Advaita vedanta

Advaita Vedānta (sanskrit: अद्वैत वेदान्त, ordrett «ikke to» eller «ikke-dualitet» (advaita) og «vedabøkenes slutt» (vedānta)) er et indisk filosofisk system. Det blir ansett som å være den mest innflytelsesrike og mest dominerende underkategorien av Vedanta-filosofi i Hinduismen. Læren er basert på sammenslåing av Atman og Brahman (ikke-dualistisk-Brahman), hvor Brahman er sett på som nirguna-Brahman, Brahman uten attributter, Gud uten form.

Adi Guru Shri Gauḍapādāchārya

Advaita (som bokstavelig talt betyr 'ikke-dualitet') er et filosofisk system hvor "Advaita" refererer til identiteten til Selvet eller Sjelen (Atman) og Den guddommelige virkeligheten (Brahman), og hvordan disse er identiske men separert. "Vedanta" viser til de Vediske tekstene.

De viktigste tekstene i Vedanta er Prasthanatrayi som består av Upanishadene, Bhagavad Gita og Brahma Sutraene.

Adi Shankara er anerkjent som den første personen som samlet sammen de diverse tradisjonene til den helhetlige filosofien som er Advaita. Den første talspersonen som gjorde filosofien kjent i India var Govinda Bhagavatpada.

Advaita Vedanta anser den fysiske virkeligheten som en illusjon, Maya. Den eneste sannheten som eksisterer er Brahman, en tilstand lik Nirvana i Buddhismen, hvor alt eksisterer som Ett (derav Ikke-Dualitet). Det er menneskets mål å oppnå denne tilstanden gjennom rett handling, Karma, og dermed unngå Samsara (gjenfødelse). Denne tilstanden refereres ofte til som Vidyā, som betyr spirituell kunnskap. Ordinær virkelighet er dermed en løgn, men må av pragmatiske grunner behandles som en sannhet før Atman, sjelen, har oppnådd Vidyā.

Advaita Vedanta oppfatter Brahman, den høyeste virkeligheten, som upersonlig og uten form: Nirguna Brahman. Dermed er ikke verden skapt med en bestemt grunn, eller med verken gode eller dårlige intensjoner; menneskets lidelse er individets feil.

I Advaita er Brahmans eksistens bevist gjennom logikken at verden eksisterer og er dermed en virkning, all virkning må ha en årsak, og dermed må vår eksistens ha en årsak, en skaper. Men Advaita opprettholder at vår eksistens er skapt av en upersonlig væren.

Adi Shankara

Adi Shankara [aːd̪i ɕaŋkərə], (Sanskrit: आदि शङ्करः F. 788 E.kr D. 820 E.kr), også kjent som Śaṅkara Bhagavatpādācārya og Ādi Śaṅkarācārya var en Indisk filosof og Yogi fra Kerela som konsoliderte Advaita Vedanta filosofien. Shankara reiste over hele India og andre deler av Sør-Asia for å spre sin filosofi gjennom diskurser og debatter med andre store samtidstenkere. Gjennom sine diskurser utviklet han de fire mathaene ("klostre"), som bidro i den historiske spredning av Advaita Vedanta. Adi Shankara. Hans tekster og kommentarer (skrevet i Sanskrit) fokuserte på å etablere læren om Advaita. Han var også opptatt av å presisere viktigheten av det klosterlivet omtalt i Upanishadene og Brahma Sutra.

Ontologi

Satkaryavada – Årsak og Virkning

Advaita anser all virkning som implisitt (latent) i sin årsak. Dermed eksisterer det en konstant tilknytning og sammenheng mellom alle fysiske objekter. Dette knytter filosofien til en ikke-dualitisk idehistorie. Satkaryavada oppstod opprinnelig i Samkhyafilosofien

Kāraṇa (Årsak) eksisterer i to definisjoner:

1.Nimitta kāraṇatva – er den instrumentelle eller bevegende årsaken. En pottemaker er pottens Nimitta kāraṇatva (årsak) da det er gjennom pottemakerens fingre at potten eller krukken blir skapt. 2.Upādāna kāraṇatva – er den materielle årsaken. I dette tilfellet er leiren gitt definisjonen Upādāna kāraṇatva siden det er materialet som krukken består av.

