natt
Norsk
redigerSubstantiv
redigernatt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- Den tiden av døgnet det er mørkt, mellom kveld og morgen.
- Om vinteren er natta lang.
- Når nettene blir lange og kulda setter inn da sier vesle musemor til ungeflokken sin: «Hvis ingen går i fella, men passer seg for den skal allesammen snart få feire jul igjen!» – «Musevisa», Alf Prøysen, 1946
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (uregelrett) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en natt | natten | netter | nettene | (bokmål/riksmål) |
ei natt | natta | netter | nettene | (bokmål/nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Antonym
redigerFaste uttrykk
redigerOversettelser
redigerMørk del av døgnet
Svensk
redigerSubstantiv
redigernatt c