lov
Norsk
redigerSubstantiv
redigerlov m (bokmål), m og f (nynorsk), c (riksmål)
- (jus) vedtatte, nedskrevne påbud fra et lands myndighet
- (bibelsk) påbud fra Gud til menneskene
- norm eller påbud fra et samfunns side angående samfunnet eller innbyggerne i samfunnet
- godkjennelse, tillatelse
- jeg får lov
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hunkjønn eller hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en lov | loven | lover | lovene | (bokmål/riksmål) |
ein lov | loven | lovar | lovane | (nynorsk) |
ei lov | lova | lover | lovene | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
rediger- (1–3) regel
Beslektede termer
redigerHyponymer
redigerAvledede termer
redigerOversettelser
redigervedtatte, nedskrevne påbud fra et lands myndighet
godkjennelse, tillatelse
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
Verb
redigerlov (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Imperativ av love
- Lov meg at du ikke går dit!