Dermed, ifølge Upanishadene, får Brahman definisjonen Nimitta kāraṇatva som skaperen av universet. I Taitiiriya Aranyaka 3.12.7 står det skrevet: "Sarvāṇi rūpāṇi vicitya dhīraḥ. Nāmāni kṛtvābhivadan yadāste" — "Herren har skapt alle former og kaller dem ved Deres navn."

Brahman får også definisjonen Upādāna kāraṇatva, som grunnlaget for skapelsen skjedde. I Chandogya Upanishad 6.1.4 står det skrevet: "Yathā somyaikena mṛtpinḍena sarvaṃ mṛnmayaṃ vijñātaṃ syādvācāraṃbhaṇaṃ vikāro nāmadheyaṃ mṛttiketyeva satyaṃ" – "Min sønn, akkurat som gjennom et enkelt stykke leire finnes alt av det som leiren kan skape, for alle endringer er kun navn basert på ord mens leiren alene er ren sannhet."

Svanen er et viktig motiv i Advaita. Den symboliserer to ting: På Sanskrit er svane ”hamsah” (som blir ’Hamso’ hvis den første bokstaven i det neste ordet er ’H’ ). Hvis man gjentar Hamso flere ganger, blir det ’so-ham’, som, i Sanskrit, betyr "Jeg er Det". For det andre, akkurat som en svane lever i vann, blir ikke tilgriset av vannet, tilsvarende som en frigjort Advaita-Yogis liv i denne verden full av maya, men samtidig er uberørt/utilgriset av illusjonen.

Epistemologi

Pramāṇaer

Pramā refererer til den riktige kunnskapen, som oppnås gjennom analyse av situasjonen. Pramāṇa (som betyr kunnskap) utgjør en del av et tripuṭi:

1. Pramātṛ, subjektet, det som opplever kunnskapen 2. Pramāṇa, årsaken til kunnskap 3. Prameya, gjenstand som blir opplevd

I Bhāṭṭa skolen av Mimāṃsā i Advaita Vedanta er følgende pramāṇaer akseptert (Prābhākara-skolen aksepterer ikke Anupaladbhi):

• Pratyakṣa – kunnskapen oppnådd gjennom sansene

Det som umiddelbart oppfattes som å være så; Denne kunnskapen kan korrigeres, dvs. hvis man oppfatter et stykke tau for å være en slange.

• Anumāna – kunnskapen som oppnås gjennom logikk eller resonnement.

Det som oppfattes som sant gjennom tidligere kunnskap, dvs. man vet at det er en brann fordi man ser røyk i himmelen (de to er relatert gjennom en universell lov)

• Upamāna – kunnskapen ved hjelp av analogi eller sammenligning.

Det som oppfattes som sant, gjennom sammenligning med tidligere kunnskap. F.eks: Å vite at noe er noe, dvs. en katt, fordi man har sett katter før.

• Anupaladbhi – kunnskap oppnådd gjennom ikke-kognisjon

Det som er sant gjennom en negasjon. Dvs. Å vite at Tom ikke er i rommet fordi man vet hvordan han ser ut.

• Arthāpatti – kunnskapen gjennom kunnskap om tidligere sannheter og dets relasjon til nåværende tilstand.

Dvs. Å se noen gå opp i vekt samtidig som man vet at de faster, som skaper kunnskapen at personen spiser i skjul.

