Substantiv

rediger

spiker m (bokmål), c (riksmål)

  1. Metallstift med hode, brukt til å holde trebord sammen.

Andre former

rediger

Uttale

rediger
Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Homofoner

rediger

Faste uttrykk

rediger

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
spiker spikeren spikere spikerne (bokmål/riksmål)
spiker spikeren spikre spikrene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

rediger
  NODES