sjekke

Norsk

Verb

sjekke (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Se etter om alt er i orden.
2. (overf.) Kapre, skaffe seg
   1. (tidligst attestert i 1968) Skaffe seg en seksualpartner

   • hvor er Kaj som sjekka Mai
     og hoppa av i svingen
     når var det egentlig at båndene ble kutta
     hvor er det blitt av alle gutta 
     – Hvor er det blitt av alle gutta. Dikt i utvalg, 1991, Lars Saabye Christensen

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å sjekke, sjekka	sjekkar	sjekka	har sjekka	sjekk, sjekke, sjekka	sjekkande	sjekkast	(nynorsk)
å sjekke	sjekker	sjekka	har sjekka	sjekk	sjekkende	sjekkes	(bokmål)
å sjekke	sjekker	sjekket	har sjekket	sjekk	sjekkende	sjekkes	(bokmål/riksmål)

Oversettelser

Se etter om alt er i orden

engelsk: check en(en) fransk: vérifier fr(fr)

nederlandsk: checken nl(nl), nakijken nl(nl) svensk: kolla sv(sv)