Église de la Madeleine
L'église de la Madeleine, L'église Sainte-Marie-Madeleine eller bare "La Madeleine" (St Maria Magdalenas kirke) er en kirke i Paris. Den er konstruert som et tempel på befaling fra Napoleon.
| Église de la Madeleine | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Eier | Ville de Paris[1] | ||
| Område | 8. arrondissement[1] | ||
| Plassering | Paris | ||
| Bispedømme | Paris erkebispedømme | ||
| Byggeår | 1845 | ||
| Arkitektur | |||
| Periode | nyklassisistisk arkitektur | ||
| Beliggenhet | |||
 Église de la Madeleine 48°52′12″N 2°19′28″Ø | |||
- For metrostasjonen med samme navn: Madeleine (Paris Metro)
Det ble gjort tre forsøk på å bygge en kirke på dette stedet. Første gang i 1764 av Pierre Contant d'Ivry som begynte byggingen av en kirke i sen barokkstil. Da d'Ivry døde i 1777 ble han erstattet av Guillaume-Martin Couture som bestemte seg for å begynne byggingen på nytt og rev den uferdige kirkebygningen. Da den franske revolusjonen kom var kirken langt fra ferdig, bare fundamentet hadde blitt bygget. Den nye revolusjonære regjeringen vurderte mange formål bygningen kunne tjene det nye revolusjonære Frankrike best blant annet som bibliotek, ballsal og markedsplass.
I 1806 bestemte keiser Napoleon seg for å bygge Temple de la Gloire de la Grande Armée (tempel til ære for den "store armé") og det daværende fundamentet ble revet og arbeidet begynte på nytt.
Etter Napoleons fall vedtok det nye franske styre å benytte bygningen som kirke, selv om det var foreslått å gjøre den om til jernbanestasjon.
Det var i denne kirken at Camille Saint-Saëns var organist. Frédéric Chopins begravelse ble avholdt her.
Referanser
redigerLitteratur
rediger- Julia Droste-Hennings, Thorsten Droste: Paris. Eine Stadt und ihr Mythos. DuMont-Reiseverlag, Köln 2003 ISBN 3-7701-6090-8 (S. 309–310).
- Fritz Stahl: Paris. Eine Stadt als Kunstwerk. Rudolf Mosse Buchverlag, Berlin 1929.
- Heinfried Wischermann, "Architekturführer Paris", Gerd Hatje Verlag Ostfildern 1997, ISBN 3-7757-0606-2, S. 81.