Alan Turing

«Turing» har flere betydninger.

Alan Mathison Turing (/ˈtjʊərɪŋ/; født 23. juni 1912 i London, død 7. juni 1954) var en britisk langdistanseløper, matematiker, logiker, kryptoanalytiker, filosof, informatiker og matematisk biolog. Han hadde en doktorgrad i matematikk.

Alan Turing
Født		Alan Mathison Turing 23. juni 1912 Maida Vale Warrington Lodge
Død		7. juni 1954 (41 år) Wilmslow
Beskjeftigelse		Informatiker, kryptograf
Utdannet ved		King's College (1931–1934) Princeton University (1937–1938) Sherborne School (1926–1931) Hazlehurst Community Primary School (–1926)
Doktorgrads- veileder		Alonzo Church
Partner(e)		Christopher Morcom
Far		Julius Mathison Turing
Mor		Ethel Sara Stoney
Nasjonalitet		Storbritannia
Gravlagt		Woking Crematorium
Medlem av		Royal Society (1951–)
Utmerkelser		Fellow of the Royal Society (1951) Offiser av Den britiske imperieordenen (1946) Smith's Prize (1936)
Arbeidssted		Victoria University of Manchester (1948–1952) Government Communications Headquarters (1938–1945) University of Cambridge (1934–1937) National Physical Laboratory (1945–1947)
Fagfelt		Kryptoanalyse, informatikk, matematikk, logikk, kryptografi
Doktorgrads- studenter		Robin Gandy Beatrice Helen Worsley
Kjent for		14 oppføringer Om beregnbare tall og deres anvendelse på Beslutningsproblemet Computing machinery and intelligence Intelligent Machinery stoppeproblemet Turingmaskin Turingtest Turingkomplett Church-Turing thesis universal Turing machine Symmetric Turing machine non-deterministic Turing machine Bombe probabilistic Turing machine turinggrad
Signatur
Alan Turing på Commons

Han har gitt vesentlige bidrag innen informatikk og la grunnlaget for en formalisering av konseptet algoritme og databehandling, med begrepet turingmaskin, som er en modell for en generell datamaskin. Turing regnes som grunnlegger av teoretisk datateknologi og kunstig intelligens.

Under andre verdenskrig arbeidet Turing ved Government Communications Headquarters ved Bletchley Park, det britiske senteret for kryptoanalyse. I en periode var han sjef for Hut 8, enheten som hadde som oppgave å knekke den tyske marinekrypteringen. Han foreslo en rekke teknikker for å knekke tysk kryptering. Blant annet foreslo han vesentlige forbedringer av dekodingsmaskinen «bomba kryptologiczna», som ble oppfunnet i Polen allerede før krigen. Med denne kunne polakkene hurtigere lete etter nøkler til den tyske kodemaskinen Enigma slik denne ble brukt før juni 1940.

Turings løsning var å konstruere en mer generell elektromekanisk maskin som raskere kunne finne kodenøkler for enigmameldinger.

Arbeidet med å knekke krypterte meldinger bidro til de alliertes seier i en rekke avgjørende slag. Det er blitt antydet at arbeidet som Turing ledet ved Bletchley Park kan ha forkortet krigen i Europa med to til fire år.

Etter krigen arbeidet Turing ved National Physical Laboratory, hvor han utformet ACE, et av de første eksemplene på en programvarestyrt datamaskin. I 1948 begynte han ved Max Newman's Computing Laboratory ved Universitetet i Manchester, hvor han deltok I utviklingen av Manchester computers. Turing begynte også å interessere seg for matematisk biologi. Han skrev en artikkel om det kjemiske grunnlaget for morfogenese og forutså oscillerende kjemiske reaksjoner.

I 1952 var homofili fremdeles straffbart i Storbritannia, og Turing ble anklaget for brudd på homofililovgivningen. Han måtte akseptere behandling med østrogeninjeksjoner (kjemisk kastrasjon) som et alternativ til fengsling. Turing døde av blåsyreforgiftning i 1954, 16 dager før sin 42-årsdag. En undersøkelse konkluderte med at han hadde begått selvmord. Hans mor og professor Jack Copeland mente at det kunne dreie seg om et uhell.

I 2009 brakte Storbritannias statsminister Gordon Brown en offentlig unnskyldning på vegne av den britiske stat for «den forferdelige måten han ble behandlet på». Dronning Elizabeth innvilget posthum benådning i 2013.

Tidlig liv og familie

Turing ble født i Paddington i London, mens hans far Julius Mathison Turing (1873–1947) hadde fri fra tjeneste ved den britiske sivilforvaltningen i India.

Turings far var sønn av en prest fra en skotsk kjøpmannsfamilie. Turings mor, Ethel Sara, (1881–1976), var datter av Edward Waller Stoney, sjefingeniør i Madras og Southern Mahratta Railway. Stoneyfamilien var en protestantisk, anglo-irsk landadelsfamilie fra grevskapet Tipparary og grevskapet Longford. Ethel hadde tilbrakt mye av sin barndom i County Clare. Farens arbeid ved ICS bragte familien til britisk India, hvor Turings bestefar var general i den bengalske hæren. Foreldrene ønsket imidlertid at barna skulle vokse opp i England og flyttet derfor til Maida Vale.

Turing hadde en eldre bror, og i foreldrenes fravær bodde brødrene hos et pensjonert ektepar. I Hastings bodde familien i Baston Lodge, Upper Maze Hill, St Leonards-on-Sea. Huset er merket med en minnetavle.

Allerede som barn viste Turing usedvanlige evner. Hans foreldre kjøpte et hus i Guildford i 1927 og Turing bodde der i skoleferiene. Også her finner en blå plakett.

Utdanning

Tidlige år

Da Turing hadde fylt seks år, skrev foreldrene ham inn ved St. Michaels skole i St. Leonards-on-Sea, i Hastings. I 1926 begynte han på Sherborne School i Sherborne i Dorset. Hans første skoledag falt sammen med generalstreiken i Storbritannia i 1926. All kollektivtrafikk stoppet opp på grunn av streiken. Turing var imidlertid så fast bestemt på å komme i gang på skolen at han syklet de 97 kilometerne fra Southampton til Sherborne. Underveis overnattet han på en kro.

King's College i Cambridge. Datarommet er oppkalt etter Turing, som ble student her i 1931 og opptatt som fellow i 1935.

Turings interesse for matematikk og vitenskap ble ikke anerkjent av mange av lærerne ved Sherborne. Deres oppfatning av dannelse bygget på kunnskaper i de klassiske fag. Rektor skrev til hans foreldre at «jeg håper han ikke vil falle mellom to stoler. Hvis han skal fortsette i den offentlige skole, må han i større grad sikte mot det dannede. Dersom han utelukkende skal bli en vitenskapelig spesialist, kaster han bort tiden ved en offentlig skole».

Allerede i 1927 løste Turing avanserte problemer i matematisk analyse, uten å ha fått undervisning i faget. Bare 16 år gammel begynte han i 1928 å studere Albert Einsteins publikasjoner. Ikke bare forsto han Einsteins tanker, men utledet også Einsteins tvil om Newtons bevegelseslover ut fra en tekst som ikke eksplisitt uttrykte en slik tvil.

Ved Sherborne utviklet han vennskap med en annen elev, Christopher Morcom, men det ble av kort varighet. Morcom døde allerede i februar 1930 på grunn av komplikasjoner ved Bovin tuberkulose etter å ha drukket infisert kumelk få år tidligere. Dette rokket slik ved Turings kristne tro at han ble ateist. Han mente at alle fenomener, herunder også aktiviteten i den menneskelige hjerne, måtte være materialistisk betinget, samtidig som han mente at sjelens ånd levde videre.

