børste

Norsk

Substantiv

børste m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. Redskap bestående av et skaft med en rekke tråder festet til, brukes for å gjøre rent. Vanligvis noe mindre enn en kost.
2. Spesielt om redskap til å gre håret med; hårbørste.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein børste	børsten	børstar	børstane	(nynorsk)
børste	børsten	børster	børstene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Avledede termer

• dobørste
• klesbørste
• skobørste
• tannbørste

Se også

• piperenser, kardask

Oversettelser

Redskap bestående av skaft med kost på, til å gjøre rent med

engelsk: brush en(en) fransk: brosse fr(fr) f

tysk: Bürste de(de) f

hårbørste — se hårbørste

Verb

børste (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Det å bruke en børste på noe, gjøre rent eller pusse noe med en børste.
2. (om håret, børste håret) gre seg

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å børste, børsta	børstar	børsta	har børsta	børst, børste, børsta	børstande	børstast	(nynorsk)
å børste	børster	børsta	har børsta	børst	børstende	børstes	(bokmål)
å børste	børster	børstet	har børstet	børst	børstende	børstes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

bruke en børste

engelsk: brush en(en) fransk: brosser fr(fr)

tysk: bürsten de(de)