ære
Norsk
redigerSubstantiv
redigerære m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- respekt, heder; noe man setter høyt
- For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er - gi akt på det! – Filippenserne 4,8, Bibelen
- For øvrig, brødre, alt som er sant, alt som er ære verdt, alt som er rettferdig, alt som er rent, alt som er elskelig, alt som tales vel om, enhver dyd, og alt det som priselig er - gi akt på det!
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hunkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ei ære | æra | Telles ikke | (bokmål/nynorsk) | |
(en) ære | æren | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
redigerOversettelser
redigerrespekt, heder
Verb
redigerære (bokmål/riksmål/nynorsk)
- vise ære, gjøre ære på, hedre
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å ære, æra | ærar | æra | har æra | ær, ære, æra | ærande | ærast | (nynorsk)
|
å ære | ærer | æra | har æra | ær | ærende | æres | (bokmål)
|
å ære | ærer | æret | har æret | ær | ærende | æres | (bokmål/riksmål) |