Święconka

Święconka, velsignelsen av påskekurver med mat til Påske, er en av de sterkeste og kjæreste polske tradisjoner knyttet til påskeaften. Den har røtter som begynner tidlig i polsk historie, og består videre med stor styrke ikke bare i Polen, men også i polske emigrantmiljøer og blant etterkommere av polakker i hele verden, også i Norge. Denne velsignelsen av påskemat, som gjerne skjer på dagtid påskeaften, har slik en sterk oppslutning at kirkene noen steder må gjennomføre den puljevis.

Skikken er ikke rent polsk; den er kjent også i andre land om enn i noe annen utforming. I Litauen er utformingen den som ligner mest - Polen og Litauen var lenge i union. Ukraina og Kroatia har lignende skikk; den kjennes også i Slovenia og i de østerrikske regioner Steiermark og Kärnten og Tirol (og Sør-Tirol), og i Bayern.

Opprinnelse

Selv om det sannsynligvis var en forutgående skikk i Øst-Europa^[1]^[2], var det i kristen tid at den fant sin plass og sin begrunnelse i rammen av påsketiden. Den nå grunnleggende form der brød og egg er det viktigste i påskekurven (symboler på oppstandelsen og Jesus Kristus) sies å kunne spores tilbake til 1100-tallet.^[3]

En fastere form fikk velsignelsen i de katolske velsignelsebøker, som på 1600-tallet med benedictio agni et carnium in die Sanctae Paschae.

Velsignelsen ble for mange århundrer siden utbredt blant adelen i Polen-Litauen. Da skulle hele bordet med all som hører til en høvelig påskefrokost velsignes. Dette kostet geistligheten meget tid i kirkeårets travleste tid, og biskopene kom dem til hjelp med å forby velsignelsen av påskemat i private hjem. Velsignelsen skulle skjer i kirkene. Frem til annen verdenskrig var det hyppig slik at folk bragte med seg den komplette påskefrokosten i svære kurver til kirken; senere nøyer man seg med en representativ mindre mengde. Der hjemme kompletteres maten med idet man har beredt der.

Moderne utforming

En typisk «Święconka»-kurv for velsignelse påskeaften med mat for påskemorgen.

Kurver med utvalg av forskjellige påskespiser bringes til kirken for å velsignes på dagtid Påskeaften (før, og ikke i forbindelse med, påskenattsmessen). maten i kurven ligger fjerne på en hvit lin- eller kniplingsduk og kurven kan også være dekorert med kvister av buksbom (bukszpan). Det skinnende rene og strøkne linkledet kan være brodert med tanke på anledningen, og buksbomkvister og pyntebånd flettet inn i kurvens håndtak.

Mens det i noen tradisjonelle og landsens områder kan være slik at prestne besøker hjemmene for å velsigne maten, er det de fleste steder slik at en overveldende del av egnens polakker oppsøker den katolske kirken på påskelørdagen. Besøket kan kombineres med å be ved Herrens Grav (den fjortende og siste stasjon i Korsveien). Men selve matvelsignelsen har et tvers igjennom festens preg. Den tredelte velsignelsesbønnen tar spesifikt for seg kurvenes innhold, med egne bønner for brød og bakst, kjøtt og salt, og egg.^[4] Presten eller diakonen bestenker så kurvene med vievann.^[5]

Moderne seremoni i Polen, en diakon velsigner markurvene.

Utendørs velsigelse i 2015 (i Beskidene).

Påskematkurv, i Sanok.

I noen kirker benyttes en stråkvast for aspersering av vannet; andre benytter den mer moderne bestenkelsesstav av metall. I noen menigheter plasseres kurvene på rekker på lange bord, annetsteds settes de foran alteret, atter andre steder kommer folk opp med sine kurver som til ved nattverden, det vil si på rekke og rad.

Symbolikk

De forskjellige matvarene som er representert i kurven har påskerelatert symbolikk:

Navn	Symbol for
Brød	Jesus Kristus som «livets brød» (nattverden). Det er gjerne et rundt rugbrød, merket med et kors.
Påskeegg	Ny begynnelse, nytt liv, oppstandelse. Henspiller på Jesu oppstandelse fra graven.
Påskelam (Baranek Wielkanocny) av smør eller deig, eller sjokolade (noen ganger med fane med påskriften Alleluja)	Guds Lam, idet Jesus Kristus gikk lydig og ydmykt som et lam sin henrettelse i møte.
Salt	Herren sa: «Dere skal være verdens salt». Dessuten symbol for hjertenes renselse, pakten mellom menneske og Gud.
Pølsevarer (kielbasa) skinke (Szynka Wielkanocny), bacon	Velstand og rikdom.
Pepperrot (chrzan)	Kristi bitre lidelse.

