST)

Det meste er relevant for noen. Bare ikke reklame og skrytesider ellers går det meste bra. Noen kategorier, for eksempel personer, burde bli strengere, noen kategorier mykes opp. Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 17. mai 2021 kl. 21:27 (CEST)

Grünerstubben, gaten Gud glemte og Wikipedia husket på! Jeg er med på den, særlig på grunn av det flotte bildet. Men dette er vel ikke en vanlig måte å lage lister på? Når jeg har laget lister over statsråder, har jeg ikke tatt med de som har vært konstituert en ukes tid, i påvente av en som går inn i en ordinær embetsperiode. --Trygve Nodeland (diskusjon) 17. mai 2021 kl. 22:20 (CEST)

Og dermed la jeg akkurat inn en tag på den på OpenStreetMap slik at den snart skal være markert med en rød strek på kartene våre også. Enkelt for en så kort gate. Jo, jeg synes kompletthet på et område er en verdi vi også skal ta med oss. Men jeg er også enig med GAD i at vi ikke starter med disse. Haros (diskusjon) 17. mai 2021 kl. 22:30 (CEST)

Generelt mener jeg stadig at listen ligger for lavt for feks musikk, bøker, lokalpolitikere og fotballspillere. Derfor mener at jeg den grensen vi har trukket ikke bør mykes opp og heller håndheves strengt. Geografiske "ting" med navn har vi lav terskel for å akseptere og med god grunn: Dette er ting i offentligheten og derfor med en viss allmenn interesse, og det er neppe utfordring at det trengs hyppig oppdatering. Når disse tingene dessuten er omtalt i uavhengige kilder styrker det relevans. I dette tilfellet dreier det seg også om bebyggelse av arkitektonisk og historisk interesse. Jeg ville nok å ha begynt med de store tingene og kanskje laget samleartikler for de små tingene (innenfor en del tema blant annet juss og IT er det et problem at stoff er spredd rundt på mange miniartikler).

Men jeg oppfatter GADs poeng å være noe annet: Skisse til et kompletteringskriterium der ting som normalt har tvilsom relevans kan være OK når det er siste bit i puslespillet. Dette har mye for seg, men jeg vil fortsatt som utgangspunkt anbefale samleartikler når det dreier seg om flere små ting. Selv synes jeg det er en god arbeidsmetode å "jobbe ut fra" et stort tema (Trygve kom meg i forkjøpet med dette poenget). Feks jobbet jeg med Rettsoppgjør etter holocaust og kom da over den interessante historien om Martin Sandberger: Da jeg fant mer stoff og denne historien vokste tok jeg den ut av hovedartikkelen til en egen biografi. På den annen side ser jeg logikken i et "kompletteringskriterium": Dersom feks en kjent regissør har laget 9 helaftens filmer som har gått på kino og ett mindre arbeid som ikke er distribuert, kan vi kanskje akseptere egen artikkel for det siste for å gjøre serien komplett (selv om en slik film normalt ikke er notabel). Omvendt vil jeg si at feks en regissør som har laget 1 helaftens film og 9 andre små ting så vil det ikke være naturlig å ha egne artikler for de 9 andre for å gjøre serien komplett, det vil blant annet innebære at ting blåses opp. --Vennlig hilsen Erik d.y. 17. mai 2021 kl. 22:38 (CEST)

Problemet virker ofte være at er man ikke interessert i musikk eller sport er det lett å ville legge listen alt for høyt, men har man interesse for et felt vil man ha med mest mulig. Derfor blir vi aldri enig i dette, vi må bare prøve å respektere hverandre. Det er også viktig at har man ikke interesse for et område bør man holde seg unna relevansdiskusjoner der. Så kan man heller bruke sin kjennskap og kunnskap på et område hvor man har mer peiling. Det blir fullstendig feil hvis en person totalt uten interesse og kunnskap i fotball skall være med på å bestemme relevansekriteriene der. Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 17. mai 2021 kl. 22:58 (CEST)

Det er neppe slik at det er kunnskapsløshet eller mangel på interesse for et gitt område som ligger til grunn for at man ønsker å kodifisere eksisterende praksis, kanskje snarere tvertimot at man er bekymret for konsekvensene ved at døgnfluer og garasjeband skal innfri for lemfeldige inklusjonskrav, siden de teknologiske kravene til produksjon og distribusjon er blitt så lave.

