Wikipedia

Æthelred av Wessex

Æthelred (angelsaksisk: Æþelræd, tidvis gjengitt som Ethelred, «edelt råd»; født ca. 847[4], død 23. april 871) var konge av Wessex (vestsakserne) fra 865 til 871. Han var den fjerde sønnen til kong Æthelwulf av Wessex. Han etterfulgte sin bror, Æthelberht (Ethelbert), som konge av Wessex og Kent i 865.[5][6]

Æthelred
Konge av Wessex
Fødtca. 847
Wessex
Død23. april 871
Merton i London eller Merton i Oxfordshire
BeskjeftigelseMonark Rediger på Wikidata
Embete
  • King of Wessex (865–871) Rediger på Wikidata
EktefelleWulfthryth
FarEthelwulf av Wessex[1][2][3]
MorOsburga av Wessex[1][2][3]
SøskenÆthelswith[2]
Ethelbald av Wessex[2]
Ethelbert av Wessex[2]
Alfred av England[2]
BarnÆthelhelm og Æthelwold
NasjonalitetWessex
GravlagtDorset
Annet navnÆþelræd
Regjeringstidca. 865–871
Æthelred av Wessex på Commons

Liv og virke

rediger

Tidlig liv

rediger

I 853 dro hans yngre bror Alfred til Roma og i henhold til samtidige referanser i Liber Vitae i det italienske klosteret San Salvatore i Brescia, ble han fulgt av Æthelred.[7] Første gang han sto som vitne i sin far charter som en ætheling (arveprins) var i 854, og han behold denne tittelen fram til han etterfulgte på tronen i 865. Det er mulig at han fungerte som en underkonge så tidlig som 862, og i 862 og 863 da han selv utstedte chartere som konge av vestsakserne. Det må ha vært som stedfortreder eller i fravær av sine eldre bror Æthelberht. Det er ingen nedtegnelser om konflikt mellom dem og han fortsatte å være vitne til sin brors chartere som en konges sønn i 864.[8][9]

Styre

rediger

Det samme året som Æthelred etterfulgte som konge ankom «en stor hedensk hær» til England, og i løpet av fem år hadde de ødelagt to av de fremste engelske kongerikene, Northumbria og East Anglia. I 868 appellert Æthelreds svoger, kong Burgred av Mercia, til ham for hjelp mot vikingene. Sammen med sin bror Alfred, den framtidige konge av Wessex, ledet de en vestsaksisk hær mot Nottingham, men det kom ikke til noe avgjørende slag ved at Burgred kjøpte seg fri av de danske vikingene.[8] I 874 nedkjempet danene Burgred og fordrev ham i landflyktighet.[10]

I 870 vendte danene oppmerksomheten mot Wessex og den 4. januar 871 i slaget ved Reading gikk Æthelred på et tungt nederlag.[11] Selv om han var i stand til å samle hæren til et nytt slag, som gikk seirende ut av, i slaget ved Ashdown den 8. januar 871,[12] fikk han ytterligere nederlag den 22. januar ved Basing[13] og den 22. mars i slaget ved Meretun.

En gang rundt 867 greide Æthelred å etablere en felles valuta mellom Wessex og Mercia ved å tilpasse seg til den mercianske type av lunette-penny,[14] og mynter ble preget eksklusivt ved London og Canterbury som deretter sirkulerte i begge kongedømmer.[15]

Æthelred døde kort tid etter påske, den 15. april 871, og er gravlagt ved Wimborne Minster i Dorset. Han ble etterfulgt av sin yngre bror Alfred.

Familie

rediger

Æthelreds hustru het antagelig Wulfthryth. Et charter fra 868 viser til «Wulfthryth regina» (dronning). Det var sjeldent i 800-tallets Wessex for en konges hustru å bli omtalt under tittelen dronning, og det er kun umiskjennelig kjent at tittelen ble gitt til Æthelwulfs andre hustru Judith Martel av Flandern.[16] Historikerne Barbara Yorke[17] og Pauline Stafford[18] og forskningsprogrammet Prosopography of Anglo-Saxon England (PASE)[19][20] behandler charteret som viser at Wulfthryth var Æthelreds dronning. Hun kan ha vært datter[21] eller søster av ealdorman Wulfhere av Wiltshire, som forspilte sin land etter anklagen om å ha desertert kong Alfred for danene en gang rundt 878.[22][23] Imidlertid nevner historikeren Sean Miller henne ikke.[8] I notene til Simon Keynes og Michael Lapidges 1983-utgave av Alfred the Great: Asser's Life of King Alfred & Other Contemporary Sources omtales en «mystisk 'Wulfthryth regina'»,[24] men Keynes hevder i 1994 at hun var «antagelig hustruen til kong Æthelred».[25]

