stå
- Se også: sta
Norsk
redigerVerb
redigerstå (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Om kroppen, befinne seg i oppreist stilling.
- Om ting, befinne seg et sted, oppå noe.
- Glasset står på hylla der borte.
- Om tekst, være skrevet.
- Det står her at du er femten år.
stå seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (fortsatt) være gyldig, riktig, sant, holde mål ell.l.
- (om vanskeligheter, prøvelser ell.l) klare seg, holde stand
Grammatikk
redigerBøyning (uregelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv |
|
å stå | står | stod | har stått | stå | stående | stås | (bokmål/riksmål) |
å stå | står | sto | har stått | stå | stående | stås | (bokmål/riksmål) |
å stå | står | stod | har stått | stå | ståande | ståast | (nynorsk) |
Uttale
redigerAvledede termer
rediger- Sammensetninger
Faste uttrykk
redigerSe også
rediger- reise (seg)
Oversettelser
redigerOm kroppen, befinne seg i oppreist stilling
Referanser
rediger- «stå» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «stå» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Substantiv
redigerstå m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)