• Āgama – kunnskapen ved hjelp av tekster som Vedaene (også kjent som Āptavākya, Śabda pramāṇa)

Mahāvākyas - hellige tekster

Selv om det er flere setninger i de Vediske tekstene som beskriver det ikke-duale forholdet mellom Brahman (Den høyeste bevisstheten) og Atman (sjelen), velges vanligvis disse setningene, en fra hver av de Vediske tekstene, som mantraer (også kalt Mahāvākyas):

Sr. No.	Sanskrit	Oversettelse	Upanishad	Veda
1	प्रज्ञानं ब्रह्म (Prajñānam brahma)	Bevissthet er Brahman	aitareya	Rig Veda
2.	अहं ब्रह्मास्मि (Aham brahmāsmi)	Jeg er Brahman	brihadāranyaka	Yajur Veda
3.	तत्त्वमसि (Tat tvam asi)	Jeg er Dette	chhandogya	Sama Veda
4.	अयमात्मा ब्रह्म (Ayamātmā brahma)	Denne sjelen/Atmanen er Brahman	mandukya	Atharva Veda

Filosofiske Særtrekk

Tre Nivåer av Sannhet

• Den transcendentale eller (Pāramārthika) hvor Brahman er den eneste virkeligheten og ingenting annet;
• Den pragmatiske eller (Vyāvahārika) hvor begge Jiva (levende vesener eller individuelle sjeler) og Iswara (Gud) er sanne, her er den materielle verden også sann (eller, sann i den forstand at det er den eneste virkeligheten det uopplyste individet har), og,
• Den tilsynelatende eller (Prāthibhāsika) der den materielle verden faktisk er falske. En illusjon, som når man forveksler en slange for et tau (Se Pramāṇaer)

Māyā

Māyā (/mɑːjɑː/) Ifølge Adi Shankara, er Māyā den komplekse illusjonen hvor Brahman å blir sett på som den materielle verden. Māyā har to hovedfunksjoner – en er å "skjule" Brahman fra vanlige menneskers persepsjon, og den andre er å presentere den materielle verden Brahmams sted. Māyā er også sies å være ubeskrivelig siden den fundamentale virkeligheten underliggende sanseoppfatningen er helt skjult. Det sies også at Māyā er verken ekte eller uekte, derav ubeskrivelig. Māyā er et produkt av Brahman (som er alt), men Brahman i seg selv er uberørt av illusjonen av Māyā, akkurat som en tryllekunstner ikke blir lurt av sine egne triks. Māyā er midlertidig og forsvinner gjennom tilnærming "sann kunnskap".

Brahman

Ifølge Adi Shankara er Gud, eller Brahman, den høyeste kosmiske form, den ene, hele og den eneste virkeligheten. Annet enn Brahman, er alt annet, inkludert universet, materielle objekter og individer, falskt. Brahman kan beskrives som det uendelig, allmektig, upersonlige, eller en transcendental og den guddommelige grunnmuren for alle vesen. Brahman er ofte beskrevet som neti neti (som betyr "ikke dette, ikke dette") fordi Brahman ikke kan beskrives som ”noe.” På grunn av uvitenhet (avidyā), er Brahman synlig som den materielle verden og dens objekter. Selve Brahman er uten attributter og uten from (se Nirguna-Brahman)

Virkelighet som både ekte og uekte

Adi Shankara sier at verden ikke er virkelig (sann), at den er en illusjon, og dette på grunn av noen logiske grunner. Shankara definisjon av sannhet må først forklares, og dermed hvorfor verden er ikke er virkelig (sann).

• Adi Shankara sier at det som er evig er sant, og hva er ikke-evig er usant. Siden verden er skapt og ødelagt, forgjengelig, er de ikke-ekte (sann).
• Sannheten er det som er uforanderlig. Siden verden er i endring, er den ikke-ekte
• Hva enn som uavhengig av tid og rom er ekte (sant), og det som er avhengig av disse konseptene er ikke-ekte.
• Akkurat som man ser drømmer når man sover, ser han en slags super-drøm når man er våken. Verden er i forhold til dette en bevisst drøm.

På den annen side, hevder Adi Shankara at verden ikke er helt uvirkelig (falsk). Det blir uvirkelig kun når man sammenlignet den med Brahman. Pragmatisk sett er verden helt ekte, ettersom den oppstår så lenge vi er under innflytelse av Maya.