Wiltshire

Wiltshire

Status:	Seremonielt og (mindre) administrativt grevskap
Region:	Sørvest-England
Adm. senter:	Trowbridge
Areal: -Totalt: -Adm. areal:	3485 km² 3255 km²
Befolkning: -Totalt: -Tetthet: -Adm. areal:	616 907 (2002) 177/km² 436 349 (2002)
ISO 3166-2:	GB-WIL
ONS-kode:	46
NUTS 3:	UKK15

Distrikter

1 Salisbury

2 West Wiltshire
3 Kennet
4 North Wiltshire

5 Swindon (selvstyrt)

Wiltshire (forkortes Wilts) er et grevskap i England. Det ligger i regionen Sørvest-England, og grenser mot Hampshire, Dorset, Somerset, Gloucestershire, Oxfordshire og Berkshire. Administrasjonsbyen er Trowbridge.

Det seremonielle grevskapet består av fire distrikter i det administrative grevskapet samt den enhetlige myndigheten Swindon (distrikt), som har vært selvstyrt siden 1998.

Wiltshire består for det meste av landlige områder. Salisburysletten utgjør en stor del av området; denne består dels av villmark, dels av dyrket mark samt et område som brukes av den britiske hær. Elven Avon starter i Wiltshire.

Historie

Stonehenge

Wiltshire er kjent for sin førromerske arkeologiske funn. I mesolittisk tid (eldre steinalder), neolittisk tid (bondesteinalder) og bronsealderen har folk bygd bosetninger på åser og bakkelandskap som dekket Wiltshire. Stonehenge og Avebury er de mest kjente neolittiske stedene i Storbritannia.

På 500- og 600-tallet var Wiltshire den vestlige utkanten av angelsaksiske Britannia da platået Cranborne Chase og våtlandsområdet Somerset Levels forhindret videre avansering mot vest. Slaget ved Bedwyn ble utkjempet i 675 mellom Æscwine of Wessex, en vestsaksisk adelsmann eller småkonge som hadde tatt tronen til dronning Seaxburh av Wessex, og kong Wulfhere av Mercia som ble drept.^[1] I 878 invaderte danene landet. Som følge av normannernes erobring av England ble store deler av Wiltshire underlagt kronen og kirken.

På tiden med Domesday-undersøkelsen var økonomien i Wiltshire i stor grad preget av landbruk; 390 møller er nevnt, og vingårder ved Tollard og Lacock.^[2] I de påfølgende århundrene ble fattigfolks sauegårder forfulgt mens cistercienserordenens klostre ved Kingswood og Stanley eksporterte ull til markedene i Flandern og Firenze på 1200- og 1300-tallet.

I den engelske borgerkrigen på 1600-tallet var Wiltshire i stor grad parlamentarisk. Slaget ved Roundway Down i nærheten av Devizes, som ble utkjempet i 1643 i begynnelsen av krigen, ble vunnet av de rojalistiske kavaleristyrkene.^[3]

I 1794 ble det besluttet ved et møte i Bear Inn i Devizes å opprette en hær bestående av ti uavhengige tropper av yeomanry for Wiltshire. Yeomanry var frivillig kavaleri rekruttert blant odelsbønder i hvert grevskap for å virke som hjemmevern. Det dannet grunnlaget for hva som ble Royal Wiltshire Yeomanry som tjenestegjorde med utmerkelse både hjemme og i utlandet under boerkrigen, den første verdenskrig og den andre verdenskrig. Royal Wiltshire Yeomanry er i dag stasjonert som skvadron A (RWY) av Royal Yeomanry, basert i Swindon, og skvadron B (RWY) av Royal Wessex Yeomanry, basert i Salisbury.

Rundt 1800 var Kennet og Avon-kanalen ferdigbygget gjennom Wiltshire og gjorde det mulig å transportere kargo fra Bristol til London i tiden før utviklingen av jernbanen og selskapet Great Western Railway.

Informasjon om de 261 sognene i Wiltshire er tilgjengelig ved nettstedet til Wiltshire Community History,^[4] drevet av bibliotekene og kulturarvtjenestene til Wiltshires fylkesråd.^[5] Nettstedet inkluderer kart, demografisk data, historiske og moderne bilder og korte historier.