skjønne
Norsk
redigerVerb
redigerskjønne (bokmål/riksmål/nynorsk)
Etymologi
redigerFra norrønt skynja. Se også islandsk skynja
Synonymer
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett, med sammentrekning i preteritum og perfektum) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å skjønne | skjønner | skjønte | har skjønt | skjønn | skjønnende | skjønnes | (bokmål/riksmål) |
å skjønne | skjønner | skjønte | har skjønt | skjønn, skjønne | skjønnande | skjønnast | (nynorsk) |
Oversettelser
redigerforstå;innse
Adjektiv
redigerskjønne (bokmål/riksmål/nynorsk)
- bøyningsform av skjønn
Referanser
rediger- «skjønne» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «skjønne» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).