arkeologi

Norsk

Wikipedia

Substantiv

arkeologi m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. studiet av menneskelig aktivitet, primært gjennom erverv, dokumentasjon og analyse av menneskers materielle kultur slik som artefakter, biofakter og menneskelige levninger

Etymologi

Fra gammelgresk αρχαίος («gammel») og λόγος («ord/tale/lære»), altså «læren om det gamle»

Avledete ord

• arkeolog
• arkeologisk

Grammatikk

Ref: Norsk ordbank

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein arkeologi	arkeologien	arkeologiar	arkeologiane	(nynorsk)
en arkeologi	arkeologien	arkeologier	arkeologiene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Studiet av menneskelig aktivitet, fra gammel tid av

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: arkæologi da(da) c engelsk: archaeology en(en); archeology en(en) (f.o.f. US) finsk: arkeologia fi(fi) fransk: archéologie fr(fr) f

nederlandsk: archeologie nl(nl) f, oudheidkunde nl(nl) f spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: arkeologi sv(sv) tysk: Archäologie de(de) f

---

Finsk

Substantiv

arkeologi

1. arkeolog

---

Svensk

Substantiv

arkeologi c

1. arkeologi