Det kan også være med:

Baba wielkanocna – symboliserer ferdighet og fortreffelighet.
Pepper – symboliserer, likesom saltet, hjertenes renselse, pakten mellom menneske og Gud.
Ost - formet som en ball; symbol på den moderasjon kristne skal etterstrebe.

Vannet som kurvene bestenkes med, symboliserer Den hellige ånd, gjenfødelse, liv. Men det kan også være en lite flaske med/for vievann i selve kurven, og til og med et lite påskelys.

Maten i kurvene forblir så urørt til etter påskevigilien sent på påskeaften, eller som oftest helt til påskemorgen.

Likhetstrekk med ortodoks skikk

I tradisjonelt ortodokse kristne land har man også «påskekurver». Der er det helst slik at baksten er søt, det vil si med søtt brød; i russisk tradisjon kalt Кулич eller пасха'^[6]. Søtt brød til påsken har sin egen tradisjon (under forskjellige navn) også i Belarus, Ukraina, Ungarn, Tsjekkia, Hellas, Tyrkia og Armenia.

Referanser

^ Leopold Kretzenbacher. Ethnologia Europaea: Studienwanderungen und Erlebnisse auf volkskundlicher 1986. p. 159
^ Roman Landowski. Dawnych obyczajów rok cały: między wiarą, tradycją i obrzędem. 2000. p. 205
^ Ks, Marian Pisarzak MIC. Błogosławienie pokarmów wielkanocnych. Kontekst paschalny i postny. op. cit. Błogosławieństwo pokarmów i napojów wielkanocnych w Polsce. Studium historyczno-liturgiczne. Warsaw 1979, p. 378. [przypisy tamże]
^ Norsk versjon benyttet av katolske prester som ikke behersker polsk:
Innledning:
«Enten dere da spiser eller drikker, eller hva dere gjør, så la det alltid være til Guds ære» (1 Kor 10,31).
-- Disse ordene, som Apostelen Paulus skrev til menigheten i Korint, får en særlig mening når vi nå skal velsigne påskematen som vi har forberedt. Å spise måltid sammen er en hellig gjerning, det er derfor vi ber før og etter maten, og det er derfor vi i dag, når vi forbereder oss til å feire Kirkens største fest, Herrens oppstandelse, også velsigner maten som vi i morgen skal spise. Etter at vi i natt har feiret Jesus Kristi oppstandelse og står opp påskemorgen, setter vi oss til påskefrokosten i våre hjem og familier for å feire denne store festen.
-- La oss be den oppstandne Kristus om at han velsigner denne påskematen: Herre Jesus Kristus, dagen før Din lidelse og død lot Du Dine disipler forberede et påskemåltid; på oppstandelsens dag tok Du imot de to disiplenes invitasjon og satt med dem til bords, og samme dag om kvelden kom Du til apostlene for å spise sammen med dem; Vi ber deg, gi oss med tro å minne Ditt nærvær blant oss når vi spiser vårt påskemåltid, så vi en gang også kan glede oss i Din herlighet.
-- Velsignelse av brød og bakst: Du livets brød som steg ned fra himmelen, og som i den hellige kommunion gir verden livet; velsign + dette brødet og all slags bakst til minne om det brødet som Du gav Dine troende i ødemarken, og som Du etter Din oppstandelse forberedte ved innsjøen for Dine apostler.
-- Velsignelse av kjøtt og salt: Guds Lam, som har seiret over det onde og renset verden fra synd; velsign + alt av kjøtt og andre matvarer som vi vil spise til minne om påskelammet, og andre festretter som Du spiste sammen med apostlene ved den siste nattverd. Velsign også vårt salt, for at det vil bevare oss fra fordervelse.
-- Velsignelse av egg: Kristus, vårt liv og oppstandelse, velsign + disse egg, som symboliserer det nye liv, for at vi, når vi deler dem i våre familier, også kan dele Ditt nærværs glede med hverandre. Gi oss alle å komme til Ditt evige måltid, der hvor Du lever og råder, Gud fra evighet til evighet. Amen.
-- (Stenking med vievann følger.).
Rituale benyttet i St. Joannes Døperens kirke i Sandefjord.
^ Swieconka by Ann Hetzel Gunkel
^ "Кулич (пасха, паска) – обрядовый хлеб, обязательная принадлежность пасхального стола. Обычай освящения хлеба и угощение им на Пасху имеет как христианские, так и языческие корни." The Russian Museum of Ethnography «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. desember 2013. Besøkt 16. april 2017. .

