Adjektiv

rediger

ærlig (bokmål/riksmål)

  1. som held seg til sanninga
    Han var en ærlig mann.

Andre former

rediger

Etymologi

rediger

Av ære + -lig, fra norrønt ærligr og nedertysk. Sideform i nynorsk til 2012.

Uttale

rediger

IPA: [æ:`rli]

Lyd (Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

rediger

hederlig, rettskaffen, pålitelig

Grammatikk

rediger
Samsvarsbøying (regelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
ærlig ærlig ærlig ærlige ærlige (bokmål/riksmål)
Gradbøying (regelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
ærlig ærligere ærligst (bokmål/riksmål)


Oversettelser

rediger

Referanser

rediger



Adjektiv

rediger

ærlig

  1. ærlig

Referanser

rediger
  NODES