Hva angår gater og gatenavn, skulle jeg tro at det er veletablert praksis at de skal inkluderes, og den må gjerne bli kodifisert. Det ligger ofte en interessant historie bak gatenavn. Asav (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 08:54 (CEST)

Jo, det virker sånn, synes jeg. Kommer mye pussige kommenterer når man har disse diskusjonene og på meg virker noen uten kunnskap rundt emnet. Da er det vanskelig å vite hvor man bør legge relevansekriteriene. Du bør være godt kjent med fotball, musikk, embetsmenn eller kunstnere for å ha sterke meninger når man på disse felt skal diskutere relevansekriterier. Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 19:56 (CEST)

Hva du mener og syns om andre brukeres kvalifikasjoner er mildt sagt irrelevant for Wikipedia. Forøvrig er et av hovedpoengene med hele leksikonet at man ikke behøver å ha faglig innsikt i enkeltemnene (hva jeg forøvrig har i forbindelse med musikk), men et kvalifisert og kritisk forhold til sekundærkilder. Asav (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 23:01 (CEST)

Det er synd du ikke klarer å diskutere saklig, uten spydigheter og tull. Regner med at alle ønsker at i relevansediskusjoner så skal man ikke blande seg inn hvis man ikke har en god del peiling på emnet. Vi har alle våre "felt". Jeg skulle aldri orke delta i relevansediskusjoner hvis det gjelder ting jeg ikke har peiling på. Vi ønsker jo et mest mulig seriøst leksikon. Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 18. mai 2021 kl. 23:16 (CEST)

Asav har helt rett. WP er basert på kilder og transparens. WP er ikke basert på argumenter av typen «jeg har embetseksamen så jeg vet best», det er derfor det er helt OK å opptre anonymt eller under pseudonym. Selv skriver jeg ikke om mitt eget fag. Diskusjoner av relevans er ofte best sett på en viss avstand, når du står for nær virker ting veldig store, står du på avstand blir proporsjonene riktige. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. mai 2021 kl. 08:53 (CEST)

Her trengs det en balanse. Gode kilder handler om å sikre at innholdet er sant og troverdig, mens relevanskriteriene avgjør om et tema skal dekkes av leksikonet overhode. Det er to litt forskjellige ting, og det er jo åpenbart at noe kjennskap til temaet vil være nødvendig for å kunne ta en god beslutning på hvor viktig (og dermed relevant) et undertema er eller ikke er. Med det sagt tror jeg de fleste har god nok peiling på både musikk og fotball til å forstå nogenlunde hvor grensa burde gå, og det er klart man også kan ha en generell diskusjon på hvor nisje temaene på Wikipedia skal kunne være. Ved havet (bidrag – diskusjon) 20. mai 2021 kl. 16:56 (CEST)

Hvis du Erik d.y. hadde sagt "jeg er enig med Asav" så hadde jeg respektert åsikten din, men når du sier "Asav har helt rett" blir det bare dumt. Det er ikke sånn wikipedia fungerer. Det finnes tusenvis av meninger rundt dette.

Stort sett enig med Ved havet. Det er i hovedsak det jeg har prøvd å få frem, altså at hvis noen ikke aner hva Spotify eller Champions League er så bør de ikke gi seg inn på tråder hvor man diskuterer musikk og fotball. Derimot er jeg uenig i at de fleste har god nok peiling på musikk og fotball.

Det blir fryktelig useriøst hvis jeg skulle legge meg opp i en tråd rundt kunstnerer eller kongelige, siden jeg rett å slett ikke har peiling på hvor man legger relevansekriterier der.

Det må da virkelig være en stor fordel hvis de involverte i relevansekriterier og slettediskusjoner har god kunnskap i diskusjonssaken.

Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 19:33 (CEST)

Asav har helt rett. Ved havet har gode observasjoner. Vennlig hilsen Erik d.y. 20. mai 2021 kl. 19:44 (CEST)

I denne tråden er det fjernet et innlegg, se denne av 109.247.7.86. Et uskyldig innlegg hvor "hen" bedt Asav å ikke komme med personangrep i tråden. I steden for at administratorene gir en advarsel til Asav så velger altså M O Haugen å fjerne innlegget fra 109.247.7.86.