Universitet og arbeider innen datateknologi

Fra 1931 til 1934 studerte Turing ved King's College i Cambridge, hvor han oppnådde fremragende resultater i matematikk. Allerede som 22-åring ble han i 1935 innvalgt som fellow ved King's College på bakgrunn av en avhandling der han beviste sentralgrenseteoremet. Han hadde riktignok oversett at dette allerede hadde blitt bevist i 1922 av Jarl Waldemar Lindeberg.

Alan Turing minnestatue i Sackville Park, Manchester

I 1928 hadde den tyske matematikeren David Hilbert skapt oppmerksomhet om det såkalte «beslutningsproblemet». I sin artikkel «Om beregnbare tall og deres anvendelse på Beslutningsproblemet» fra 1936, reformulerte Turing resultatene til Kurt Gödel fra 1931. Han erstattet Gödels aritmetikkbaserte formalspråk med formelle og enkle hypotetiske innretninger som senere ble omtalt som turingmaskiner. Turing viste at det kunne lages en maskin som kunne utføre enhver tenkbar matematisk beregning, dersom den kunne beskrives i en algoritme. Han fortsatte med å bevise at det ikke finnes noen løsning på beslutningsproblemet ved først å vise at stopp-problemet for turingmaskiner ikke kan avgjøres: eller at det ikke er mulig å sette opp en algoritme som kan avgjøre om en turingmaskin vil stoppe.

Turings bevis kom kort tid etter et tilsvarende bevis fremsatt av Alonzo Church basert på lambdakalkyle. Turing hadde ikke vært klar over arbeidene til Church. Turings tilnærming til problemet er vesentlig mer tilgjengelig og intuitivt enn Church sin fremstilling. Den var også nyskapende i sin fremstilling av en «universell maskin», nå omtalt som en universell turingmaskin, en maskin som kan beregne alt som kan beregnes. Von Neumann har erkjent det grunnleggende prinsipp for moderne datamaskiner er basert på denne artikkelen. Turingmaskiner er frem til i dag et sentralt tema innen informatikkstudiet.

I perioden fra september 1936 til juli 1938 studerte Turing under Church ved Princeton University. I tillegg til rene studier innen matematikk studerte han kryptologi. Videre bygget han tre av de fire trinnene i en elektromekanisk, binær multiplikator. I juni 1938 fikk han sin ph.d. fra Princeton. Hans avhandling var Systems of Logic Based on Ordinals. Turing returnerte i 1939 til Cambridge og deltok i Ludwig Wittgensteins forelesninger om grunnlaget for matematikken. Forelesningene er gjenskapt ordrett med grunnlag i Turings og de andre studentenes notater.

Kryptoanalyse

Bletchley Park

To hytter i stallgården i Bletchley Park. Turing arbeidet her i 1939 og 1940 før han flyttet over til Hut 8.

Under andre verdenskrig var Turing en ledende bidragsyter i den daglige knekkingen av tysk chiffer ved Bletchley Park. Historikeren Asa Briggs, som var kodeknekker under krigen, har uttalt: «En trengte eksepsjonelle talenter, nærmest et geni, ved Bletchley, og Turing var det geniet.»

Helt siden september 1938 hadde Turing arbeidet deltid for Government Communications Headquarters GC&CS, det britiske senteret for kodeknekking. Han konsentrerte seg om kryptoanalyse av Enigma og arbeidet sammen med Dilly Knox, en senior kodeknekker ved GC&CS. Kort tid etter et møte i juli 1939 i Warszawa, der Biuro Szyfrów (det polske chifferbyrå) hadde overført detaljene om ledingsføringen i Enigmas valser og den polske dekrypteringsmetoden, startet Turing og Knox arbeidet med å finne en mindre sårbar tilnærming til problemet.

Den polske metoden for kodeknekking baserte seg på en prosedyre som tyskerne når som helst kunne velge å endre. Dette skjedde i mai 1940. Fra dette tidspunkt var den polske tilnærmingen verdiløs og Blechltley ikke lenger i stand til å knekke tysk chiffer. Turings metode var mer generell og basert på forventede klartekstbrokker som fikk navnet cribs. Til dette formålet utarbeidet Turing den formelle beskrivelsen av en elektromekanisk maskin the Bombe, som i stort tempo kunne gjennomsøke store mengder av mulige dechifreringsnøkler. The Bombe var basert på de samme ideene som den polske Bomba, men var basert på cribs, ikke de tyske prosedyresvakhetene.

Allerede 4. september 1939, dagen etter at Storbritannia erklærte krig mot Tyskland etter innmarsjen i Polen, meldte Turing seg ved Blechtley Park, hovedsetet for GC&CS under krigen. Spesifikasjonen av The Bombe var hans første store bidrag til kryptoanalyse under krigen. Videre utledet han detaljer ved prosedyrene som ble benyttet av den tyske marine og statistiske metoder for bedre utnyttelse av The Bombe, senere kjent under navnet Banburismus. Han utførte også arbeider rundt kam-settingen på Lorenz SZ 40/42 («Tunny») omtalt som Turingery og mot slutten av krigen deltok han ved Hanslope Park i utviklingen av kryptert talesamband under kodenavnet Delilah.

Han utviklet statistiske metoder i kodeknekkingsprosessen og kom med innovative bidrag til emnet. Dette tok han opp i to artikler: Rapport om bruken av sannsynlighet innen kryptografi og Artikkel om statistikk for repetisjoner. Disse notatene var av slik viktighet for GC&CS og etterkommeren GCHQ, at de ikke ble videreformidlet til UK National Archives før i april 2012, kort tid før hundreårsdagen for hans fødsel. En GCHQ matematiker uttale at det faktum at innholdet hadde vært begrenset i mer enn 70 år viste hvor stor betydning det ble tillagt.

Ved Blechtley ble Turing oppfattet som noe eksentrisk. Blant kollegene ble han ofte omtalt som «proffen», og hans notater om Enigma ble omtalt som «proffens bok» («The Prof's Book x). Han var en dyktig langdistanseløper, og mens han arbeidet ved Blechtley hendte det at han løp de 40 miles (64 km) til London for å delta i viktige møter, og han var i verdensklasse innen maraton. Turing forsøkte å kvalifisere seg til det britiske laget til sommer-OL 1948, men ble hindret av en skade. Hans maraton-testløp var bare elleve sekunder dårligere enn tiden til sølvmedaljevinneren Thomas Richards' tid på to timer og 35 minutter. Han var den beste løperen i Athletic Club.

I 1945 ble Turing utnevnt til offiser av Order of the British Empire av kong Georg VI for sin krigsinnsats. Informasjonen om hans arbeid forble imidlertid hemmelig i mange år.

Turing–Welchman bombe

Bare noen uker etter at Turing ankom Blechtley Park, hadde han skrevet spesifikasjonene for en elektromagnetisk maskin, «the Bombe», som fungerte bedre enn den polske bomba kryptologiczna som den hentet sitt navn fra. Senere bidro matematikeren Gordon Welchman med ytterligere forbedringer. «The Bombe» ble et av de viktigste verktøyene for å finne dekrypteringen av Enigma-krypterte meldinger. En enkel maskin hadde en funksjon som tilsvarte 36 Enigmamaskiner og kunne gjennomløpe alternative nøkler i høyt tempo.

Turings viktigste bidrag, tror jeg, var deler av konstruksjonen av 'the Bombe', kryptoanalysemaskinen. Han hadde ideen til et teorem innen logikk som for et uøvet høre kan høres absurd: nemlig, at fra en selvmotsigelse kan du utlede «alt».

