flokk
Norsk
redigerSubstantiv
redigerflokk m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- gruppe av dyr eller mennesker
- Lederen i flokken var en gammel hannulv med avbitt venstre øre.
- Vi er kun en liten flokk.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein flokk | flokken | flokkar | flokkane | (nynorsk) |
en flokk | flokken | flokker | flokkene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |