Se også: sta

stå (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Om kroppen, befinne seg i oppreist stilling.
  2. Om ting, befinne seg et sted, oppå noe.
    Glasset står på hylla der borte.
  3. Om tekst, være skrevet.
    Det står her at du er femten år.

stå seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. (fortsatt) være gyldig, riktig, sant, holde mål ell.l.
  2. (om vanskeligheter, prøvelser ell.l) klare seg, holde stand

Grammatikk

rediger
Bøyning (uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv


å stå står stod har stått stå stående stås (bokmål/riksmål)
å stå står sto har stått stå stående stås (bokmål/riksmål)
å stå står stod har stått stå ståande ståast (nynorsk)

Uttale

rediger
Lyd (Dialekt: Oslo)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Avledede termer

rediger
Sammensetninger

Faste uttrykk

rediger

Se også

rediger

Oversettelser

rediger

Referanser

rediger

Substantiv

rediger

stå m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (kortform av) ståpikk; ereksjon
  NODES