Jack Good

En komplett og fungerende kopi av en bombe ved National Codes Centre at Bletchley Park

Bomben gjennomsøkte i høy hastighet en aktuell nøkkel brukt i en aktuell Enigma-melding. Dvs valserekkefølge, valseinnstillinger og innstillinger i pluggbrettet. Dette ut fra et antatt tekstfragment i klartekst, en crib. For hver mulig innstilling av valsene (som var av størrelsesorden 10¹⁹ tilstander for standard Enigma og 10²² for marineversjonen M4) foretok the bombe en sjekk basert på den aktuelle crib. Dersom maskinen oppdaget en selvmotsigelse, kunne dette forslaget til nøkkel straks forkastes og en kunne gå over til neste forslag. De fleste nøkkelforslag ville raskt føre til en selvmotsigelse, bare noen få slapp gjennom bomben som mulige og måtte sjekkes i detalj. På denne måten økte hastigheten på kodeknekkingen dramatisk. Den første bomben ble satt i drift 18. mars 1940.

Mot slutten av 1941 var Turing og hans kolleger, Gordon Welchman, Hugh Alexander og Stuart Milner-Barry ytterst frustrerte. Basert på polakkenes grunnarbeid hadde de satt opp et meget effektivt system for å dekryptere Enigma-meldinger. Imidlertid hadde de lite folk og bare noen få bomber, så det var ikke mulig å dekryptere alle meldingene. I løpet av sommeren 1940 hadde de hatt stor suksess og de allierte tapene hadde falt til under 100.000 tonn per måned. Likevel var forsyningen til England ytterst utsatt. De trengte vesentlig mer ressurser for å kunne ligge i forkant av tyskernes justeringer av systemer og prosedyrer. De hadde gjennom tjenestevei forsøkt å få flere folk og midler til flere bomber, men kom ingen vei. Til slutt brøt de all etikette og den 28. oktober skrev de direkte til Churchill om sine frustrasjoner. De sammenlignet de beskjedene midlene de ba om med de enorme bevilgningene til menn og utstyr som ble de militære styrkene til del.

Resultatet var ytterst effektivt; Churchill skrev et memo til General Ismay: «YTTERSTE VIKTIGHET. Sørg for at de får alt de trenger. Dette har førsteprioritet og rapporter til meg når dette er bragt i orden.» Den 18. november kunne sjefen for Secret Service meddele at alle nødvendige skritt var tatt. Mot slutten av krigen var mer enn to hundre bomber i bruk.

Hut 8 og marine-Enigma

Turing bestemte seg for å se på de særlige utfordringene med marineversjonen av Enigma, M4 «fordi ingen andre gjorde noe med dette og jeg kunne ha det for meg selv.» I desember 1939 hadde Turing funnet ut av det vesentligste ved indikatorsettingene som var mer komplekse enn de prosedyrene som ble benyttet av nettverk. Samtidig fikk han ideen til det som senere ble omtalt som Banburismus, en statistisk teknikk som senere ble kalt sekvensanalyse av Abraham Wald. Han var imidlertid ikke sikker på om dette ville ha noe for seg. Til dette formålet oppfant han et veiet mål, ban, på sannsynligheten for en løsning. Banburismus kunne utelukke enkelte sekvenser fra Enigmas valser, noe som bidro til en vesentlig reduksjon av tiden en trengte på tester i en bombe.

Statue utført av Stephen Kettle ved Bletchley Park, avduket av den amerikanske filantropen Sidney Frank.

I 1941 fridde Turing til en medarbeider i Hut 8, Joan Clarke, som også var matematiker og kryptoanalytiker, men deres forhold varte kun kort tid. Turing erkjente sin homoseksualitet for sin forlovede. Det hevdes at hun ikke la avgjørende vekt på dette, men Turing kom til at han ikke kunne inngå noe ekteskap.

I november 1942 reiste Turing til USA og et innledet samarbeid med kryptoanalytikere ved US Navy Washington hvor de videreutviklet bombekonstruksjonen. Han besøkte deres Computing Machine Laboratory i Dayton i Ohio. Han var imidlertid ikke udelt begeistret for den amerikanske versjonen av bomben. Amerikanerne hadde imidlertid store ambisjoner, de ville bygge 336 bomber.

Han returnerte til Bletchley i mars 1943. I hans fravær hadde Hugh Alexander overtatt som leder for Hut 8. Egentlig hadde Alexander vært leder i lengre tid idet Turing hadde mistet noe av interessen for det daglige arbeidet. Ved sin retur ble Turing dermed konsulent for kryptoanalyse.

Alexander skrev følgende om Turings bidrag:

Det er ingen tvil hos noen at Turings arbeider var av den viktigste faktor for Hus 8 sin suksess. I den første tiden var han den eneste kryptoanalytiker som hadde tro på at problemet kunne løses. Ikke bare var han ansvarlig for de viktigste teoretiske arbeidene ved Hut 8, men han delte også æren for oppfinnelsen av the Bombe med Welchman og Keen. Det er alltid vanskelig å hevde at noen er uerstattelig, men om noen ved Hut 8 var det, så var det Turing. Pionerenes arbeider blir ofte undervurdert nå erfaring og rutine senere gjør dette enklere. Mange av oss ved Hut 8 føler at virkningen av Turings bidrag aldri ble fullt ut forstått av andre.

Hugh Alexander

Turingery

I juli 1942 utviklet Turing en teknikk som ble kalt turingery (eller spøkefullt som turingering). Dette var for bruk mot en annen tysk kryptering, Lorenz-chiffer eller Geheimschreiber. Dette var et rotorbasert tilleggsutstyr til fjernskrivere med kodenavn Tunny at Bletchley Park. Turingery var en metode for å kunne finne settingen av rotorene. Han introduserte også Tommy Flowers for Tunny-teamet. Under veiledning av Max Newman bygget han Colossus, verdens første programmerbare elektriske computer. Denne erstattet en tidligere og mye enklere maskin, (Heath Robinson). Colossus arbeidet med slik hastighet at statistiske dekrypteringsmetoder kunne anvendes. Enkelte har vært av den oppfatning at Turing var en vesentlig bidragsyter i konstruksjonen av Colossus. Copeland hevder det ikke er riktig, men at Turingery og de statisktiske tilnærmingene i Banburismus passet godt inn i tankene rundt kryptoanalyse av Lorenz-chiffer.

Innretning for sikker overføring av tale (Delilah)

Etter å ha arbeidet en tid ved Bell Laboratories i USA, valgte Turing å arbeide videre med ideen om å kunne kryptere tale i telefonsystemer. Mot slutten av krigen gikk han over til å arbeide ved Secret Service's Radio Security Service (senere HMGCC) i Hanslope Park.

I samarbeide med ingeniøren Donald Bayley videreutviklet han sine kunnskaper innen elektronikk. Sammen konstruerte og bygde de en portabel krypteringsmaskin for tale med kodenavnet Delilah. Den var tenkt for flere anvendelser, men manglet egenskaper for langdistanse radiotelefoni. Delilah kom imidlertid for sent til å ha noen betydning under krigen.

Turing samarbeidet også med Bell Laboratories med utviklingen av SIGSALY, et sikkert talesystem som ble tatt i bruk mot slutten av krigen.

Tidlige datamaskiner og turingtesten

Fra 1945 til 1947 bodde Turing i Hampton i London mens han arbeidet med konstruksjonen av ACE (Automatic computing engine/Automatisk databehandlingsmaskin) ved National Physical Laboratory (NPL). Den 19. februar 1947 skrev han den første artikkel som omhandlet en programstyrt datamaskin. John von Neumanns ufullstendige artikkel, Første utkast til en artikkel om EDVAC var presentert før Turings, men den var mindre detaljert. Ifølge lederen for NPLs matematikkdivisjon John R. Womersley, inneholdt von Neumanns artikkel flere ideer som stammer fra Turing.

