Xin-dynastiet
Xin-dynastiet (新朝, ordet betyr Det nye dynasti) (9-25) i Kinas historie var ikke noe dynasti i ordets normale forstand, ettersom det bare hadde én keiser. Men i kinesisk historieskrivning benyttes likevel ordet dynasti om disse årene mellom Det vestlige (eller tidlige) og det Det østlige (sene) Han-dynasti.
Xin-dynastiets eneste keiser var Wang Mang, som var nevøen til keiserinne Wang Zhengjun. Hans vei til makten begynte da hennes ste-sønnesønn keiser Ai døde i 1 f.Kr.. Etter å ha fremelsket en personkult i flere år overtok han som keiser i år 9.
Selv om han var en kreativ lærd og politiker viste seg han seg å være en inkompetent hersker. Wang Mang forstod at den største faren for rikets sikkerhet var landeiernes enorme makt. Han bekjempet dette ved å erklære all landeiendom som statseiendom. Den konfiskerte jorden begynte han så å redistribuere blant bondebefolkningen, og forbød kjøp og salg av land. Men landeierne motsatte seg dette. Ettersom svært mange embedsmenn selv var landeiere var det ingen som hjalp Wang Mang til å sette reformene ut i livet. Bøndene gjorde på nytt opprør. Det farligste bondeopprøret ble kant «de røde øyenbryns opprør», fordi det ble anført av et hemmelig selskap hvis medlemmer farvet øyenbrynene røde. Vidtgående ødeleggelser fulgte. Dynastiets hovedstad, Chang'an, ble beleiret i 23 av opprørske bønder. Wang Mang døde i oktober 23, under beleiringen.
Til slutt klarte en allianse av landeiere og tilhengere av Han-dynastiet klarte å slå ned opprørene, og gjeninnsette Han-regimet i e.Kr..