Eksterne lenker

(en) Blessing Easter Baskets – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Błogosławienie pokarmów wielkanocnych

Autoritetsdata

[1] Leopold Kretzenbacher. Ethnologia Europaea: Studienwanderungen und Erlebnisse auf volkskundlicher 1986. p. 159

[2] Roman Landowski. Dawnych obyczajów rok cały: między wiarą, tradycją i obrzędem. 2000. p. 205

[3] Ks, Marian Pisarzak MIC. Błogosławienie pokarmów wielkanocnych. Kontekst paschalny i postny. op. cit. Błogosławieństwo pokarmów i napojów wielkanocnych w Polsce. Studium historyczno-liturgiczne. Warsaw 1979, p. 378. [przypisy tamże]

[4] Norsk versjon benyttet av katolske prester som ikke behersker polsk:
Innledning:
«Enten dere da spiser eller drikker, eller hva dere gjør, så la det alltid være til Guds ære» (1 Kor 10,31).
-- Disse ordene, som Apostelen Paulus skrev til menigheten i Korint, får en særlig mening når vi nå skal velsigne påskematen som vi har forberedt. Å spise måltid sammen er en hellig gjerning, det er derfor vi ber før og etter maten, og det er derfor vi i dag, når vi forbereder oss til å feire Kirkens største fest, Herrens oppstandelse, også velsigner maten som vi i morgen skal spise. Etter at vi i natt har feiret Jesus Kristi oppstandelse og står opp påskemorgen, setter vi oss til påskefrokosten i våre hjem og familier for å feire denne store festen.
-- La oss be den oppstandne Kristus om at han velsigner denne påskematen: Herre Jesus Kristus, dagen før Din lidelse og død lot Du Dine disipler forberede et påskemåltid; på oppstandelsens dag tok Du imot de to disiplenes invitasjon og satt med dem til bords, og samme dag om kvelden kom Du til apostlene for å spise sammen med dem; Vi ber deg, gi oss med tro å minne Ditt nærvær blant oss når vi spiser vårt påskemåltid, så vi en gang også kan glede oss i Din herlighet.
-- Velsignelse av brød og bakst: Du livets brød som steg ned fra himmelen, og som i den hellige kommunion gir verden livet; velsign + dette brødet og all slags bakst til minne om det brødet som Du gav Dine troende i ødemarken, og som Du etter Din oppstandelse forberedte ved innsjøen for Dine apostler.
-- Velsignelse av kjøtt og salt: Guds Lam, som har seiret over det onde og renset verden fra synd; velsign + alt av kjøtt og andre matvarer som vi vil spise til minne om påskelammet, og andre festretter som Du spiste sammen med apostlene ved den siste nattverd. Velsign også vårt salt, for at det vil bevare oss fra fordervelse.
-- Velsignelse av egg: Kristus, vårt liv og oppstandelse, velsign + disse egg, som symboliserer det nye liv, for at vi, når vi deler dem i våre familier, også kan dele Ditt nærværs glede med hverandre. Gi oss alle å komme til Ditt evige måltid, der hvor Du lever og råder, Gud fra evighet til evighet. Amen.
-- (Stenking med vievann følger.).
Rituale benyttet i St. Joannes Døperens kirke i Sandefjord.

[5] Swieconka by Ann Hetzel Gunkel

[6] "Кулич (пасха, паска) – обрядовый хлеб, обязательная принадлежность пасхального стола. Обычай освящения хлеба и угощение им на Пасху имеет как христианские, так и языческие корни." The Russian Museum of Ethnography «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 4. desember 2013. Besøkt 16. april 2017. .

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]