Selv om ACE var en gjennomførbar konstruksjon ble arbeidet sterkt forsinket på grunn av sikkerhetsbegrensingene som heftet ved mye av arbeidet som var utført ved Blechtely. En desillusjonert Turing vendte tilbake til et sabbatsår ved Cambridge. Her gjennomførte han et banebrytende arbeide med artikkelen Intelligente maskiner, men dette ble ikke publisert i hans levetid. Mens han var ved Cambridge ble en første versjon, Pilot ACE bygget i hans fravær. Den kjørte sitt første dataprogram den 10. mai 1950. Noen komplett versjon av Turings ACE er aldri bygget, men mange maskiner er basert på disse ideene, som for eksempel den britiske English Electric DEUCE og amerikanernes Bendix G-15.

I sine erindringer, publisert av Genscher, Düsseldorf (1997), har den tyske pioneren innen informatikk, Heinz Billing ved Max-Planck-Institut für Physik uttalt at det var et møte mellom Alan Turing og Konrad Zuse. Det skjedde i Göttingen i 1947 og hadde form at av et kollokvium mellom Womersley Turing og Porter fra England og en del tyske forskere som Zuse, Walther og Billing.

I 1948 ble han utnevnt til Reader ved matematikkavdelingen ved Victoria University of Manchester, nå University of Manchester. I 1949 ble han visedirektør ved databehandlingslaboratoriet, og arbeidet med stored-program datamaskiner, Manchester Mark 1. I tillegg arbeidet han med mer abstrakte arbeider innen matematikk, og med Computing machinery and intelligence. Turing nærmet seg også begrepet kunstig intelligens og foreslo et eksperiment som senere er omtalt som Turingtesten. Dette er et forsøk på å definere en standard for når en maskin kan omtales som «intelligent». Ideen var at en maskin kunne antas å «tenke» når et menneske i skriftlig kommunikasjon med «objektet» ikke kunne avklare om «objektet» var en maskin eller et menneske. I sin artikkel foreslår Turing at en i stedet for å lage et program som simulerer en voksen person, skulle lage et enklere program som emulerer tankene til et barn. Deretter skulle en la «barnet» gjennomgå en form for utdannelse. En omvendt form for turingtest, CAPTCHA, er mye brukt på Internett for å avklare om en kommuniserer med et menneske eller en datamaskin. I 1948 begynte Turing å skrive et program for sjakk sammen med en yngre kollega, D. G. Champernowne. I 1950 var det ferdig på papiret og fikk navnet Turbochamp. I 1952 forsøkte han å få det implementert på en Ferranti Mark 1 maskin, men den var ikke tilstrekkelig kraftig til å kunne utføre programmet. I stedet gjennomførte de et parti der Turing selv utførte instruksjonene manuelt med en frist på en halv time per trekk. Partiet ble nedskrevet.. Turings program spilte mot Turings kollega, Alick Glennie og tapte. Det sies at programmet spilte og vant, mot Champernownes kone.

Turingtesten var et betydelig, provoserende og vedvarende bidrag i debatten om kunstig intelligens som fortsatt varer ved etter mer enn et halvt århundre.

Han fant også opp LU faktorisering i 1948, en metode som i dag benyttes til å løse matriseligninger.

Mønsterdannelse og matematisk biologi

Fra 1952 og frem til sin død i 1954 arbeidet Turing innen matematisk biologi, spesielt innen morfogenese. Han presenterte en artikkel med tittelen The Chemical Basis of Morphogenesis i 1952 hvor han fremsatte sin hypotese om mønsterdannelse. Hans teorier ble først bevist gjennom praktiske forsøk mer enn 60 år etter hans død.

Hans hovedinteresse innen dette feltet ble å øke forståelsen av Fibonacci bladstilling, og eksistensen av Fibonaccitall i plantenes struktur. Han benyttet reaksjonsdiffusjonsligninger som er sentrale innen feltet mønsterdannelse. Videre arbeider forble upublisert frem til 1992 da A.M. Turings samlede verker kom ut. Hans arbeider anses som banebrytende innen feltet. Fjerning av Hox-gener forårsaker en økning i antall fingre og tær (opp til 14) i mus, noe som demonstrerer at håndens utvikling styres av en mekanisme av Turing-typen.

Dømt for uanstendighet

I 1952 innledet Turing, i en alder av 39, et forhold til Arnold Murray, en 19 år gammel arbeidsløs mann. Turing hadde møtt Murray tilfeldig like før jul utenfor Regal kino i Oxford Road, i Manchester og inviterte ham hjem på lunsj. Den 23. januar året etter skjedde et innbrudd i Turings hjem. Murray fortalte til Turing at innbruddet var utført av en av hans bekjente. Turing anmeldte hendelsen til politiet. I løpet av etterforskingen innrømmet Turing et seksuelt forhold til Murray. Aktiv homoseksualitet var ulovlig i Storbritannia på den tiden, og begge mennene ble anklaget for usømmelighet. De innledende høringene skjedde mot slutten av februar 1952, hvor Turings advokat ba om utsettelse. Senere, etter råd fra sin bror og andre advokater, valgte Turing å erklære seg skyldig til tross for at han ikke følte noen anger eller skyld for å ha gjort noe galt.

Saken Regina v. Turing and Murray, kom opp til doms den 31. mars 1952. Turing ble dømt, men slapp soning dersom han sa seg villig til å få en hormonbehandling. Hensikten med behandlingen var å redusere hans libido. Han valgte behandling, og gjennom et helt år fikk han injeksjoner med dietylstilbestrol, et syntetisk østrogen. Dette var en form for kjemisk kastrering. Turing ble impotent og utviklet gynekomasti (kvinnelige bryster) Dette som et synlig bevis på Turings eget utsagn: «Jeg kommer uten tvil til å komme ut av det hele en annen mann, men jeg har ikke funnet ut ennå hvem han er.» Murray ble prøveløslatt.

Dommen førte til at Turing mistet sin sikkerhetsklarering og ble utestengt som kryptologisk konsulent for Government Communications Headquarters (GCHQ), det britiske signaletterretningskontoret, etterkommeren til GC&CS i 1946. Han fikk imidlertid beholde sin akademiske stilling. Han ble nektet adgang til USA, men europeiske land hadde ikke like strenge regler. Som følge av avsløringene av Cambridge Five, Guy Burgess og Donald Maclean som KGB dobbeltagenter, hersket stor bekymring for at en slik legning kunne være et sosialt angrepspunkt for sovjetiske agenter.

Turing ble aldri anklaget for spionasje, men som alle andre som hadde arbeidet ved Bletchley Park var han bundet av Official Secrets Act og kunne ikke omtale hva han hadde bidratt med under krigen.

Død

Turing døde den 7. juni 1954 og ble funnet dagen etter av sin hushjelp. En undersøkelse konkluderte med at han døde av en cyanidforgiftning. Ved siden av liket ble det funnet et halvspist eple. Eplet ble aldri undersøkt, men det ble antatt at dette var måten som var benyttet for å innta en dødelig dose. Det ble konkludert med at han hadde begått selvmord. Han ble kremert ved Woking Crematorium den 12. juni 1954. Turings aske ble spredt der, på samme måte som sin fars.

Professor Jack Copeland stiller seg noe tvilende til konklusjonen om selvmord og har foreslått en alternativ forklaring. Turing hadde satt opp et apparat for gullplettering, der han benyttet kaliumcyanid til å løse opp gull. Copeland mener at det en fant ved obduksjonen kunne være mer i overensstemmelse med innhalering enn at Turing hadde spist giften. Turing hadde som vane å spise et eple før han la seg, og det var ikke sjeldent at en fant halvspiste epler etter ham. I tillegg hadde Turing akseptert sin dom og behandling med godt mot. Han hadde ikke vist tegn på depresjon før hendelsen; tvert imot hadde han satt opp en liste over gjøremål som skulle gjennomføres etter den helgen.