Æthelred hadde to kjente sønner, Æthelhelm og Æthelwold. Han hadde antagelig også en tredje sønn, Oswald eller Osweald, som sto som vitne til to chartere i 868 som en konges sønn, og enda en under Alfreds styre i 875 med samme tittel.[26] Æthelwold bestred tiltredelsen til tronen ved Alfreds sønn Edvard etter Alfreds død i 899, men uten å få gjennomslag. Blant Æthelreds etterkommere er historikeren Æthelweard og Æthelnoth, som ble erkebiskop av Canterbury. I sitt testamente etterlot Alfred eiendom til en slektning, Osferth, men hans tilknytning til Alfred er ukjent. Keynes og Lapidge forslår at han kan han vært en sønnesønn av Æthelred ved Oswald.[27]

Referanser

rediger
  1. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ I henhold til Sean Millers artikkel i Oxford Dictionary of National Biography om Æthelred, var antagelig et år eldre eller så enn Alfred
  5. ^ Johnson (1905): The Great Events by Famous Historians, s. 49
  6. ^ «Alfred the Great (849 AD – 899 AD)», BBC History
  7. ^ Nelson, Janet L. (2004): «Æthelwulf» i: Oxford Online Dictionary of National Biography
  8. ^ a b c Miller, Sean (2004): «Æthelred I» i: Oxford Online Dictionary of National Biography
  9. ^ Abels, Richard (1998): Alfred the Great: War, Kingship and Culture in Anglo-Saxon England, Routledge, s. 50
  10. ^ Kelly, S. E. (2004): Burgred i: Oxford Online Dictionary of National Biography
  11. ^ Chisholm, Hugh (1911): The Encyclopædia Britannica, 11. utg., s. 290.
  12. ^ Lyon, Henry R. (1967): Alfred the Great, s. 20.
  13. ^ Stephen, Leslie, red. (1889): «Ethelred (d.871)» i: Dictionary of National Biography, s. 890.
  14. ^ «GF5 - The Kingdom of Mercia, Burgred» Arkivert 10. desember 2015 hos Wayback Machine., York Coins
  15. ^ Hindley, Geoffrey (2006): A Brief History of the Anglo-Saxons, Robinson, London, s. 206
  16. ^ Keynes, Simon; Lapidge, Michael, red. (1983): Alfred the Great, s. 71, 235
  17. ^ Yorke, Barbara (2001): «Edward as Ætheling» i Higham, N. J. & Hill, D. H. red.: Edward the Elder, 899-924, London, s. 31
  18. ^ Stafford, Pauline (1997): Queen Emma & Queen Edith, Blackwell, s. 324
  19. ^ About PASE[død lenke]
  20. ^ PASE: «Wulfthryth 2» Arkivert 24. september 2015 hos Wayback Machine.
  21. ^ Foot, Sarah (2011): Æthelstan, s. xv
  22. ^ Kirby, D. P. (2000): The Earliest English Kings, s. 177
  23. ^ Nelson, Janet (1986): «'A king across the sea' Alfred in continental perspective» i: Transactions of the Royal Historical Society 36, s. 55.
  24. ^ Keynes, Simon; Lapidge, Michael, red. (1983): Alfred the Great, s. 235
  25. ^ Keynes, Simon (November 1994): «The West Saxon Charters», s. 1130, note 4
  26. ^ Dumville, David (1979): «The ætheling», s. 11
  27. ^ Keynes, Simon; Lapidge, Michael, red. (1983): Alfred the Great, s. 322, note 79

Litteratur

rediger
  • Abels, Richard (1998): Alfred the Great. Longman. ISBN 0-582-04047-7.
  • Babington, Anthony (1978): The rule of law in Britain from the Roman occupation to the present day. Published by B. Rose. ISBN 0-85992-108-5.
  • Chisholm, Hugh (1910): The Encyclopædia Britannica (11. utg.).
  • Foot, Sarah (2011): Æthelstan: the first king of England. Yale University Press. ISBN 978-0-300-12535-1.
  • Dumville, David (1979): «The ætheling: a study in Anglo-Saxon constitutional history» i: Anglo-Saxon England 8.
  • Johnson, Rossiter; Horne, Charles Francis; Rudd, John (1905): The Great Events by Famous Historians. The National Alumni.
  • Keynes, Simon; Lapidge, Michael, red. (1983): Alfred the Great: Asser's Life of King Alfred & Other Contemporary Sources. Penguin Classics. ISBN 978-0-14-044409-4.
  • Keynes, Simon (November 1994): «The West Saxon Charters of King Æthelwulf and his sons» i: English Historical Review 109. ISSN 0013-8266.
  • Kirby, D. P. (2000): The Earliest English Kings, revi. utg.,. Routledge. ISBN 0-415-24211-8.
  • Lyon, Henry R. (1967): Alfred the Great. Volume XIV. Oxford University Press.
  • Oman, Charles W. C. (1972): A History of England. Ayer Publishing. ISBN 0-8369-9920-7.
  • Oman, Charles W. C. (1910): England before the Norman Conquest. Methuen.
  • Stephen, Leslie, red. (1889): «Ethelred (d.871)» i: Dictionary of National Biography 18. London: Smith, Elder & Co.

Eksterne lenker

rediger
Forgjenger:
 Ethelbert  		Konge av Wessex
(ca. 865–871)
 Etterfølger:
 Alfred 
Bretwalda
(ca. 865–871)
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Æthelred_av_Wessex&oldid=24485403»
  NODES
Note 3