Ytre Sogn
Ytre Sogn er en betegnelse på områdene rundt ytre del av Sognefjorden. Distriktet omfatter kommunene Gulen, Solund, Hyllestad og Høyanger. Den andre delen av Sogn heter Indre Sogn.
Ytre Sogn har et samlet areal på 3 737 km² og 8 253 innbyggere pr. 1. januar 2022.[1]
«Sogn» var opprinnelig navn på selve fjorden og ble overført til landskapet. Amund Helland skrev i 1901:
- «Sognefjordens egentlige navn er Sogn, medens Sogn nu alene bruges om det omgivende landskab, og brugtes saaledes allerede i middelalderen. Navnet er som landskapsnavn hankjønsord og har udentvil været det ogsaa som fjordnavn.»[2]
Vik og Balestrand samt Leikanger, Fjærland og Feios regnes til dels som ytre Sogn.[3][4]
I noen sammenhenger skjelnes det mellom ytre, midtre og indre Sogn der grensen mellom ytre og midtre går vest for Balestrand og Vik. Aurland, Leikanger, Balestrand og Vik blir etter denne inndelingen regnet som midtre Sogn. Vest for Balestrand og Vik hører Sogn tradisjonelt til de nordvestlandske dialektene på samme måte som Nordfjord og Sunnfjord. Innenfor denne dialektgrensen kalles dialekten sognemål. Dialekten i Ytre Sogn, Sunnfjord og Nordfjord kalles også fjordamål. De Nordvestlandske dialektene går fra Ytre Sogn til Romsdalsfjorden.[5][6] Arnafjord i Vik kommune omtales i noen kilder som beliggende i Ytre Sogn.[7][8] En kilde oppgir at Ytre Sogn strekker seg omtrent 70 km innover fra de ytterste øyene, Midtre Sogn de neste 40 km innover.[9] Aurland regnes i noen kilder som Indre Sogn topografisk.[10] Noen kilder regner Aurland som midtre Sogn etter dialektgrenser.[11]
Kommuner i Ytre Sogn
redigerYtre Sogn omfattes av 4 kommuner:
| Nr | Våpen | Navn | Innbyggere | Målform |
|---|---|---|---|---|
| 4635 |  |
Gulen | 2 234 | Nynorsk |
| 4636 |  |
Solund | 750 | Nynorsk |
| 4637 |  |
Hyllestad | 1 268 | Nynorsk |
| 4638 |  |
Høyanger | 3 879 | Nynorsk |
Ytre Sogn tingrett (nedlagt 2005) inkluderte disse kommunene, mens Ytre Sogn fogderi i tillegg inkluderte Aurland. Ytre Sogn prosti ble lagt ned i 2013, og kommunene er nå delt mellom Sogn prosti (Balestrand og Vik), Sunnfjord prosti (Hyllestad og Høyanger) og Nordhordland prosti (Gulen og Solund). Leikanger hørte til Indre Sogn prosti.
