regel
Norsk
redigerSubstantiv
redigerregel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- Bestemmelse for noe, hvordan noe gjøres.
- Hvordan noe vanligvis gjøres.
Etymologi
redigerGjennom tysk fra latin regula («linjal, rettesnor»). Se også regle.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein regel | regelen | reglar | reglane | (nynorsk) |
regel | regelen | regler | reglene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
redigerFaste uttrykk
redigerBeslektede termer
redigerAvledede termer
redigerOversettelser
redigerBestemmelse for noe
Hvordan noe vanligvis gjøres
Dansk
redigerSubstantiv
redigerregel c
Nederlandsk
redigerSubstantiv
redigerregel m (flertall regels; diminutiv regeltje)
Svensk
redigerSubstantiv
redigerregel c