Hans mor mente at inntaket av cyanid kunne skyldes et uhell på grunn av hans tilfeldige omgang med laboratoriemateriell. Biografen Andrew Hodges mener at Turing kan ha arrangert det hele for at hans mor skulle kunne finne en troverdig avvisning av at han begikk selvmord.

Biografene Andrew Hodges og David Leavitt har foreslått at Turing gjenskapte en scene fra Walt Disney-filmen Snehvit og de syv dvergene, hans favoritteventyr. Leavitt har uttalt at «han hadde en spesiell forkjærlighet for scenen der den slemme dronningen senker et eple i det giftige brygget.»

Anerkjennelse og hyllest

En blå plakett på Turings hjem i Wilmslow i Cheshire

En biografi som ble utgitt av Royal Society kort tid etter Turings død, mens hans arbeid under krigen fortsatt var underlagt begrensninger etter Official Secrets Act, slår fast:

Tre bemerkelsesverdige artikler ble skrevet før krigen om tre matematiske emner. Disse viser kvaliteten på det arbeidet som kunne ha blitt utført om han hadde bestemt seg for å arbeide med noen av de viktige problemstillingene på den tiden. For sitt arbeide for Foreign Office (utenriksdepartementet) fikk han ordenen OBE.

M.H.A. Newman

Siden 1966 er Turing-prisen blitt tildelt årlig av Association for Computing Machinery (ACM) for tekniske eller teoretiske bidrag til informatikernes fellesskap. Den er ansett for å være informatikernes høysete utmerkelse, på nivå med nobelprisen.

Breaking the Code er et teaterstykke fra 1986 av Hugh Whitemore om Alan Turing. Stykket gikk på London's West End fra begynnelsen av november 1986 og på Broadway fra 15. november 1987 til 10. april 1988. Det var også en BBC-produksjon, videresendt på det amerikanske PBS. I alle oppføringene ble Turing spilt av Derek Jacobi. Brodwayoppsetningen ble nominert til tre Tony Awards og to Drama Desk Awards.

Den 23. juni 1998, 86 år etter Turings fødsel, avduket biografen Andrew Hodges, en offisiell blå plakett på Turings fødested og barndomshjem i Warrington Crescent i London. Barndomshjemmet ble i ettertid et hotell med navn Colonnade Hotel.

For å markere 50-årsdagen for hans død ble det avduket en plakett den 7. juni 2004 på hans tidligere hjem i Hollymeade, i Wilmslow i Cheshire.

Den 13. mars 2000 utgav Saint Vincent and the Grenadines et sett med frimerker for å minnes de fremste prestasjonene i det tyvende århundre. Et av disse gjengir et portrett av Turing med en bakgrunn av 0 og 1 med bildeteksten: 1937: «Alan Turings teori om digital databehandling». Den 1. april 2003 ble Turings arbeider ved Blechteley Park oppført på listen over IEEE milepæler.

Den 28. oktober 2004 ble det avduket en skulptur ved University of Surrey i Guildford til minne om 50-årsdagen for Turings død. Skulpturen er laget av John W. Mills og viser Turing mens han krysser campus med en bunke bøker. In 2006, Boston Pride named Turing their Honorary Grand Marshal.

Turing var en av fire matematikere som ble omtalt i en BBC-dokumentaren fra 2008 Dangerous Knowledge («farlig kunnskap»). Princeton Alumni Weekly omtalte Turing som den nest mest betydelige alumnus i Princeton Universitys historie etter president James Madison. En 1,5 tonn tung statue i full størrelse av Turing ble avduket den 19. juni 2007 ved Blechtely Park, laget av ca. en halv million biter av walisisk skifer. Statuen er uført av Stephen Kettle på oppdrag av den amerikanske milliardæren Sidney Frank.

Turing er æret på flere vis i Manchester, byen der han arbeidet mot slutten av livet. I 1994 ble en del av A6010 gitt navnet «Alan Turing Way, og en bro på strekningen er kalt «Alan Turing Bridge». En statue av Turing ble avduket i Sackville Park i byen, mellom to av bygningene til University of Manchester i Withworth Street og Canal Street. Statuen har fått en fremtredende plassering og fremstiller «Informatikkens far» sittende på en benk.

Turing-plakett i Sackville Park, Manchester

Turing er fremstilt mens han holder et eple. På støpebronsebenken står det i relieff «Alan Mathison Turing 1912–1954» samt teksten «Founder of Computer Science» kodet av en Enigma-maskin: 'IEKYF ROMSI ADXUO KVKZC GUBJ'.

En plakett ved statuens føtter har inskripsjonen: «Informatikkens far, matematiker, logikker, kodeknekker under krigen og offer for fordommer». Videre et sitat fra Bertrand Russell: «Matematikk, riktig betraktet, besitter ikke bare sannheten, men en suveren skjønnhet - en skjønnhet, kjølig og kald, som en skulptur». Bildehuggeren begravet sin egen gamle Amstrad datamaskin, den første med datamus, under statuens sokkel som en hyllest til «gudfaren til alle moderne datamaskiner».

I 1999 utropte Time Turing som en av de 100 mest betydningsfulle personer i det 20. århundre: «Faktum er at enhver som skriver på et tastatur, åpner et regneark eller en teksteditor, arbeider på en inkarnasjon av en turingmaskin.»

Turing er omtalt i Neal Stephensons bok Cryptonomicon fra 1999.

I 2002 ble en nyoppført bygning i Malvern i QinetiQ oppkalt etter Turing. Det huser omtrent 200 vitenskapsmenn og ingeniører, og noen av disse arbeider med stordata og tungregning.

I 2002 kom Turing på 21.-plass i en spørreundersøkelse i BBC over de 100 viktigste briter. I 2006 valgte den britiske forfatter og matematikeren Ioan James å fremstille Turing som en av tyve historiske personer som kan ha hatt spor av Aspergers syndrom. I 2010 portretterte forfatter og skuespillforfatter Jade Esteban Estrada Turing i en solo-musikal: ICONS: The Lesbian and Gay History of the World, Vol. 4. I 2011 i serien «My hero» i The Guardian, velger forfatteren Alan Garner Turing som sin helt og beskriver hvordan de møttes engang på joggetur i begynnelsen av 50-årene. Garner husker Turing som «morsom og vittig» og uttalte at han «snakket i det uendelige».

I 2006 ble Turing omtalt som et LGBT History Month Icon.

I februar 2011 ble Turings notater fra den andre verdenskrig kjøpt av det offentlige i siste øyeblikk av National Heritage Memorial Fund, slik at de kunne blir bevart ved Blechtely Park.

I november 2011 sendte Channel 4 dokumentardramaet Britain's Greatest Codebreaker om Turing.

Logoen til Apple Computer er ofte omtalt som en hyllest til Alan Turing. Logoen fremstiller et eple med et bittmerke som en referanse til Turings død. Både utformingen av logoen og Apple benekter at det er noen sammenheng mellom utformingen av logoen og Turing. Stephen Fry har gjenfortalt at han spurte Steve Jobs om utformingen var med hensikt, men hevder at Jobs reaksjon var: «Gud bedre, vi skulle ønsket det var.»

Turing Rainbow Festival ble avholdt i Madurai, India i 2012 for å feire LGBT og Genderqueer, og fikk navn til ære for Alan Turing av Gopi Shankar fra Srishti Madurai.

Samme år ble Turing inkudert i Legacy Walk, et offentlig utendørs visning som feirer LGBTs historie og kjente.

Den fransktalende sanger og sangtekstforfatteren Salvatore Adamo gir en hyllest til Turing med sangen Alan et la Pomme («Alan og eplet»).

Turings liv og arbeider fremstilt i et barneprogram i BBC om berømte vitenskapsmenn - Absolute Genius with Dick and Dom - episoden ble sendt første gang den 12. mars 2014.

Den 26. april 2014 var det premiere på et korstykke, skrevet av James McCarthy som fremstiller Alan Turings liv, i Barbican Hall, London, fremført av Hertfordshire Chorus.

Den 17. mai 2014 ble verdens første offentlige kunstverk som fremstiller Alan Turing som homofil, avduket. Avdukingen skjedde i Blechtely, like ved Blechtely Park, der hans berømte arbeider ble utført. Avdukingen fant sted for å markere den internasjonale dagen mot homofobi og transfobi.

Den 22. oktober 2014 ble Turing inkludert i NSA Hall of Honor.

Æresbevisninger ved universiteter

Alan Turing-bygningen ved Universitetet i Manchester

• Datamaskinrommet ved King's College i Cambridge, Alan Turings alma mater, kalles Turing Room.
• Turing Room ved University of Edinburgh's School of Informatics inneholder en byste av Turing, utført av Eduardo Paolozzi, og et sett (#42/50) av Turings arbeider (2000).
• University of Surrey har en statue av Turing på sin hovedplass. En av bygningene som tilhører fakultetet for naturvitenskap, er oppkalt etter Turing.
• Istanbul Bilgi University avholder en årlig konferanse over teoriene innen informatikk kalt «Turingdagene».
• University of Texas at Austin har et eget kurs for dyktige informatikere omtalt som Turing Scholars.
• Tidlig i 1960-årene navnga Stanford University den eneste forelesningssalen ved Polya Hall matematikkbygning «Alan Turing Auditorium».
• Et amfi ved informatikkavdelingen ved Laboratoire d'informatique fondamentale de Lille ved Universitetet i Lille i nordre Frankrike har navn etter Alan M. Turing (det andre etter Kurt Gödel).
• Avdelingen for informatikk ved Pontificia Universidad Católica de Chile, Universidad de Buenos Aires, Universidad Politécnica de Puerto Rico, Los Andes University i Bogotá i Colombia, King's College, Cambridge, Bangor University i Wales, universiteter i Gent og Mons i Belgia, Universitetet i Torino (Università degli Studi di Torino), University of Puerto Rico at Humacao, Keele University og University of Washington har alle datamaskinlaboratorier med navn etter Turing.
• University of Manchester, Open University, Oxford Brookes University og Aarhus Universitet har alle bygninger med Turings navn.
• Alan Turing Road i Surrey Research Park Alan Turing Way, del av Manchester indre ringvei har navn etter Alan Turing.
• Ved Carnegie Mellon University står den en benk i granitt, plassert i Hornbostel Mall, hvor navnet «A. M. Turing» er gravert på tvers av toppen, «Read» er gravert nedover den venstre foten av benken, og «Write» er gravert nedover den høyre.
• École internationale des sciences du traitement de l'information har navngitt sin tredje bygning for «Turing».
• University of Oregon har en byste av Turing ved Deschutes Hall, informatikkbygningen.
• École polytechnique fédérale de Lausanne har en vei og et torg oppkalt etter Turing (Chemin de Alan Turing og Place de Alan Turing).
• Faculty of Informatics and Information Technologies ved teknologiske universitet i Bratislava, Slovakia har en forelesningssal som kalles «Turing Auditorium».
• Université Paris-Diderot har en forelesningssal kalt «Amphithéâtre Turing».
• Avdeling for informatikk ved College of Engineering i Guindy kaller sin forelesningssal for «Turing Hall».
• Fakultet for matematikk og informatikk ved Det bayerske Julius-Maximilian-universitetet i Würzburg har en forelesningssal kalt «Turing Hörsaal».
• Fakultetet for naturvitenskap, matematikk og informatikk ved Universiteit van Amsterdam har en forelesningssal kalt Turingzaal.
• Sommeren 2014 vil King's College London, fakultet for naturvitenskap og matematikk, tildele en Alan Turingss hundreårspris til «den student ... som ikke bare fremviser fremstående akademiske ferdigheter, men som også gir betydelige bidrag til [avdelingens] liv og aktivitet».
• University of Kent vil åpne et splitter nytt «Turing College« på sitt Canterbury-campus, med mer enn 800 rom for studenter for å fremme studentenes opphold ved campus.

Statlig unnskyldning og benådning

I august 2009 fremla John Graham-Cumming en begjæring der han oppfordret den britiske regjeringen om å uttrykke en unnskyldning for Turings rettsforfølgelse som følge av hans homoseksualitet. Petisjonen mottok mer enn 30.000 underskrifter. Statsminister Gordon Brown aksepterte petisjonen og uttrykte en offentlig unnskyldning den 10. september 2009 der han beskrev behandlingen av Turing og betegnet den som «forferdelig»:

«Tusenvis av personer har krevd rettferdighet for Alan Turing og erkjennelse av den skrekkelige behandlingen han fikk. Turing ble dømt etter datidens lover, og vi kan ikke skru klokken tilbake. Behandlingen av ham var selvfølgelig ytterst urimelig, og jeg er glad for ha muligheten til å si hvor lei meg jeg og vi alle er for det som hendte med ham ... På vegne av den britiske regjering, og alle oss som lever i frihet takket være Alans innsats, er vi stolte av å kunne si: vi beklager, du fortjente så mye bedre.»

I desember 2011 fremsatte William Jones en e-petition der han krevde at den britiske regjeringen skulle utstede en benådning av Turing for dommen for «grov uanstendighet»:

«Vi ber Hennes Majestets regjering om gi Alan Turing nåde for dommen for «grov uanstendighet». I 1952 ble han dømt for «grov uanstendighet» sammen med en annen mann og tvunget til å gjennomgå såkalt organo-therapy - kjemisk kastrasjon. To år senere drepte han seg selv med cyanid i en alder av 41 år. Alan Turing ble drevet inn i forferdelig fortvilelse og en tidlig død av en nasjon som han hadde gjort så mye for å redde. Dette består som en skam for UKs regjering og i UKs historie. En benådning kan i noen grad bøte på denne skaden. Den kan fungere som en unnskyldning til så mange andre homoseksuelle menn, ikke så velkjente som Alan Turing, som alle ble utsatt for disse lovene.»

Petisjonen samlet mer enn 37 000 underskrifter, men anmodningen ble imøtegått av Lord McNally som i egenskap av justisminister uttalte:

«En postum benådning ansees ikke passende, idet Alan Turing ble korrekt dømt i henhold til det som den gang ble ansett som kriminelt. Han ville vært kjent med at en slik handling var imot loven og at han ville bli tiltalt. Det er tragisk at Alan Turing ble dømt for en handling som nå synes både grusom og absurd - spesielt gripende gitt hans fremragende krigsinnsats. Imidlertid, datidens lover krevde en tiltale og, som sådan, har det i lang tid vært slik at en aksepterer at slike dommer ble fattet og, i stedet for å forsøke å endre den historiske sammenhengen og rette opp ting som ikke kan rettes, forsikre seg om at vi ikke igjen vender tilbake til datidens lover.»

Den 26. juli 2012 ble det fremlagt et lovforslag i House of Lords om å benåde Turing for de handlinger etter avsnitt 11 i Criminal Law Amendment Act 1885 som han ble dømt etter den 31. mars 1952. Senere samme ble det fremsatt et krav i The Daily Telegraph av fysikeren Stephen Hawking og ti andre signatarer, herunder Astronomer Royal Martin Rees, president i Royal Society Paul Nurse, Jean Barker (som arbeidet sammen med Turing under krigen) og John Sharkey (lovforslagets sponsor), til statsminister David Cameron til å reagere på benådningsforespørselen. Regjeringen indikerte at den ville støtte lovforslaget, og det passerte den tredje gjennomgangen i overhuset i oktober.

Før lovforslaget kunne tas opp til debatt i House of Commons, valgte regjeringen å fortsette under royal prerogative of mercy. Den 24. desember 2013 undertegnet Queen Elizabeth II en benådning for Turings dom for grov usømmelighet med umiddelbar effekt. Justisminister Chris Grayling uttalte at Turing fortjente å bli «husket og anerkjent for sin fantastiske krigsinnsats» og ikke for sin senere dom. Offentlig ble Turing benådet av dronningen i august 2014. Etter krigens avslutning er dette den fjerde kongelige benådning som er gitt. Dette tilfellet er spesielt. Vanligvis blir benådning bare gitt der en person er teknisk uskyldig og en anmodning har blitt fremsatt av familien eller en annen nærstående part. Ingen av disse betingelsene er oppfylt i tilfellet Turing.

I et brev til statsminister David Camron, etter bekjentgjørelsen av benådning, kritiserer menneskerettsforkjemperen Peter Tatchell beslutningen om å skille ut dette ene tilfellet med Turing på grunn av dennes berømmelse og resultater når tusener av andre dømte etter samme lov ikke blir benådet. Tatchell etterlyste også en ny undersøkelse av omstendighetene rundt Turings død.

«Det er forlengst på tide med en ny undersøkelse, om så bare for å utelukke enhver tvil om sannhetene rundt hans død - inkludert spekulasjoner om hvorvidt han ble drept av sikkerhetstjenesten (eller andre). Jeg tror at drap utført av statlige tjenestemenn er lite trolig. Det er ingen kjente bevis som peker i en slik retning. Imidlertid, det er en klar feil at en slik mulighet aldri er vurdert eller undersøkt.»

Hundreårsjubileum

David Chalmers på scenen for en Alan Turing Year-konferanse ved De La Salle University, Manilla den 27. mars 2012

For å markere 100-årsdagen for Turings fødsel koordinerte Turing Centenary Advisory Committee (TCAC) et Alan Turing Year. Dette var et program med aktiviteter over hele kloden og et helt år til ære for Turing og hans prestasjoner. TCAC ble ledet av S. Barry Cooper og Alan Turings nevø, John Dermot Turing, fungerte som ærespresident og samarbeidet med fakultetsmedlemmer fra University of Manchester og en rekke personer fra Cambridge universitet og Blechtely Park.

Den 23. juni 2012 laget Google en interaktiv doodle der en skulle endre instruksjonene i en turingmaskin slik at når den kjørte ville den produsere en tallsekvens som skulle passe med oppgitt oppgave og en ville få skrevet «Google» i Baudot-Murray code.

Blechteley Park Trust samarbeidet med Winning Moves som utgav en Alan Turing-versjon av brettspillet Monopol. Rutene i spillet og spillekortene var endret slik at de femstilte Alan Turings liv, fra hans fødested i Maida Vale til Hut 8 ved Blechteley Park. Spillet inneholder også en kopi av et håndtegnet brett laget av by William Newman, sønn av Turings mentor, Max Newman, som Turing spilte på i 1950-årene.

Filosofiavdelingen ved De La Salle University-Manila på Filippinene var vert for Turing 2012, en internasjonal konferanse innen filosofi, kunstig intelligens og kognitiv vitenskap fra 27. til 28. mars 2012 til minne om hundreårsjubileet for Turings fødsel. Madurai, India avholdt minnemarkeringer i sammenheng med Asias første Gay Pride-festival hvor 6 000 studenter deltok.

Markeringer i UK

Det var en tre-dagers konferanse i Manchester i juni, en to-dagers konferanse i San Francisco, arrangert av ACM og et bursdagsselskap en 100-årskonferanse organisert av King's College, Cambridge og universitet i Cambridge.

Science Museum i London satte opp en gratis utstilling tilegnet Turings liv og resultater fra juni 2012 til juli 2013. I februar utgav Royal Mail et Turing-frimerke i deres sett av frimerker av fremstående briter. Under Sommer-OL 2012 skjedde et av stafettbyttene for den olympiske ild ved statuen av Turing i Sackville Gardens, Manchester, på ettermiddagen den 23. juni 2012 på hundreårsdagen for hans fødsel.

Den 22. juni 2012 satte Manchester City Council og i samarbeid med Lesbian and Gay Foundation opp Alan Turing minnepris som tildeles enkeltpersoner eller grupper som yter et vesentlig bidrag i kampen mot homofobi i Manchester.

University of Oxford startet en et nytt kurs innen informatikk og filosofi på hundreårsdagen for Turings fødsel.

Tidligere var det også en feiring av Turing ved University of Manchester den 5. juni 2004.

Turing kunstnerisk fremstilt

Benedict Cumberbatch fremstilte Turing i filmen The Imitation Game (2014).

Turing ble spilt av Derek Jacobi i TV-filmen Breaking the Code i 1996. Dramadokumentaren Codebreaker om Turings liv ble sendt i 2011 på Channel 4 i UK og i USA i oktober 2012. I filmen spilles Turing av Ed Stoppard og Franz Greenbaum av Henry Goodman.

En musikal inspirert av Turings liv, laget av Neil Tennant og Chris Lowe i Pet Shop Boys ble lansert i 2013. Den ble fremført av the Pet Shop Boys med Juliet Stevenson (forteller), BBC Singers, og BBCs konsertorkester dirigert av Dominic Wheeler under BBC Proms i the Royal Albert Hall den 23. juli 2014.

Codebreaker er også tittelen på et korstykke av komponisten James McCarthy. Det inneholder tekstelementer fra poetene Wilfred Owen, Sara Teasdale, Walt Whitman, Oscar Wilde og Robert Burns som alle er brukt for å illustrere Turings liv. Det hadde premiere 26. april 2014, dirigert av David Temple og med sopransolisten Naomi Harvey som gir stemme til Turings mor.

Den historiske dramafremstillingen The Imitation Game med den norske filmregissøren Morten Tyldum, Benedict Cumberbatch som Turing og Keira Knightley som Joan Clarke hadde premiere 14. november 2014 i Storbritannia og 28. november 2014 i USA. Filmen hadde premiere i Norge 25. desember 2014.

