karakter

Norsk

Substantiv

karakter m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. vurdering av prestasjoner, oppgis som tall eller bokstaver
2. ryggrad, motstandskraft, moral
   • Den rette tiden å påvirke et barns karakter på er omtrent hundre år før det blir født. 
     – William Ralph Inge
3. kjennetegn, det som er typisk for noe
   • En god latter forlenger livet. Og denne var av en slik karakter at det nok kunne bli snakk om evig liv. 
     – Ingvar Ambjørnsen
4. person som utmerker seg, har spesielle egenskaper, har en spesiell personlighet
5. rollefigur, figur, rolle person i film, spill eller bok

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein karakter	karakteren	karakterar	karakterane	(nynorsk)
en karakter	karakteren	karakterer	karakterene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Beslektede ord

• karakterisere

Oversettelser

vurdering

engelsk: mark en(en), grade en(en), score en(en) katalansk: nota ca(ca) f portugisisk: nota pt(pt) f

spansk: nota es(es) f svensk: betyg sv(sv) n

moral, ryggrad

svensk: karaktär sv(sv)

kjennetegn

svensk: karaktär sv(sv)

person med spesiell personlighet

svensk: karaktär sv(sv)

figur

engelsk: character en(en)

svensk: karaktär sv(sv) c, rollfigur sv(sv)

---

Nederlandsk

Substantiv

karakter n (flertall karakters; diminutiv karaktertje; diminutiv flertall karaktertjes)

1. natur, personlighet, slik man er
2. tegn, symbol

Uttale

Lyd (nederlandsk)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).