Hva jeg har erfart er denne ipèn er en av de ryddigste av alle her inne. Hvorfor i alle dager blir dette fjernet når "hen" kun ber Asav å slutte med spydigheter og tull?

Noen brukere er frekk, i diskusjon etter diskusjon, uten reaksjoner. Her har administratorene et ansvar de må ta på alvor siden dette skaper helt unødvendig støy i ellers greie diskusjonstråder.

Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 20:10 (CEST)

Jeg med min helt middelmådige kjennskap til fotball kan klare å gjøre en refleksjon rundt et generelt relevanskriterie for spillere, men skillet går kanskje der man skal ned i dybden og begynne å vurdere meritter eller historisk notabilitet. En generell diskusjon her er hvor mye man skal lene seg på konkrete, målbare og "selvfølgelige" kriterier enhver kan forstå og eventuelt sjekke, til forskjell fra mer skjønnsmessige vurderinger. Jeg skal ikke begi meg ut på en vurdering av noen meritter eller historisk notabilitet, for eksempel. Relevanskriteriene burde ideelt åpne for begge deler, og da er vi nødt til å ha noen interesserte som bidrar, men det betyr ikke at andre kan ha noe å si på hvertfall noen av de mest generelle punktene (for eksempel om noen skal måtte ha lokal, nasjonal eller internasjonal relevans). Ved havet (bidrag – diskusjon) 20. mai 2021 kl. 20:13 (CEST)

Jeg er forøvrig veldig positiv til at man tillater mer nisje-artikler, så fremt de ikke er reklame, ondsinnet eller lignende. Ja, spesielt hvis de inngår i en serie (og ikke behøver konstant oppdatering). Det bidrar bare til et rikere leksikon, og her er vi ikke bundet av papirtykkelse, så hvorfor ikke. Ved havet (bidrag – diskusjon) 20. mai 2021 kl. 20:17 (CEST)

Mer artikler er jeg veldig enig i. Selvsagt skal det ikke være reklame eller personlige skrytesider men ellers bør det være plass til mye mer.

I slettediskusjoner og relevansekriterier er det viktig med peiling, mener jeg, det er ofte ganske vanskelige saker, men i mange andre sammenheng er det bare flott med innspill fra alle. Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 20. mai 2021 kl. 20:29 (CEST)

Wikipedia er en encyklopedi enhver kan redigere. Det er selve fundamentet at dette ikke skal kreve spesiell fagkunnskap. Når visse brukere nå forsøker å argumentere for en praksis hvor noen er bedre (eller mindre) kvalifisert enn andre til å uttale seg om enkeltsaker eller hele fagområder, er det en så grunnleggende underminering av Wikimedias livsberettigelse at jeg for min del ikke akter å bruke tid på å delta i en slik meningsutveksling. Asav (diskusjon) 21. mai 2021 kl. 07:16 (CEST)

Takk Asav. Colosseum~nowiki argumenterer dessuten for en radikal oppmykning av relevanskravene, det er jo helt uaktuelt. Vennlig hilsen Erik d.y. 21. mai 2021 kl. 08:09 (CEST)

Hjelpe meg. Dere to Asav og Erik d.y.. Hva er det egentlig dere driver med nå? Prøver dere å mobbe meg for at jeg har en annen oppfatting enn dere i noen spørsmål? Prøv nå å argumentere isteden for å komme med spydigheter og løgner.

Erik d.y. - det du sier er ren løgn. De forslag jeg kommet med på relevansekriteriene er stort sett strengere enn de vi har i dag.

Hvis dere to Asav og Erik d.y. er så kraftig mot det jeg mener er kvalitetssikring av artikler, og wikipedia generelt, er det rett å slett skremmende.

Alle kan selvsagt si sin mening, og respekteres for det, men jeg mener så absolutt at man bør ha mest mulig peiling når man diskuterer relevansekriterier, og når man har slettediskusjoner.

Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 21. mai 2021 kl. 16:15 (CEST)

Rolig nå. Utfordring til Colosseum~nowiki: forsøk å la vær å kalle andre brukere for «troll», «løgnere», «vandaler» i hvert bidige innlegg. Du har også brukt opp kvoten din hva gjelder ordet «hersketeknikk». Ordene mister fullstendig sin betydning når du lar det gå slik inflasjon i bruken av dem. Vi har dessuten registrert hva du mener om vår slettepraksis: dette begynner å bli litt hakk i plata. Og ja, jeg er det du kaller en «anonym IP», men du trenger ikke trakassere meg av den grunn. 46.15.100.85 21. mai 2021 kl. 17:03 (CEST)

Colosseum~nowiki, nå har jeg gjennom lengre tid observert hvordan du til stadighet kommer med utfall om at det er "skremmende" når noen har andre synspunkter enn deg, og at du beskylder andre bidragsytere for å fare med "løgn" og "spydigheter", og/eller være "frekke". Gjennom denne typen krakilske utsagn sørger du for at alle diskusjoner du involverer deg i blir ubehagelige, og jeg vil be deg om å moderere deg. Hverken Erik d.y. eller Asav har angrepet deg i noen diskusjoner jeg har observert, det er tvert imot du som angriper dem. De er begge dyktige og ryddige bidragsytere med mangeårig fartstid (og nei, jeg aner ikke hvem de er utenfor Wikipedia eller hva slags bakgrunn de har "i det virkelige liv"), og de behersker begge kunsten å diskutere saker og prinsipper uten å ty til personangrep. Annelingua (diskusjon) 21. mai 2021 kl. 17:11 (CEST)

Helt utrolig. At du Annelingua kommer med dette var ventet. Vi har hatt ulike syn på saker tidligere her inne.

46.15.100.85 Du skriver "«troll», «løgnere», «vandaler» i hvert bidige innlegg" .. det er også løgn ….det vet du. Ellers har jeg ikke behov for å forsvare meg for denne type personangrep fra dere.

Hvis dere ikke klarer å se forskjell på mine forsøk på å seriøst diskutere, og de personangrep noen brukere til stadighet benytter her inne, så er det bare å beklage. Jeg ser det, og jeg vet at andre ser det, men mange orker ikke diskutere dessverre.

Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 21. mai 2021 kl. 17:54 (CEST)

Hei igjen. Først skriver du

Helt utrolig. At du Annelingua kommer med dette var ventet. Vi har hatt ulike syn på saker tidligere her inne.
– Colosseum~nowiki, 21. mai 2021 kl. 17:54

Ser du ikke at dette blir selvmotsigende? Først «helt utrolig» og så «dette var ventet». Med en gang noen kritiserer deg, beskylder du dem for hersketeknikker, personangrep, sokking, vandalisme eller løgn. Du kan ikke forvente å bli tatt seriøst når du holder på slik! Hva er det du forsøker å oppnå med dette? Dette er kun raffinert trolling og forstyrrelse av Wikipedia. 46.15.100.85 21. mai 2021 kl. 18:08 (CEST)

Jeg har kun fortalt deg at det du skrev var løgn (siden det er det), og at det var ventet at Annelingua kunne skrive dette. Dette er ikke noen personangrep eller hersketeknikker. Hvis dere er fornøyd med tonen en del brukere har her inne så får det stå for deres del. Mange ønsker mer ydmykhet og betydelig bedre tone. Mvh Colosseum~nowiki (diskusjon) 21. mai 2021 kl. 18:36 (CEST)

Å kalle alt mulig rart for «hersketeknikker» o.a., er vel en hersketeknikk i seg selv. Ettet min mening burde du vært blokkert for lenge siden for forstyrrelse av Wikipedia. 89.8.159.152 22. mai 2021 kl. 01:44 (CEST)

Jeg støtter en demokratisk tilnærming til både slette- og relevanskriterier hvor både de med og uten fagkunnskap om temaet oppfordres til å si sin mening. Et rent "teknokrati" tror jeg har slagsider, for leksikonet er til syvende og sist for folket, ikke for fagpersonene. Når det er sagt, mener jeg de som har en fagkyndighet om et tema bør bruke denne i diskusjoner om slette- og relevansekriterier, men da ikke i form av "dette kan jeg bedre enn deg, så jeg bestemmer", men i form av å komme med gode, overbevisende argumenter som kan overbevise oss andre som kan mindre om temaet. I praksis vil svært ofte personer med fagkompetanse klare å vinne frem i en diskusjon her på Wikipedia hvis de argumenterer saklig og godt, fordi de aller fleste her (slik jeg har erfart det igjennom mange år her) er lydhøre til kunnskap. God pinsehelg til både gamle kjente og nye wikipedianere! Eivind (d) 22. mai 2021 kl. 08:47 (CEST)

Kloke ord. Vennlig hilsen Erik d.y. 22. mai 2021 kl. 11:37 (CEST)

Konklusjon: Som så ofte ellers: Denne diskusjonen glei litt ut. Men i forhold til startinnlegget oppfatter jeg nokså stor enighet om at en bør se med lempe på artikler med en smule uvesentlig tema, dersom disse inngår i og kompletterer en større sammenheng. Jeg er fornøyd med det. Jeg synes ikke det er nødvendig (og kanskje ikke mulig) å formulere en konkret regel som kodifiserer dette. Hilsen GAD (diskusjon) 26. mai 2021 kl. 12:57 (CEST)

Takk til GAD for en god problemstilling og en god konklusjon. Jeg tenkte jeg kunne bidratt til diskusjonen selv, men så at de fleste gode momentene allerede var nevnt. Jeg vil bare tilføye at vi var innom denne samme problemstillingen i Wikipedia:Kandidatsider/Finnmark fylkes kulturpris i 2015. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. mai 2021 kl. 13:32 (CEST)

Oppdatering av {{Somelenker}}

{{Somelenker}} henter per dags dato blant annet Twitter, Facebook, Instagram og YouTube fra Wikidata. Er det mulig å få endret på det slik at det også vil kunne hente TikTok fra Wikidata?

Takk. --81.166.107.36 21. mai 2021 kl. 21:48 (CEST)

Må foreslås på Wikidata først, da "TikTok-konto" ikke finnes enda. --- Løken (diskusjon) 22. mai 2021 kl. 00:00 (CEST)

«TikTok-konto» har eksistert på Wikidata siden 2019 under P7085. --81.166.107.36 22. mai 2021 kl. 00:03 (CEST)

Da er det lagt til. Se Linkin Park for eksempel. --- Løken (diskusjon) 22. mai 2021 kl. 00:14 (CEST)

Tusen takk for hjelpen, den settes pris på :) --81.166.107.36 22. mai 2021 kl. 00:28 (CEST)

Tabeller i artikler om serierunder i fotball

For eksempel 1. serierunde i Premier League 2020/21 har en tabell som aldri var reell, bare regnet ut fra rundens kamper. Før rundens siste kamp var spilt, var det spilt mange kamper i andre runder.

I slike tilfeller, og de er mange, bør dette opplyses i artikkelen.

Kronny (diskusjon) 22. mai 2021 kl. 23:29 (CEST)

Det er mulig vi bør vurdere nytten av slike serierundeartikler i det hele tatt. De oppleves nok som nyttige idet kampene foregår og umiddelbart etterpå, men på lengre sikt virker det på meg for spesifikt som «tema» for artikkel. Engelsk wikipedia ser i stedet ut til å ha artikler for klubber per sesong, som også inkluderer en liste over seriekamper (med sammenklappet kampstatistikk), se f.eks. en:2020–21 Arsenal F.C. season#Matches. Kanskje er dette et mer hensiktsmessig format? --2A02:587:B946:8D35:ECE5:699D:9F2E:8B8B 23. mai 2021 kl. 10:44 (CEST)

Vi har jo noen slike sesongartikler for norske klubber, men i enkelte tilfeller mener jeg disse faller under relevansgrensen, f.eks. Nesodden Idrettsforening i 2012. Man kan kanskje legge listen for sesongartikler likt med listen for enkeltspillere, altså sesongartikkel for en klubb er relevant der hvor klubben spiller på et nivå som gir enkeltspillerne relevans? Formatet i denne Nesodden-sesongartikkelen (som selv kanskje passer bedre på lokalhistoriewiki) mener jeg dog kan fungere for de store klubbene i stedet for serierundeartikler. --2A02:587:B946:8D35:ECE5:699D:9F2E:8B8B 23. mai 2021 kl. 12:03 (CEST)