Noen kilder regner Vik og Balestrand samt Fjærland som beliggende i Ytre Sogn.[3]
Tettsteder
redigerTettsteder i Ytre Sogn, rangert etter innbyggertall 1. januar 2019 (kommune i parentes):[12]
- Hermansverk – 2 144 (Leikanger)
- Høyanger – 2 051 (Høyanger)
- Viksøyri – 1 245 (Vik, regnes i noen kilder til Ytre Sogn)[3]
- Balestrand – 824 (Sogndal kommune, regnes i noen kilder til Ytre Sogn)[3]
- Austreim – 376 (Høyanger)
- Hardbakke – 334 (Solund)
- Eivindvik – 315 (Gulen)
- Byrknes – 294 (Gulen)
- Kyrkjebø – 269 (Høyanger)
Politikk
redigerStortingsvalgene 1906-1918
redigerYtre Sogn var en valgkrets i Nordre Bergenhus amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[13] Ytre Sogn valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Ytre Sogn bestod av herredene Leikanger, Balestrand, Vik, Kirkebø/Kyrkjebø, Lavik, Hyllestad, Brekke og Gulen med rundt 17 000 innbyggere og 9 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[14][15]
Valgresultat
rediger| Valgår | Venstre | Samlingspartiet | Socialistene | Arbeiderdemokratene | ||||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | ||||||||
| Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
| 1906[16] | 1 192 | 51,5% | 78 | 3,4% | ||||||||||
| 1 033 | 44,7% | |||||||||||||
| 1909[17] | 1 549 | 45,9% | 2 456* | 51,1% | 1 663(H og FV) | 49,3% | 2 340* | 48,7% | ||||||
| 91 | 2,7% | |||||||||||||
| 1912[18] | 2 505 | 60,4% | 1 628(H og FV) | 39,3% | ||||||||||
| 1915[19] | 1 631 | 39,9% | 2 739 | 53,9% | 1 511(H og FV) | 36,9% | 2 275 | 44,8% | ||||||
| 688 248 |
22,9% | |||||||||||||
| 1918[20] | 1 491 251 |
42,0% 7,1% |
2 011 |
43,2% | 1 420(H og FV) | 40,0% | 2 426 | 52,2% | 272 | 7,7% | 179 | 3,8% | 105 | 3,0% |
*Valget i 1909 ble underkjent av Stortinget. Ved nyvalget 21. februar 1910 fikk Trædal (V) 2 716 stemmer (53,1%). Hovland (H og FV) fikk 2 391 stemmer (46,7%).
Stortingsrepresentanter
rediger| Periode | Representant | Parti | Vararepresentant | Parti |
|---|---|---|---|---|
| 1907–1909 | Fhv. postmester Edvard Apolloniussen Liljedahl, | Venstre | Lensmann Anfin Øen, Vik | Venstre |
| 1910–1912 | Gårdbruker Lasse Torkelson Trædal, Lavik | Venstre | Gårdbruker S. S. Aase, Vik | Venstre |
| 1913–1915 | Gårdbruker Lasse Torkelson Trædal, Lavik | Venstre | Lensmann Anfin Øen, Vik | Venstre |
| 1916–1918 | Gårdbruker Lasse Torkelson Trædal, Lavik | Venstre | Gårdbruker J. J. Kjellevold, Gulen | Frisinnede Venstre og Høyre |
| 1919–1921 | Gårdbruker Peder Thorsen Hovland, Balestrand | Høyre og Frisinnede Venstre | Lensmann Anfin Øen, Vik | Venstre |
Referanser
rediger- ^ Statistisk sentralbyrå: Folkemengde 1. januar 2022
- ^ Helland, Amund: Nordre Bergenhus Amt. Almindelig del. I serien Norges land og folk topografisk-statistisk beskrevet. Kristiania, Aschehoug, 1901.
- ^ a b c d Norge. Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen. 1963.
- ^ Sogn og Fjordane. no: Gyldendal. 1980. ISBN 8205117721.
- ^ Ølmheim, Per Arvid (1983). ".. sa sogningen til fjordingen": målføre i Sogn og Fjordane. [S.l.]: Sogn mållag. Firda mållag. ISBN 8299100518.
- ^ Hægstad, Marius (1907). Vestnorske maalføre fyre 1350. Kristiania: I kommisjon hos Dybwad.
- ^ Norske bygder. Bergen: Grieg. 1937.
- ^ Sunde, Rasmus (1989). Ein stad skal ein vera: utvandringa frå Vik i Sogn. Naustdal: Sogn og Fjordane forlag. ISBN 8290576110.
- ^ Holmsen, Andreas (1966). Gard, bygd, rike: festskrift i anledning Andreas Holmsens 60 årsdag 5. juni 1966. Oslo: Universitetsforlaget.
- ^ Ohnstad, Anders (1991). Djup fjord og høg himmel: festskrift til Anders Ohnstad på 80-årsdagen 27. juni 1991. Bergen: Norsk bokreidingslag. ISBN 8290186797.
- ^ Aurland. Aurland: Sogelaget. 1991. ISBN 8290451318.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Tettsteder. Folkemengde og areal etter kommune. 1. januar 2019.
- ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.
- ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
- ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
- ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.