Litteratur

• Agar, Jon (2003). The government machine: a revolutionary history of the computer. Cambridge, Massachusetts: MIT Press. ISBN 978-0-262-01202-7. 
• Alexander, C. Hugh O'D. (c. 1945). «Cryptographic History of Work on the German Naval Enigma». The National Archives, Kew, Reference HW 25/1. 
• Beniger, James (1986). The Control Revolution: Technological and Economic Origins of the Information Society. Cambridge, Massachusetts: Harvard University Press. ISBN 0-674-16986-7. 
• Babbage, Charles (2008). Campbell-Kelly, Martin, red. Passages from the life of a philosopher. Rough Draft Printing. ISBN 978-1-60386-092-5. 
• Beavers, Anthony (2013). «Alan Turing: Mathematical Mechanist». I Cooper, S. Barry; van Leeuwen, Jan. Alan Turing: His Work and Impact. Waltham: Elsevier. s. 481–485. ISBN 978-0-12-386980-7. 
• Bodanis, David (2005). Electric Universe: How Electricity Switched on the Modern World. New York: Three Rivers Press. ISBN 0-307-33598-4. OCLC 61684223. 
• Bruderer, Herbert: Konrad Zuse und die Schweiz. Wer hat den Computer erfunden? Charles Babbage, Alan Turing und John von Neumann Oldenbourg Verlag, München 2012, XXVI, 224 Seiten, ISBN 978-3-486-71366-4
• Campbell-Kelly, Martin; Aspray, William (1996). Computer: A History of the Information Machine. New York: Basic Books. ISBN 0-465-02989-2. 
• Ceruzzi, Paul (1998). A History of Modern Computing. Cambridge, Massachusetts, and London: MIT Press. ISBN 0-262-53169-0. 
• Chandler, Alfred (1977). The Visible Hand: The Managerial Revolution in American Business. Cambridge, Massachusetts: Belknap Press. ISBN 0-674-94052-0. 
• Church, Alonzo (1936). «An Unsolvable Problem of Elementary Number Theory». American Journal of Mathematics. 58 (2): 345. ISSN 0002-9327. doi:10.2307/2371045. 
• Copeland, B. Jack (2004). «Colossus: Its Origins and Originators». IEEE Annals of the History of Computing. 26 (4): 38–45. doi:10.1109/MAHC.2004.26. 
• Copeland, B. Jack (ed.) (2004). The Essential Turing. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-825079-7. OCLC 156728127, 224173329, 48931664, 57434580, 57530137, 59399569. CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste (link)
• Copeland (ed.), B. Jack (2005). Alan Turing's Automatic Computing Engine. Oxford: Oxford University Press. ISBN 0-19-856593-3. OCLC 224640979, 56539230. CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: forfatterliste (link)
• Copeland, B. Jack (2006). Colossus: The secrets of Bletchley Park's code-breaking computers. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-284055-4. 
  • Hilton, Peter (2006). «Living with Fish: Breaking Tunny in the Newmanry and Testery». Colussus.  in Copeland 2006, s. 189–203
• Edwards, Paul N (1996). The closed world: computers and the politics of discourse in Cold War America. Cambridge, Massachusetts: MIT Press. ISBN 0-262-55028-8. 
• Gannon, Paul (2007) [2006]. Colossus: Bletchley Park's Greatest Secret. London: Atlantic Books. ISBN 978-1-84354-331-2. 
• Hodges, Andrew (1983). Alan Turing : the enigma. London: Burnett Books. ISBN 0-04-510060-8. 
• Hochhuth, Rolf (1988). Alan Turing: en berättelse. Symposion. ISBN 978-91-7868-109-9. 
• Leavitt, David (2007). The man who knew too much: Alan Turing and the invention of the computer. Phoenix. ISBN 978-0-7538-2200-5. 
• Levin, Janna (2006). A Madman Dreams of Turing Machines. New York: Knopf. ISBN 978-1-4000-3240-2. 
• Lewin, Ronald (1978). Ultra Goes to War: The Secret Story. Classic Military History (Classic Penguin utg.). London, England: Hutchinson & Co. ISBN 978-1-56649-231-7. 
• Lubar, Steven (1993). Infoculture. Boston, Massachusetts and New York: Houghton Mifflin. ISBN 0-395-57042-5. 
• Mahon, A.P. (1945). «The History of Hut Eight 1939–1945». UK National Archives Reference HW 25/2. Besøkt 10. desember 2009. 
• Oakley, Brian, red. (2006). The Bletchley Park War Diaries: July 1939 — August 1945 (2.6 utg.). Wynne Press. 
• O'Connell, H; Fitzgerald, M (2003). «Did Alan Turing have Asperger's syndrome?». Irish Journal of Psychological Medicine. Irish Institute of Psychological Medicine. 20: 28–31. ISSN 0790-9667. 
• Mal:MacTutor Biography
• Petzold, Charles (2008). "The Annotated Turing: A Guided Tour through Alan Turing's Historic Paper on Computability and the Turing Machine". Indianapolis: Wiley Publishing. ISBN 978-0-470-22905-7
• Smith, Roger (1997). Fontana History of the Human Sciences. London: Fontana.
• Sipser, Michael (2006). Introduction to the Theory of Computation. PWS Publishing. ISBN 0-534-95097-3. 
• Weizenbaum, Joseph (1976). Computer Power and Human Reason. London: W.H. Freeman. ISBN 0-7167-0463-3
• Turing, A. M. (1937). «On Computable Numbers, with an Application to the Entscheidungsproblem» (PDF). Proceedings of the London Mathematical Society. 2. 42. s. 230–65. doi:10.1112/plms/s2-42.1.230.  og Turing, A.M. (1938). «On Computable Numbers, with an Application to the Entscheidungsproblem: A correction». Proceedings of the London Mathematical Society. 2. 43. s. 544–6. doi:10.1112/plms/s2-43.6.544. 
• Turing, Sara Stoney (1959). Alan M Turing. W Heffer.  Turing's mother, who survived him by many years, wrote this 157-page biography of her son, glorifying his life. It was published in 1959, and so could not cover his war work. Scarcely 300 copies were sold (Sara Turing to Lyn Newman, 1967, Library of St John's College, Cambridge). The six-page foreword by Lyn Irvine includes reminiscences and is more frequently quoted.
• Whitemore, Hugh; Hodges, Andrew (1988). Breaking the code. S. French.  This 1986 Hugh Whitemore play tells the story of Turing's life and death. In the original West End and Broadway runs, Derek Jacobi played Turing and he recreated the role in a 1997 television film based on the play made jointly by the BBC and WGBH, Boston. The play is published by Amber Lane Press, Oxford, ASIN: B000B7TM0Q
• Williams, Michael R. (1985) A History of Computing Technology, Englewood Cliffs, New Jersey: Prentice Hall, ISBN 0-8186-7739-2
• Yates, David M. (1997). Turing's Legacy: A history of computing at the National Physical Laboratory 1945–1995. London: London Science Museum. ISBN 0-901805-94-7. OCLC 123794619, 40624091. 

Videre lesning

• Agar, Jon, Turing and the Universal Machine, Icon, 2001.
• Cooper, S. Barry; van Leeuwen, Jan (eds), Alan Turing – His Work and Impact, New York: Elsevier, 2013, ISBN 978-0-12-386980-7
• Copeland, B. Jack (red.). «The Mind and the Computing Machine: Alan Turing and others». The Rutherford Journal. 
• Copeland, B. Jack (red.). «Alan Turing: Father of the Modern Computer». The Rutherford Journal. 
• Edward N. Zalta (ed.) (red.). Stanford Encyclopedia of Philosophy. CS1-vedlikehold: Ekstra tekst: redaktørliste (link)
• Hodges, Andrew; Sayre, David (1992). «Review: Alan Turing: the enigma». Physics Today. 37 (11): 107. Bibcode:1984PhT....37k.107H. doi:10.1063/1.2915935. 
• Gray, Paul (29. mars 1999). «Computer Scientist: Alan Turing». TIME. Arkivert fra originalen 19. januar 2011. Besøkt 28. desember 2014. 
• Gleick, James, The Information: A History, a Theory, a Flood, New York: Pantheon, 2011, ISBN 978-0-375-42372-7
• Leavitt, David, The Man Who Knew Too Much: Alan Turing and the Invention of the Computer, W. W. Norton, 2006
• Turing, Sara, Alan M. Turing, Centenary Edition, Cambridge University Press, 2012, ISBN 978-1-107-02058-0

Artikler

• Intervju med Nicholas C. Metropolis, Charles Babbage Institute, University of Minnesota.

Eksterne lenker

• (en) Offisielt nettsted
• (en) Alan Turing – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Alan Turing – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Alan Turing på Internet Movie Database
• (en) Alan Turing hos The Movie Database
• (en) Alan Turing hos The Peerage
• (en) Turings hjem i Coonoor, India
• (en) Alan Turing-året
• (en) CiE 2012
• (en) Alan Turing hos Find a Grave
• (en) Alan Turing-nettsted som blant annet inneholder en kort biografi.
• (en) AlanTuring.net – Turing-arkiv
• (en) Jones, G. James (11. desember 2001). «Alan Turing – Towards a Digital Mind: Part 1». System Toolbox. The Binary Freedom Project. Arkivert fra originalen 3. august 2007. 
• (en) Sherborne School-arkiver
• (en) Turing's avhandling om Enigma Arkivert 10. september 2011 hos Wayback Machine.
• (en) Codebreaker film, offisielt nettsted
• (en) Turing 2012

Wikiquote: Alan Turing – sitater

Wikinews: Alan Turing given posthumous pardon – relatert engelskspråklig nyhetssak