Zoraida di Granata (også Zoraide di Granata eller Zoraïda di Granata) er et melodramma eroico (opera seria eller 'heroisk' opera), i to akter av Gaetano Donizetti. Den italienske librettoen ble skrevet av Bartolomeo Merelli, basert på et fransk skuespill, Gonzalve de Cordoue ou Grenade Reconquise av Jean-Pierre Claris de Florian (1791), og en libretto av Luigi Romanelli til en opera av Nicolini kalt Abenamet e Zoraide.

Gaetano Donizettis operaer
Operaer:
(1818) Enrico di Borgogna
(1819) Pietro il grande
(1822) Zoraida di Granata
(1822) La zingara
(1823) Alfredo il grande
(1824) L’ajo nell’imbarazzo
(1824) Emilia di Liverpool
(1826) Alahor in Granata
(1826) Elvida
(1826) Gabriella di Vergy
(1826) Don Gregorio
(1827) Olivo e Pasquale
(1827) Otto mesi in due ore
(1828) L'esule di Roma
(1828) Alina, regina di Golconda
(1828) Gianni di Calais
(1829) Il castello di Kenilworth
(1829) Il giovedì grasso
(1830) Il diluvio universale
(1830) Imelda de’ Lambertazzi
(1830) Anna Bolena
(1831) Le convenienze ed inconvenienze teatrali
(1831) Gianni di Parigi
(1831) Francesca di Foix
(1832) Fausta
(1832) Ugo, conte di Parigi
(1832) L’elisir d’amore
(1832) Sancia di Castiglia
(1833) Parisina
(1833) Torquato Tasso
(1833) Lucrezia Borgia
(1834) Rosmonda d'Inghilterra
(1834) Gemma di Vergy
(1835) Marino Faliero
(1835) Maria Stuarda
(1835) Lucia di Lammermoor
(1836) Belisario
(1836) Il campanello
(1836) Betly, o La capanna svizzera
(1836) L'assedio di Calais
(1837) Roberto Devereux
(1838) Maria de Rudenz
(1838) Poliuto
(1838) Pia de' Tolomei
(1839) Le duc d'Albe
(1839) Lucie de Lammermoor
(1839) L'ange de Nisida
(1840) La fille du régiment
(1840) Les martyrs
(1840) La favorite
(1841) Adelia
(1841) Rita
(1841) Maria Padilla
(1842) Linda di Chamounix
(1843) Don Pasquale
(1843) Maria di Rohan
(1843) Dom Sébastien
(1844) Caterina Cornaro
(1960) Il Pigmalione

Selv om det var Donizettis første suksess på teaterscenen «og operaen hvor han begynte å benytte 'Rossini'-liknende teknikk»,[1] fikk den opprinnelig versjon fra 1822 av denne voldsomme kjærlighetshistorien aldri en fullstendig fremføring fordi Amerigo Sbigoli, tenoren som opprinnelig hadde rollen som Abenamet, døde kort tid før premieren, uten at det var noen erstatter tilgjengelig. Donizetti tilpasset raskt denne tollen for kontraalt, selv om han fjernet tre nummer i prosessen.

Premieren fant sted på Teatro Argentina i Roma 28. januar 1822 og den og komponisten ble rost av ukeavisen Notizie del giorno:

«Et nytt og gledelig talent har vist seg for det italienske musikkteater. Den unge Maestro Gaetano Donizetti ... har lansert seg sterkt i sin første virkelig seriøs opera, Zoraida. Han mottok med rette unison og oppriktig applausen fra en fullsatt sal...».[2]

Opera ble oppført i den reviderte utgaven på det samme teateret 7. januar 1824, og ble satt på ny i Lisboa i 1825.[2]

Roller

rediger
Rolle Stemmetype Enesmblet ved premieren, 28. januar 1822
(Dirigent: - )
Almuzir, konge av Granada tenor Domenico Donzelli
Almanzor, venn av Abenamet bass Gaetano Rambaldi
Zoraida, forelsket i, og elsket av, Abenamet sopran Maria Ester Mombelli
Abenamet, general for maurerne tenor (deretter kontraalt) Amerigo Sbigoli
Ines, en spansk slave og venn av Zoraida mezzosopran Gaetana Corini
Aw Zegri bass Alberto Torri

Synopsis

rediger
 
Gustave Doré: Zoraida faller i the Captive's armer
Tid: 1480
Plass: Granada, Spania.

Den morderiske og luskende Almuzir ønsker å gifte seg med Zoraida, datteren til den avdøde kongen, som igjen elsker Abenamet, den seirende mauriske generalen. For å redde Abenamet fra dødsdom utstedt av Almuzir, går Zoraida med på giftermålet. Hun overbeviser Abenamet om sin troskap og på en noe usannsynlig måpte får hun lov til å gifte seg med ham.

Innspillinger

rediger

1822-versjonen

rediger
År Ensemble
(Almuzir, Zoraida, Abenamet, Almanzor)
Dirigent,
Operahus og orkester
Platemerke[3]
1998 Bruce Ford,
Majella Cullagh,
Paul Austin Kelly,
Matthew Hargreaves
David Parry,
Orchestra of the Academy of Saint Martin in the Fields
Audio CD: Opera Rara
Cat: ORC 17
På CDs 1, 2, og 3 (delvis).

1824-versjonen

rediger

Opera Rara sin innspilling inneholder seks ekstra stykker på CD-ene 3 (delvis) og 4.

Referanser

rediger

Kilder

rediger
  • Holden, Amanda (Ed.), The New Penguin Opera Guide, New York: Penguin Putnam, 2001. ISBN 0-14-029312-4
  • Osborne, Charles, The Bel Canto Operas of Rossini, Donizetti, and Bellini, Portland, Oregon: Amadeus Press, 1994 ISBN 0-931340-71-3
  • Ashbrook, William, Donizetti and His Operas, Cambridge University Press, 1982, ISBN 0-521-23526-X ISBN 0-521-23526-X
  • Weinstock, Herbert, Donizetti and the World of Opera in Italy, Paris, and Vienna in the First Half of the Nineteenth Century, New York: Pantheon Books, 1963. ISBN 63-13703

Eksterne lenker

rediger


  NODES